Sverige har handelsbyen Birka.

Danmark har Jellingmonumentene og siden 2023 også fem ringborger oppført av vikingkongen Harald Blåtann.

Norsk vikingtid, derimot, er foreløpig ikke å finne på UNESCOs verdensarvliste.

– Det er jo litt rart, sier arkeolog Christian Løchsen Rødsrud.

– Norge har åtte objekter på verdensarvlista, men ingenting fra vikingtid, som kanskje er det vi er mest kjent for internasjonalt.

Ble avvist for ti år siden

For ti år siden ble et felles forsøk sammen med Latvia, Danmark, Island og Tyskland avvist.

– Vi hadde ikke funnet en fortelling som bar godt nok, sier Rødsrud.

For noen år siden ledet han utgravingen av Gjellestadskipet. Nå jobber han hos Riksantikvaren med grunnlaget for en mulig verdensarvsøknad.

Og han tror de har funnet noe som kan funke.

– Vi har den største konsentrasjonen av skipsgraver på verdensbasis, sier Rødsrud.

I tillegg til det han kaller en unik historie om den norrøne tradisjonen med begravelser, er det så mye mer som følger med disse skipene, mener den erfarne arkeologen. 

– Det var med dem at de reiste ut i verden, der norrøne mennesker plutselig ble en markant maktfaktor med handel, men også det de fleste forbinder med vikingene, nemlig plyndring. Og ikke minst reiste de til Amerika. Alt henger sammen i en intrikat historie som vi mener er unik for menneskeheten.

Har valgt ut sju av 15

Litt avhengig av definisjoner av skip og funnforhold, så har Norge rundt 15 kjente gravhauger med skip fra vikingtiden.

Ut fra disse har Riksantikvarens team plukket ut sju.

– Alle disse sju er valgt fordi de styrker fortellingen på hver sin måte, sier Rødsrud.

1. Oseberghaugen

– Osebergskipet er det rikeste vikingtidsfunnet i verden, den er selvsagt, sier Rødsrud.

Det ikoniske skipet, som ble utgravd i 1904, kan ikke få status som verdensarv. Da må nemlig gjenstander være på sin opprinnelige plass. Så det er altså Oseberghaugen i Tønsberg som er med.

– Haugen er en bærer av historien om funnene og i særdeleshet om de to kvinnene som lå begravet i skipet med alle sine gjenstander, sier Rødsrud.

– De står i kontrast til den ofte mannsdominerte historiefortellingen om vikingtid.

Oseberghaugens plassering er uvanlig, ifølge arkeologene.

Av alle gravhaugene er denne lengst unna sjøen, hele 2,5 kilometer.

Selv om havet sto høyere i vikingtida, så gikk det ikke an å seile eller ro hit da heller.

– Den ligger lavt i terrenget og har en litt uspektakulær beliggenhet. Men det er en bekk der, og antagelig er det derfor de har dratt skipet opp hit, sier Rødsrud.

2. Gokstadhaugen

Gokstadhaugen ligger i Sandefjord i Vestfold.

Skipet som lå her, er det største bevarte vikingskipet i Norge. Det er 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt.

Lenge syntes arkeologene det var underlig at en høvding var begravet akkurat her, med så få andre kjente fornminner i nærheten.

Men i 2011 ble det kjørt georadar på området.

Året etter gravde arkeologene ut en handels- og produksjonsplass. Her kunne eliten blant annet handle med eksklusive varer fra Østen.

– Det ga en helt ny forståelse for hvorfor høvdingen var begravet der. Han ble gravlagt på den tiden da handelsplassen var i bruk, og det er sannsynlig at han kontrollerte virksomheten på stedet mens han levde, sier Rødsrud.

3. Borrehaugene

– Dette er en helt unik kontekst, sier Rødsrud.

– Alle som drar til Borre og går i den nasjonalparken, blir slått i bakken av de monumentale haugene.

I Borreparken i Horten i Vestfold er det sju store gravhauger, en gravrøys med skipsform og rundt 30 mindre gravhauger og røyser.

De store haugene er mellom 34 og 54 meter i diameter og opptil sju meter høye.

Borreskipet var det første vikingskipet som ble gravd ut, i 1852. Alt treverket var borte, men dokumentasjonen av det som var igjen og antallet nagler som ble funnet, tyder på at skipet hadde vært over 17 meter langt.

Det er ikke noe igjen av haugen som dette skipet lå i.

Georadar har avslørt at det ligger et Borre-skip nummer to i bakken.

4. Myklebusthaugen

Midt i sentrum av Nordfjordeid i Vestland ligger Myklebusthaugen.

– Dette er også en helt eksepsjonell haug, sier Rødsrud.

Den er dessuten det eneste eksempelet i Norge på en brannbegravelse – altså en kremasjon.

– Alle de andre skipsgravhaugene som er undersøkt, inneholdt hele skip. Men går vi til sagalitteraturen og de historiske kildene, så synes det som om kremasjon av skip var den vanligste begravelsesformen, forteller Rødsrud.

Arkeologene var usikre på hvor mye som var igjen av den opprinnelige haugen.

Derfor ble det utført en mindre utgraving her i fjor sommer.

– Anders Lorange, som gravde her i 1873, hadde gravd seg inn i midten, men alt rundt er bevart. Her er det mange gjenstander igjen og mye urørt, sier Rødsrud.

5. Herlaugshaugen

Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag er blant de største gravhaugene i Norge.

Den er 65 meter lang og var 12 meter høy.

– Den er helt spektakulær, sier Rødsrud.

– Men det var knyttet stor usikkerhet til den, forteller han.

Det ble gravd i denne haugen allerede på 1700-tallet.

– Det var et militærkompani som gravde her. De fant bjelkelag, masse nagler og to skjeletter, det ene sittende med et sverd plassert i nærheten av den døde, forteller arkeologen.

Gjenstandene og skjelettene er beskrevet i reisebeskrivelser fra franskmenn og engelskmenn, men er for lengst forsvunnet. En kjele som ble funnet her, skal ha blitt smeltet om til skospenner.

I 2015 ble det kjørt georadar på haugen.

Undersøkelsen viste ikke noe skip, men haugen var en menneskeskapt konstruksjon.

En prøveundersøkelse i 2023 viste at rester av alle de samme lagene som løytnantene på 1700-tallet beskrev, fremdeles ligger intakt i haugresten. Det ble også funnet nagler.

– Da ble vi sikre på at det faktisk var et skip her, og dateringene antyder at begravelsen kan ha funnet sted omkring 700 etter Kristus. Det er i så fall den eldste skipsgraven vi har, sier Rødsrud.

6. Gjellestadskipet

Gjellestadskipet ble en verdenssensasjon da det ble oppdaget med georadarundersøkelser på et jorde utenfor Halden i 2018.

I 2020-21 ble skipet gravd ut, den første skipsgraven som ble undersøkt i Norge på 100 år.

– Gjellestad er en spydspiss i dette arbeidet, fordi den har dette veldig godt bevarte skipsavtrykket som fortsatt ligger tydelig bevart i jorda, sier Rødsrud, som altså ledet utgravingen av skipet.

Men hvor lenge avtrykket ligger der, er usikkert. 

Her, under gresset, ligger skipsavtrykket.

Arkeologene har fått måleinstrumenter på plass for å overvåke fukt og tørke i jorda.

Hvis ikke restene blir bevart snart, er det ikke mer igjen å vise frem.

Avtrykket trenger et vernebygg og gjerne også et besøkssenter, mener arkeologene.

– Får vi bygget et senter her, så vil det tilgjengeliggjøre det best bevarte avtrykket av et vikingskip vi har, på sitt opprinnelige sted, sier Rødsrud.

Arkeologene har dessuten funnet spor etter langhus, andre bygninger og flere graver i området rundt Gjellestadskipet.

7. Storhaug

Storhaug er kanskje den haugen som trenger mest stell for å få fortalt sin historie.

På et tidspunkt ble det nemlig bygget en låve her, og rester etter denne står fortsatt midt i haugen.

– De låverestene som står igjen, må fjernes. Folk vil lure på om det er det som er verdensarven, sier Rødsrud.

Sperrebåndene på bildet viser omtrent hvordan skipet i graven var plassert.

Men Storhaug har unike verdier, ifølge arkeolog Rødsrud. 

Den er den eneste av disse haugene som ikke er blitt plyndret. Det betyr at det ble funnet helt unike gjenstander her – blant annet en gullhalsring og et komplett spillebrikkesett.

Med sin plassering på Karmøy i Rogaland, forteller haugen dessuten en større historie.

– Dette er ikke bare haugsymbolikk. Storhaug og Karmøy er også historien om Norvegen, den viktigste ferdselsåra med skip langs leia her, sier Rødsrud.

– Karmøy er også en helhet, ikke bare Storhaug. Sammen med Salhushaugen og Grønhaug utgjør den et viktig miljø, med orientering langs seilingsleia og siktlinjer til Karmøy og kongsgården på Avaldsnes.

Kanskje, kanskje

Først i desember kommer en anbefaling fra Riksantikvaren om å oppføre haugene på en såkalt tentativ liste – en oversikt over områder og kulturminner som et land mener bør på verdensarvlista – eller ikke.

Etter det må regjeringen bestemme om den faktisk skal nominere de sju gravhaugene til verdensarvstatus.

I så fall bør det kanskje stelles litt pent med Storhaug, og det bør kanskje gjøres noe for å bevare avtrykket fra Gjellestadskipet, mener Rødsrud.

– En eventuell nominasjonsprosess kan fort ta fem år, sier arkeologen.

– Vi har begynt prosessen, og vi synes vi har flotte objekter som forteller en god historie. Vi mener den er unik og en bærer av det UNESCO kaller fremragende universelle verdier.

--

Foto: 
Oseberghaugen: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Gokstadhaugen profil: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Gokstadhaugen oversikt: Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune
Borrehaugene: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Myklebust oversikt: Foto: Universitetet i Bergen
Myklebust utgravingsbilde: Jan Magnus Weiberg-Aurdal, Riksantikvaren
Herlaugshaugen oversikt: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Herlaugshaugen profil: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Gjellestadskipet: Christian Løchsen Rødsrud, Kulturhistorisk museum i Oslo
Måleinstrumenter ved Gjellestadskipet: Jan Magnus Weiberg-Aurdal, Riksantikvaren
Storhaug: Theo Gil, Arkeologisk museum, UiS

LES OGSÅ

I nær 100 år har ormen fra Osebergskipet ligget skjult på et lager

Her ble en vikingkvinne begravet med hunden sin

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev