Spesialistutdanningen for psykologer bestemmer hva slags kompetanse psykologer i norske kommuner og sykehus kan få. 

Dette er igjen avgjørende for hvor godt og effektivt tilbudet til pasientene blir.

Så hvem kan best sørge for at utdanningene som tilbys, ivaretar pasientenes og helsetjenestenes behov? 

I dag bestemmer Norsk psykologforening hvilke spesialistutdanninger psykologer i Norge kan velge mellom og hva de skal inneholde. Men Psykologforeningen er også en fagforening for psykologer, med rundt 12.000 medlemmer.

I en nylig utredning konkluderte Helsedirektoratet med at de ønsker å overta ansvaret for utdanningen av psykologspesialister i Norge. 

Dagens ordning utdanner ikke de spesialistene som arbeidsgiverne trenger, mener de. 

Nå får de støtte for at staten – ikke en fagforening – bør bestemme over utdanningen. 

 – Ivaretar behovene til foreningens medlemmer

Helsedirektoratets utredning konkluderer med at en offentlig styrt utdanning trolig bedre kan ivareta behovene til pasienter, helsetjenesten og befolkningen.

Dette er psykologspesialist Nils Martin Jondalen enig i.

– Mitt inntrykk er at dagens spesialiteter ivaretar behovene til foreningens medlemmer. Det gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud til pasientene.

– Om de også ivaretar behovene til samfunnet, pasientene og tjenestene, er jeg mer usikker på, sier han til forskning.no. 

Norsk psykologforening ser det ikke slik. 

Psykologforeningen: Møter samfunnets behov

I dag kan psykologer som vil videreutdanne seg i en spesialitet, velge mellom 12 ulike spesialiteter, som voksenpsykologi eller arbeidspsykologi. 

Ifølge Jondalen har arbeidsgiver og helsetjenestene liten mulighet til å påvirke hvilke spesialiteter som skal tilbys. 

Hanne Indregard Lind, president i Norsk psykologforening, mener likevel at antallet spesialiteter og innholdet i dem er utviklet med tanke på samfunnets behov.

Psykologer i spesialisthelsetjenesten jobber hovedsakelig i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i kommunen, på barne- og familievernkontorene, PP-tjenesten og på Nav-kontorene, sier Lind til forskning.no. 

– Disse tjenestenes behov for kompetanse er grunnlaget for de 12 spesialitetene som i dag er etablert, sier hun.

Men velger psykologene de utdanningene som arbeidsgiverne trenger? 

– Psykologenes egne ønsker samsvarer ikke med arbeidsgivers behov, sier psykologspesialist Nils Martin Jondalen.

– Resultatet er at det utdannes spesialister innenfor spesialiteter som arbeidsgiverne ikke nødvendigvis har bruk for, mener Jondalen. 

Helsedirektoratet bekrefter at psykologer ser ut til å velge spesialiteter som det ikke er så stor bruk for i kommunene. 

– Arbeidsgiver er lite involvert

– I utredningsarbeidet er det kommet fram at dette kan være tilfelle, sier Helen Brandstorp, direktør for divisjon kommunale helsetjenester og beredskap i Helsedirektoratet, til forskning.no.

– Utredningen peker på at kommuner som arbeidsgivere er lite involvert i valg av spesialitet og i tilrettelegging for gjennomføringen av spesialistutdanningen. 

Kampen om arbeidskraft kan også begrense kommuners styringsevne, ifølge Brandstorp.

– Støtter endring

Forskning.no har spurt flere regionale helseforetak om de ønsker seg en forandring i organiseringen av spesialistutdanningen. Vi fikk svar fra Helse Vest RHF:

– Vi støtter denne endringen, sier fagdirektør Bjørn Egil Vikse.

– Vi mener det vil gi bedre grunnlag for at spesialistutdanningen dekker tjenestens behov og også at helsetjenesten tar større ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av de individuelle utdanningsløpene, sier han.

– Færre spesialiteter gir dårligere tilbud

Norsk psykologforening mener at eventuelle utfordringer kan løses enklere innenfor dagens system. 

De mener et av problemene med Helsedirektoratets forslag er at antallet spesialiteter kan bli redusert. 

– Det foreslås å etablere en helt ny spesialistutdanning med en kraftig reduksjon i antall spesialiteter. Færre spesialiteter vil føre til mindre bredde og et dårligere pasienttilbud, sier Lind.

– Vi mener for eksempel at et rusbehandlingstilbud uten russpesialister og nedleggelse av nevropsykologispesialiteten ikke tjener samfunnets behov.

Nevner ingen kraftig reduksjon

Rapporten åpner for å justere antall spesialiteter, men har ikke konkludert med hvor mange det bør være. Noen kraftig reduksjon er ikke nevnt. 

«Jo flere spesialiteter, jo mer ressurser går med til vedlikehold av spesialistutdanningen», skriver Helsedirektoratet. 

I et eksempel antyder direktoratet at en 10 prosents reduksjon av denne arbeidsmengden kunne spare rundt 12 millioner i året. 

Smale spesialiteter

– Jeg mener Psykologforeningen må gå i en konstruktiv dialog med myndighetene om dette, for å diskutere hvilken spesialitetsstruktur som vil være mest hensiktsmessig i fremtiden, sier Jondalen. 

– For smale spesialiteter kan snevre inn hva den enkelte psykologspesialisten har kompetanse til å jobbe med, sier han.

– Det er ikke heldig i en tid der knapphet på arbeidskraft i samfunnet generelt gjør at det må være større rom for fleksibilitet i oppgaveløsingen. 

– Vil innebære en langt større ressursbruk

Lind i Norsk psykologforening er overrasket over at Helsedirektoratet anbefaler en offentlig spesialistutdanning basert på utredningen.

– Konklusjonen henger ikke sammen med arbeidsgruppas egen vurdering i samme rapport, sier hun. 

Der står det at «det er vesentlig usikkerhet om en myndighet og offentlig tjenestestyrt modell vil bedre spesialistenes kompetanse, og hvorvidt det medfører riktigere ressursbruk sammenlignet med i dag».

En offentlig ordning vil gjøre at myndighetene må bruke langt mer ressurser enn i dagens system, mener Lind.

I dag jobber rundt 100 av Norsk psykologforenings medlemmer frivillig med å utforme, oppdatere og forvalte spesialistutdanningen.

Rapporten antyder likevel at nytten av en offentlig ordning vil overstige eventuelle kostnader, fordi utdanningen kan tilpasses bedre til tjenestenes og pasientenes behov. 

 Ivaretar pasientsikkerhet

Jondalen står fast ved at ansvaret for spesialistutdanningene bør ligge hos det offentlige og de folkevalgte. 

– Jeg mener det er både viktig og riktig at Psykologforeningen får en plass ved bordet som faglig premissleverandør, sier Jondalen. 

– Samtidig er det helt avgjørende at det er myndighetene og lovgiver som vedtar rammene for utdanningen og godkjenningsordningen. Slik får vi større trygghet for at ordningen ivaretar pasientsikkerhet og rettssikkerhet.

LES OGSÅ

Helsedirektoratet vil frata Psykolog­foreningen spesialist­utdanningen

– Som å sette bukken til havre­sekken

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev