I 2004 fikk historieprofessor Hilde Henriksen Waage i oppdrag å evaluere Norges rolle i fredsprosessen mellom Israel og Palestina. Det innbar et dypdykk i Utenriksdepartementets arkiver.

Det var da hun oppdaget at det manglet dokumenter.

– Det fantes ikke ett eneste papir i noen som helst mappe fra januar til september 1993, sier hun til forskning.no.

Nå etterspør flere av partiene på Stortinget gransking av det som blir kalt Terje Rød-Larsens privatarkiv fra Oslo-avtalen. Det melder NRK.

Kan noen av disse dokumentene dukke opp i riksarkivet i Jerusalem?

Det er Waage sikker på. 

Saken ble først omtalt i Dag og Tid. 

Riksarkivaren reagerte

På slutten av 1990-tallet reagerte lederen av Riksarkivet, John Herstad, på at det manglet sentrale dokumenter fra den hemmelige Oslo-prosessen.

Dette var en prosess som førte til de første direkte samtalene mellom Israel og Palestine Liberation Organization (PLO). Tanken var å bygge tillit mellom partene, som på sikt kunne føre til en fredsplan.

Norge hadde rollen som en hemmelig tilrettelegger mellom partene. 

Det var den tidligere forskeren Terje Rød-Larsen, diplomaten Mona Juul og utenriksminister Johan Jørgen Holst som tok initiativet til disse samtalene.

Nå har Mona Juul og Terje Rød-Larsen status som siktede for henholdsvis korrupsjon og medvirkning til korrupsjon i kjølvannet av at store mengder av Epstein-dokumentene er frigitt. 

Riksarkivaren fikk et «arrogant svar»

Ivar Fonnes var leder av Arkivverket og Riksarkivet fra 2006 til 2014.

Han forteller til forskning.no at da han overtok denne jobben, hadde hans forgjenger, John Herstad, allerede etterlyst dokumentene fra disse samtalene.

Poenget til Herstad var at de dokumenterte statens diplomati og derfor skulle arkiveres.

– Herstad hadde henvendt seg til Terje Rød-Larsen og fikk et svar, et litt arrogant kan man vel si, om at han når tiden var inne ville overlate papirene sine til en seriøs, utenlandsk institusjon. Vi ble vel ikke oppfattet som denne seriøse institusjonen, sier Fonnes.

Har forsøkt å få tak i dem

Noen år senere, etter at Fonnes hadde blitt leder av Riksarkivet, spurte han mer uformelt UD om å få disse papirene.

– Etter en tid fikk jeg svar om at de ikke fant noe.

Til NRK forteller pressetalsperson Ane Jørum i Utenriksdepartementet at UD har gjort flere forsøk på å få dokumentene overført til departementets arkiv. Men at de ikke har lykkes.

– At historiske dokumenter som burde vært i statens arkiver ikke er der, er beklagelig, skriver hun i en e-post til NRK.

Noen burde hatt ansvar for å arkivere

Forskning.no spør Fonnes om dette er papirer som burde vært i Riksarkivet.

– De skulle i hvert fall vært i UDs arkiv dersom det var offisielle brev. Men jeg vet ikke hva som finnes av referater og notater underveis. Prosessen var jo svært hemmelig. Men noen burde hatt ansvar for å dokumentere den og sørge for at materialet ble tatt vare på. Dokumentene kan graderes og likevel arkiveres, sier Fonnes.

– Det er helt normalt at noen av papirene har havnet i Israel, mener Fonnes.

– Hvis en norsk utenriksminister sender et brev til Israel, mottas det av israelske myndigheter og blir et israelsk arkivdokument. Feilen er i så fall at det ikke ble lagret kopi i norsk UD. Ingen ser ut til å ha hatt ansvar for det.

Epsteins interesse for Norge kan handle om dette

– Kan det være bevisst at man ikke har dokumentert denne prosessen?

– Det kan man jo lure på, men det blir en spekulasjon, sier han.

Han tror at Epsteins interesse for Rød-Larsen og Juul kan ha sammenheng med rollen de hadde i Oslo-prosessen og at de ble berømte av den grunnen.

 – Men utover det vil jeg ikke spekulere i noen sammenheng, sier han.

Hva vil dokumentene avsløre?

Det var i november i 2022 at Waage besøkte riksarkivet i Jerusalem og en av de ansatte fortalte henne at Israel var på vei til å frigi sine egne dokumenter fra fredsprosessen.

– Der lå det allerede et fem siders håndskrevet notat fra Johan Jørgen Holst, gradert strengt fortrolig og med brevhode til Det kongelige norske utenriksdepartement, forteller Waage.

Så langt har det israelske arkivet bare publisert åtte dokumentene blant de forsvunne dokumentene, ifølge henne.

Waage tror resten av dokumentene vil avsløre hvilken rolle Norge spilte i fredsprosessen.

Odd Karsten Tveit har sett dokumentene

Det er ikke sånn at ingen har sett de forsvunne dokumentene. De har dukket opp i bøker, teater og filmer.

Blant annet i form av sitater i bøker som den tidligere israelske utenriksministeren Shimon Peres har skrevet.

Det kommer frem i en vitenskapelig artikkel i Historisk tidsskrift Waage selv har skrevet om Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten.

I tillegg har journalist og forfatter Odd Karsten Tveit brukt dem i boken Krig og diplomati fra 2005.

Hva er levert til Riksarkivet?

Waage tror Tveit har fått se dokumentene av Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Forskning.no spør derfor Tveit direkte om det.

 – Det er sant at jeg i boken Krig og diplomati siterte fra dokumenter som manglet i UDs arkiver. Som forfatter og journalist er 1. bud å beskytte sine kilder. Derfor har jeg aldri fortalt hvordan jeg fikk sett dokumentene, skriver Tveit i en e-post til forskning.no.

Tveit skriver til forskning.no at han har levert dokumentene til Riksarkivet. 

Når forskning.no tar kontakt med Nasjonalarkivet (tidligere Riksarkivet) får vi beskjed om at de har mottatt en kildeliste for boken Krig og diplomati i 2005 og De skyldige i 2015. I tillegg fikk de kopier av notater fra forhandlingene, samt flere brev mellom daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst og Shimon Perez og utenriksministeren og Yasir Arafat.

Disse dokumentene ligger nå åpent tilgjengelig i Nasjonalarkivet.

Det dette arkivet og disse kildene ikke inneholder, er origialdokumentene. De inneholder heller ikke opplysninger om hvor eller fra hvem Tveit har fått dette materialet eller hvor originaldokumentene befinner seg, skriver Nasjonalarkivet i en e-post til forskning.no. 

Grunnen til at de er borte

Waage mener det er en grunn til at dokumentene er borte fra UDs arkiver.

– De kommer til å vise at Norge var nyttig løpegutt for Israel.

– Av enkelte dokumenter går det frem at Mona Juul og Terje Rød-Larsen var budbringere til Israel for utenriksminister Holst, skriver Odd Karsten Tveit. 

– Det som skjedde senere, viser at Oslo-avtalene fra 1993 og 1995 først og fremst tjente Israels interesser, og at Norges rolle ikke var positiv for palestinerne, skriver han.

 Waage har prøvd å få norske medier til å skrive om disse dokumentene i 25 år.

 – Med noen få unntak har samtlige redaksjoner vært redde for å grave i nettverket, sier hun.

 – Nå er det mange som må krype til korset og legge seg flate, sier Waage.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på