Religion: – Dette er ikke noe barnehagene kan velge vekk
– Men alle er så redde for å trå hverandre på tærne, at det blir ingenting igjen, sier forsker.
Barn bør få uttrykke hele sin identitet, også sin tro, i barnehagen, mener forsker. I dag er religion ofte usynlig i barnehagene.(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Tenk deg at
du er et barn fra en sterkt troende familie. Hver uke er du i kirken eller
moskeen. Jesus og Gud eller Muhammed og Allah er viktige for deg. Religionen er en stor del av livet ditt.
Så går du i barnehagen. Der er det helt stille. Det som opptar alle rundt deg
hjemme, finnes ikke.
Guro Lovise Bjørnevik ved Høgskulen i Volda forsker
på religion og religiøse minoriteter i barnehagen.
– Mange barnehager løfter gjerne fram andre lands
kulturer og tradisjoner, men religion er utfordrende for de fleste, sier hun.
Bjørnevik har
intervjuet pedagoger i offentlige og private barnehager. Og hun har snakket med
foreldre som blant annet er muslimer, katolikker, pinsevenner og hinduer.
Hva vil det si å være nøytral?
Pedagogene
forteller at de ønsker å være nøytrale.
– Det
er ikke alltid tydelig hva de legger i å være nøytral. De sier gjerne at det
ikke må være for spesielt eller voldsomt, forteller Bjørnevik.
Hun mener at vi ofte er blinde for at selv har massevis av norske verdier.
Norge er et
livssynsåpent samfunn med klare skiller mellom stat og religion. Likevel lever
vi etter den kristne kalenderen med fridager og høytider.
– Hvis
jeg kom utenfra, ville jeg nok trodd at Norge er et kristent land, sier
Bjørnevik.
Vi har tatt bort troen fra kristendommen, men har beholdt tradisjonene og fått en sekulær form for kristendom.
Når andre religioner blir markert i barnehagen, skjer det på samme måte. Det religiøse blir ofte tatt ut av religionen, ifølge Bjørnevik.
Guro Lovise Bjørnevik forsker på religion i barnehagen ved Høgskulen i Volda.(Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)
Krevende å jobbe med religion
Ragnhild
Laird Iversen på OsloMet forsker også på barn og religion i barnehagen.
– Flere studier har vist at barnehagene
nedprioriterer å jobbe med minoritetsreligionene. Og mange synes det er
krevende å jobbe med de religiøse sidene av kristne høytider, som jul og påske,
sier Iversen.
Det er flere ting som er vanskelig å navigere. Korsfestelsen
av Jesus, for eksempel. Eller barn som hører om helvete hjemme og er redde for
å gjøre noe galt. Eller når det er uenighet i trosspørsmål.
– De ansatte er varsomme i hvordan de
snakker om hva som er sant og ikke. De ønsker ikke lojalitetskonflikt mellom
hjem og barnehage. Men åndsfrihet er en av verdiene i barnehagen, og barna skal
få trening i å møte ulike livssyn, sier Iversen.
Annonse
Redsel for å gjøre noe feil, gjør at mange ansatte ikke tør å jobbe med religion.
– Da går de glipp av mange muligheter til fine
samtaler og til å bli kjent med barna og foreldrene, sier Iversen.
Ragnhild Laird Iversen er førsteamanuensis på Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.(Foto: USN.no)
Allergisk mot svinekjøtt?
Mangfold
feires i barnehagene, med nasjonale uker, musikk og mat.
Religiøst
mangfold er derimot ofte usynlig. Mat er et område det dukker
fram.
I en av
barnehagene Guro Bjørnevik observerte, hang det liste med allergier på kjøleskapet.
Der sto det svin for et av barna.
– Jeg
spurte og fikk svaret at det var en muslim. De syntes det var lettere å
behandle og snakke om dette som en allergi. Andre barnehager velger å kjøre
helt kjøttfritt for å ta vare på alle spiseregler.
Hun mener
barn takler denne type ulikheter helt fint.
– Å
snakke om religion og tro med barn kan gjøres veldig enkelt. De kan for
eksempel snakke om salamipølse og hvorfor noen ikke spiser den, sier Bjørnevik.
Ragnhild Laird Iversen intervjuet 30 barnehagebarn om religiøse praksiser. Hun
spurte blant annet om hva de visste om halal, den muslimske spiseregelen.
Ingen av barna forklarte halal med religion,
heller ikke barn med muslimsk bakgrunn. Noen trodde det var allergi. Noen mente
det var mat som barn fra andre land spiste eller mat for barn med
mørk hud.
– Dette viser at når barn ikke får hjelp til å forstå hva matreglene
handler om, så lager de seg sine egne, feilaktige teorier. Det kan skape
utenforskap, sier hun.
I noen av barnehagene Guro Bjørnevik besøkte, var det mange
minoritetsbarn. De var mer vant til å snakke om religiøst mangfold.
I andre
barnehager måtte foreldrene selv sette krav eller ta initiativ til å markere islamsk
id eller hinduistisk divali.
– De
ønsker at barna deres skal bli anerkjent for det de er, og at de ikke må skrelle
av seg noen lag for å passe inn, sier Bjørnevik.
Hun snakket med en pedagog som også var minoritetsmor, som hadde funnet balansen.
– Hun sa at i Norge er det fint å være unik, bare du ikke er for unik, forteller Bjørnevik.
Det er heller ikke enkelt for foreldre som er troende kristne. Bjørnevik intervjuet en mor som var fra en pinsemenighet.
– For henne var jula en stor religiøs feiring. I barnehagene er ofte det kristne tatt bort fra jula og bare tradisjonen som står igjen. Det ble rart for denne moren, sier Bjørnevik.
Mangfold
vs religion
I rammeplanen
for barnehagene står det at barna skal lære om kristne og humanistiske verdier og om religioner og livssyn som finnes blant barna.
– Religion skal synliggjøres. Dette er ikke noe barnehagene kan velge vekk. Men alle er så redde for å trå hverandre på tærne, at det blir ingenting igjen, sier Bjørnevik.
Ifølge Ragnhild Laird Iversen er den norske rammeplanen tydeligere på religion enn i de andre nordiske landene.
Annonse
– Det er
foreldrenes rett og ansvar å oppdra barn i henhold til eget livssyn, men
barnehagene har en plikt til å speile barnas ulike bakgrunner, sier hun.
Noen foreldre er bekymret for at barna deres skal føle seg annerledes. Kanskje har de selv dårlige erfaringer fra skole og barnehage.
– Derfor er det viktig å få fram at dette ikke bare handler om enkeltbarn, men at innsikt i ulike livssyn gir noe til barnegruppa som helhet, sier Iversen.
– Barn med en religiøs bakgrunn får bekreftelse på
egen identitet og får oppleve at de kan noe aller best. Og de andre barna lærer
at det er ulike måter å tenke og leve på.
Lav list
Lista kan
legges ganske lavt. Både Bjørnevik og Iversen underviser barnehagelærerstudenter i hvordan de
kan ta opp ulike religioner.
– De
trenger ikke være eksperter på alle religioner og livssyn, men heller fokusere
på godt foreldresamarbeid, og spørre foreldrene om hva de pleier å fortelle
sine barn, sier Bjørnevik.
Når det er
ramadan, kan barna tegne måne og stjerner. Og så kan det kobles til historier
om hva som skjer i ramadan og hvorfor man har det.
Iversen gir studentene i oppgave å markere ulike høytider når de er ute
i praksis. Det blir tatt godt imot av de ansatte.
– Selv om mange barnehager jobber godt med
religion, er det mange ansatte som kjenner på at de ikke kan nok eller er
trygge nok, sier Iversen.
Begge forskerne er opptatt av at det er store forskjeller mellom barnehagene og at de ansatte har en presset hverdag.
– Dette handler ikke om vond vilje. Det er ofte altfor lite bemanning, og ting skjer hele tiden. Derfor bør religiøst
mangfold inn i årsplanene. Har de ikke planer, forsvinner det når alt koker, sier
Bjørnevik.
