Derfor er rettssaken mot Marius Borg Høiby interessant for forskere
I Oslo tingrett forsøker aktoratet og forsvarerne disse dagene å avgjøre noe som kanskje ikke lar seg avgjøre så sikkert: Sov kvinnen, eller gjorde hun ikke det?
Søvnforsker Ståle Pallesen påpeker at videoene på Marius Borg Høibys telefon bare er noen sekunder korte og tatt innenfor et relativt kort tidsrom. I tillegg har fornærmede og vitner sagt i retten at det ble konsumert alkohol i timene før hendelsene.
Dette kan ha mye å si, ifølge forskeren.(Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)
I forrige uke forklarte søvnforsker Ståle Pallesen seg i retten.
– Å bruke en sakkyndig på søvn i en voldtektssak er uvanlig, sier Solveig Laugerud, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
– Søvn har man tenkt at «alle» forstår», fordi vi alle sover. Derfor er nok terskelen høyere for å hente inn sakkyndige på dette fagområdet, mener hun.
Pallesen, som er professor ved Universitetet i Bergen, sa at videoene viste noe som var «forenelig med søvn», men at man ikke kan fastslå sikkert om kvinnen sov.
Påtalemyndigheten mener at kvinnene sov, mens Høiby bestrider dette og erkjenner derfor ikke straffskyld.
Retten må altså ta stilling til noe som vitenskapen i praksis bare kan si noe om sannsynligheten for.
Solveig Laugerud skal i et nytt prosjekt se på hvordan digitalisering av seksuell vold endrer politiets arbeid, rettspraksisen og folks holdninger.(Foto: UiO)
Alkohol gir dypere søvn
Laugerud har forsket på såkalte «sovevoldtekter». Hun har fulgt flere sentrale saker om dette som har vært oppe i norsk rett.
Hun mener at selv om søvnforskeren ikke kan gi et eksakt svar på om kvinnen sov eller ikke, så er likevel ekspertuttalelsene nyttig.
– De kan rydde unna forestillingen jeg har sett i tidligere dommer jeg har studert, som ideen om at man alltid våkner hvis et overgrep skulle skje.
Pallesen forklarte at alkohol kan gjøre at man sovner raskere, og at personer i dyp søvn kan utsettes for handlinger uten å våkne, ifølge NRK.
Uheldig begrep
Laugerud mener at begrepet «sovevoldtekt» er uheldig.
– Det kan flytte oppmerksomheten fra det sentrale spørsmålet: Var vedkommende ute av stand til å motsette seg handlingen? Særlig gjelder dette når rus er involvert og hvor fornærmede ikke nødvendigvis sov hele tiden.
Begrepet kan også villede dommerne, føre til feil vurderinger og bagatellisere denne typen voldtekter, mener hun.
– Søvn assosieres ofte med trygghet og med personer som kjenner hverandre. Det kan få handlingen til å fremstå som mindre alvorlig, selv om den utsatte er helt hjelpeløs.
Hun understreker at «sovevoldtekt» ikke er et juridisk begrep, men at det har sneket seg inn i dagligtalen vår, og etter hvert også inn i rettssalene.
Selv mener hun at begrepet «ute-av-stand-voldtekter», som retten bruker, er mye bedre.
Laugerud forsker på seksuell vold og digitalisering. Hun mener saken mot Høiby illustrerer flere nye utfordringer i voldtektssaker.
Digitale spor spiller en uvanlig stor rolle i denne saken. Politiet har funnet mange bilder og videoer skjult på Høibys telefon. Dette er viktige bevis i retten.
– Denne formen for bevis kan likevel vise seg å bli mer utfordrende å bruke enn hva man kanskje hadde forestilt seg på forhånd. De gir bare et øyeblikks innblikk i en situasjon, som kan være mer komplisert enn det de gir uttrykk for.
Hvordan dommerne tolker disse bevisene er også vanskelig å forutsi, sier Laugerud.
Endrer politiets arbeid
– Digitale spor kan ha endret hvordan politiet har jobbet med etterforskningen. Derfor er det interessant å følge med på hvordan disse bevisene muliggjør straffeforfølging og påvirker gjennomføring av rettssaken.
Digitale spor kan gjøre at en sak vokser betydelig, noe vi har sett i denne aktuelle saken, ifølge Laugerud.
– Vi får en situasjon der det er mange flere lovbrudd enn det som opprinnelig ble anmeldt, avdekkes og straffeforfølges uavhengig av hva de fornærmede selv ønsker.
– Denne saken er et godt case på hvordan teknologi faktisk forandrer og skaper endringer i politiets arbeid, mener hun.
Mer lukkede dører
Samtidig viser slike saker med mange digitale bevis, at det kan bli mye mer av rettssaken som foregår bak lukkede dører, av hensyn til de fornærmede, ifølge Laugerud.
Annonse
– Det er nok mange som i fremtiden kommer til å være bekymret for gjennomføringen av voldtektssaker hvor det foreligger bilder og video hvis hvem som helst kan komme inn og se alt.
– På den andre siden er det noen dilemmaer med at bevisvurderingene kan bli gjort utilgjengelige. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor noen saker ender med frifinnelse og andre med domfellelse.
– Kommer du til å bruke saken i forskningen din?
– Jeg hadde ikke planlagt det opprinnelig, men saken er relevant. Samtidig er det begrensninger på hvor mye materiale jeg har tilgang til fordi det er så stor pågang og vanskelig å få plass i rettssalen. Den blir derfor kanskje mest relevant som del av et større bilde, sier Laugerud.
