Forskere har funnet et ekte monster i dypet av Sognefjorden. – En sensasjon
Et forsiktig lite dyr er i ferd med å gjøre noe så uhyre sjeldent som å omdanne seg selv til et kjøttgravende og blodsugende monster. – Dette er ikke hyggelige greier, sier professor.
Nede i verdens nest dypeste fjord skjer det noe merkelig.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
I den nye skrekkfilmen «Kraken» får vi møte marinbiolog Johanne Berge.
Hun lokker ufrivillig opp et blekksprutlignende sjømonster fra dypet av fjorden.
Henrik Glenner er en ekte marinbiolog ved Universitetet i Bergen. Det er han som de siste årene har stått i spissen for forskningen på det ekte monsteret i dypet av Sognefjorden.(Foto: UiB)
En høyst spesiell organisme
– Det er en høyst spesiell organisme, sier Henrik Glenner til forskning.no om monsteret han og kollegene har oppdaget.
– Det handler om at én livsform er i ferd med å bli til en helt annen livsform.
Biologiske sprang som dette må ha skjedd noen ganger opp gjennom jordas lange historie. Men professoren er usikker på om biologer har vært vitne til noe lignende tidligere.
Nå skjer det altså dypt nede i Sognefjorden.
– Vi snakker om en slags levende «missing link». Noe som plutselig er i ferd med å oppstå, sier Glenner.
Skrekkfilmen «Kraken» tar utgangspunkt i at vi vet lite om hva som skjuler seg nede i dypet i Sognefjorden.(Bilde: Nordisk Film Production)
Unik hendelse som vi bør følge med på
Fra fossiler etter dyr som levde for veldig lenge siden, vet Glenner og kollegene hans at overganger som dette – hvor en livsform går over til å bli en annen – er noe som går veldig raskt.
Derfor er det så unikt når marinbiologen i Bergen og kollegene hans nå kan følge med, akkurat mens det skjer.
– Det er vanskelig å ikke tenke på pandemien for noen år siden, sier Glenner.
– Da var det et virus som plutselig endret seg kraftig. Det ble til et annet slags virus, med store konsekvenser for oss mennesker.
Hva i all verden er det biologien holder på med nede i dypet av Sognefjorden? Konsekvensene er dramatiske for denne karen – og antakelig svært smertefulle.(Foto fra Benny K K Chan m.fl, 2021)
Spiser seg inn i hai
Svarthå er en ganske liten hai.
Den lever langt nede i mørket i fjorden.
Fordi folk så sjelden ser denne haien, er det lett å tro at det ikke finnes så mange av den i Sognefjorden. Men svarthå kan forekomme i store mengder dypt i fjorden.
Annonse
Det helt utrolige er at monsteret kommer fra den lille søte ruren som du ganske sikkert har sett sittende fast i fjæresteinene. Her rur (Semibalanus balanoides) slik vi er vant til å se dem langs kysten i Norge.(Foto: Auguste Le Roux/Wikimedia)
Anelasma squalicola er det latinske navnet forskerne har gitt monsteret som nå fester seg til ryggen på disse haiene. Et monster som spiser seg inn i haien og suger blod ut av den.
Parasittisk hai-rur er et norsk navn som kanskje kan brukes på dyret.
I Sognefjorden – på mellom 100 og 1000 meters dyp – er stilken som ruren bruker for å holde seg fast til en stein i fjæra eller til skroget på en båt, blitt til et helt annet slags organ.
Med dette nye organet borer dyret seg ned i kjøttet på den stakkars haien. Gjennom stilken suger den blod ut av dyret.
Analesma har gått fra å være et dyr som filtrerer vann med små børster i strandkanten, til å bli en ny organisme som lever av å suge blod. Den bor ikke lenger inne i et skall for å beskytte seg. I stedet har den utviklet et nytt organ som kan se ut som en gul løk. Under dette organet går det sugestilker ned i haikjøttet.(Foto: David John Rees et al.)
Hvorfor i Sognefjorden?
På hvaler, skilpadder og maneter kan det ofte vokse rur.
Men hos disse dyrene lever ruren et helt vanlig rur-liv.
Den har vakre børster som den vifter rytmisk med for forsiktig å fange mat fra vannet som passerer forbi.
Hvorfor det nettopp er i Sognefjorden i Norge at det lille krepsdyret nå er i ferd med å omdanne seg til en utbredt monsterskapning, er et mysterium.
At fjorden er så dyp og at det bor så mange haier nede i dypet, kan være en del av forklaringen.
Vil den dø ut?
– Det er veldig sjelden at vi finner Analesma andre steder enn i Sognefjorden, forteller Henrik Glenner. Han har selv vært med på å skrive en forskningsartikkel om et funn gjort på en hai ved Grønland.
Annonse
I ti år nå har Glenner og kolleger kunnet samle data fra Sognefjorden om Analesma.
– Jeg ser to muligheter for denne nye livsformen framover, sier marinbiologen til forskning.no.
– Enten så dør den ut. Da ender den opp som et mislykket forsøk fra naturens side på å skape noe helt nytt.
– Eller så blir den en suksess.
Blir den det siste, så vil ikke marinbiologen i Bergen se bort fra at det lille søte dyret fra fjæresteinene – som nå er i ferd med å bli en fullblods parasitt – kan spre seg fra Sognefjorden og over på haier rundt i alle verdenshavene.
Det blir ikke hyggelig for haiene.
Et dyr som har sluppet unna noe lignende i 400 millioner år.
– Egentlig en sensasjon
– Uansett hva som skjer, så har jeg og kollegene mine fått lov til å være vitne til noe forskere ikke kan fortelle om fra noe annet sted i verden.
– Jeg må jo få lov til å si at dette egentlig er en sensasjon, avslutter marinbiologen i Bergen.
