1.500 år gamle spyd­spisser, trestolper og gevirer smelter frem fra isen

Arkeologene er sikre på at funnet et et fangstanlegg som bidro til velstand i Vestlandsbygdene i eldre jernalder.

Gevirer med hoggmerker ble arkeologenes viktigste tegn på hva anlegget har vært brukt til.
Publisert
Draktnålen i gevir er fint laget.

Høsten 2025 har vært hektisk for en gruppe arkeologer fra Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune. De fikk varsel fra turgåeren Helge Titland om at noe uvanlig smeltet fram fra en isfonn på Aurlandsfjellet. 

Arkeolog Øystein Skår mellom bjørkestokkene. De er så godt bevart at barken fortsatt sitter på.

Arkeologene mener at dette er et 1.500 år gammelt anlegg som ble brukt til å fange reinsdyr. Tidsperioden kalles eldre jernalder.

Anlegget består av flere hundre tilhugde trestokker, som en gang dannet to gjerder. Disse gjerdene ledet reinsdyrene inn i en innhegning, som også var laget av trestokker, skriver Vestland fylkeskommune i en pressemelding.

Årer med ornamentikk: – Fortsatt et mysterium

Forseggjorte tregjenstander, pilspisser og gevir med hoggmerker forteller arkeologene om hva som har skjedd i anlegget. Det er spesielt gevirene som gjør arkeologene sikre på at det er et fangstanlegg dette dreier seg om.

Spydspisser var noe av det som dukket frem fra den smeltende isen.

– Det mest overraskende funnet er likevel en eller flere årer med sirlig ornamentikk. Hva disse har vært brukt til, og hvorfor de ble tatt med til fjells for 1.500 år siden, er fortsatt et mysterium, forteller arkeologen Øystein Skår i pressemeldingen.

– I tillegg har vi funnet en fantastisk flott utformet draktnål av gevir. Den er trolig mistet av en fangstmann i kampens hete, sier Skår.

Kan ha betydd mer enn arkeologene har trodd

Arkeologen Leif Inge Åstveit sier til NRK at det var mange rikfolk i fjordbygdene på Vestlandet på denne tiden. 

– Det gir også et innblikk i hvilken betydning reinfangsten kan ha hatt i en større samfunnsmessig sammenheng i eldre jernalder, sier Åstveit.

Dette økonomiske overskuddet må komme fra et sted, poengterer Åstveit.

– Og vi tror kanskje at villreinfangst har hatt enda større betydning enn vi har vært klar over tidligere.

Leif Inge Åstveit med en av årene funnet i fangstanlegget. Forskerne vet ikke hva disse har blitt brukt til.
En åre med tydelig mønster i treverket.

Innkapslet i isen

De har en teori om hvordan anlegget er så godt bevart.

– Kaldere temperaturer førte til at anlegget ble dekket av snø året rundt. Det var trolig ikke lenger funksjonelt eller mulig å jakte i området, sier Skår.

– Etter hvert ble anlegget innkapslet i isen. De svært godt bevarte gevirene viser at dette må ha skjedd ganske kort tid etter at anlegget ble tatt i bruk, sier Skår.

Også bresikringsprogrammet Secrets of the Ice har publisert et innlegg om funnet på sin Facebook-side. Disse arkeologene har ikke vært involvert i dette funnet av fangstanlegget. De beskriver anlegget som svært godt bevart, og funnet som unikt. 

– Problemet fremover er at ting forsvinner fordi folk tar med seg gjenstander. I tillegg vil alt av treverk raskt forvitre bort hvis mer av isen forsvinner, sier Skår. 

Nå håper han at noe av funnet etter hvert blir utstilt. Noen av gjenstandene er samlet inn og blir tatt vare på av Universitetsmuseet i Bergen. 

Fangstanlegget ble funnet på det golde Aurlandsfjellet.
Helge Titland meldte inn funnet i 2024. Arkeologene har undersøkt det nærmere i 2025.
LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS