Nylig offentliggjorte rettsdokumenter og vitneutsagn fra Jeffrey Epstein-saken beskriver hvordan den avdøde og dømte finansmannen i årevis omgikk en lang rekke kjente og mektige mennesker: Fra presidenter som Bill Clinton og Donald Trump til kongelige som kronprinsesse Mette-Marit og den britiske prins Andrew.

– Hvordan kunne så mange mennesker la seg forføre av Epstein og være likegyldige til all moral? spør en leser, Juliane, som har skrevet inn til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

Svaret kan ligge i vår grunnleggende natur som flokkdyr, ifølge Henrik Høgh-Olesen, professor i psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark. Vi lar oss fortrylle av penger og status, og vi er mestre i å se akkurat det vi ønsker å se.

– Vi er veldig opptatt av status og makt

Sosialpsykologisk forskning viser at mennesker har en sterk tendens til å rette seg etter personer med makt og høy status. Allerede på 1960-tallet viste psykologen Stanley Milgram i sine berømte lydighetseksperimenter at det gikk an å få vanlige mennesker til å utføre handlinger de selv syntes var moralsk forkastelige, hvis de trodde en autoritet forventet det.

Ifølge Henrik Høgh-Olesen spiller de samme mekanismene en rolle i virkelige maktforhold:

– Vi mennesker er sosiale dyr og hierarkiske dyr. Vi er veldig opptatt av status og makt, og vi vil gjerne assosieres med folk som er høyt plassert, fordi det gir oss tilgang til ressurser vi ellers ikke ville hatt, sier han.

Epstein var sentrum for en økonomisk elite. Dette skapte en fascinasjon der selv folk med høy status lot seg forføre, ifølge professoren.

En kongelig kunne sole seg i Epsteins rikdom, mens Epstein kunne sole seg i den kongeliges status, påpeker Høgh-Olesen.

– Penger, makt og status fortryller, konstaterer han.

Selektiv blindhet: Strutse-metoden

Når fordelene ved et vennskap er store nok, trer en psykologisk forsvarsmekanisme i kraft. Det kalles selektiv persepsjon, forklarer Høgh-Olesen.

Det betyr at vi ser det vi ønsker å se – det vi har glede og nytte av – og blir selektivt blinde for varsellampene.

Forskning viser at folk har en tendens til å rasjonalisere og bagatellisere problematisk oppførsel, spesielt når de selv kan få sosiale eller økonomiske fordeler. Dette kalles moralsk frakobling.

– Jakten på status kan være så stor at den overskygger både sunn fornuft og moral. Som en struts stikker man hodet i sanden, sier professoren.

I Epsteins tilfelle fokuserte folk på privatflyet, luksuslivet og nettverket, mens ryktene om overgrep mot unge jenter ble ignorert.

Når ingen reagerer, blir det unormale normalt

Mennesker speiler seg i hverandre, og sosialpsykologisk forskning viser at atferd raskt normaliseres hvis ingen i gruppen reagerer på problematiske handlinger. 

At Epstein var omgitt av sterke, mektige og ressurssterke mennesker, fungerte som en sosial godkjenning.

– Kan det virkelig stemme at han er et dårlig menneske når han har disse andre mektige menneskene som sine bekjente?

Denne rasjonaliseringen gjør at vi tolker andres deltakelse som aksept og normalisering av atferden, ifølge forskeren.

– Man tenker at han umulig kan ha lurt så mange mektige mennesker, eller så overbeviser man seg selv om at de negative historiene i media bare er ondsinnet sladder, forklarer Høgh-Olesen.

Det vakre er godt

Ifølge Høgh-Olesen utnyttet Epstein også en helt grunnleggende menneskelig bias, altså at vi er forutinntatte: Vi forbinder nemlig ubevisst skjønnhet med godhet. 

En metaanalyse fra 1991 viser at folk tror attraktive personer har flere positive trekk enn de mindre attraktive. Samtidig peker en studie fra 2015 på at vakre mennesker får flere jobbtilbud enn mindre attraktive.

– Når Epstein samtidig er rik og mektig, forsterkes effekten. Det gjør det mye enklere å forføre og manipulere mennesker, forklarer professoren.

Kan det skje med alle?

Betyr dette at vi alle kunne havnet i Epsteins Little Black Book hvis vi hadde hatt muligheten?

Både ja og nei. Ifølge Høgh-Olesen har vi alle et behov for status, men det er store forskjeller på hvordan personligheten og det moralske kompasset vårt er.

I personlighetspsykologien spiller egenskapen samvittighetsfullhet en avgjørende rolle. Denne egenskapen, som er en del av femfaktormodellen, er forbundet med ansvarlighet, selvkontroll og moral.

– Noen er mye mer opptatt av samvittighet og moral enn av selvoptimering og status, forklarer Høgh-Olesen.

– For dem vil mistanke om overgrep veie tyngre enn gevinsten ved å kjenne en milliardær.

En studie fra 2015 peker på at folk med høy grad av samvittighet oftere tar etiske beslutninger og ikke lar personlige fordeler overskygge moralske vurderinger.

Mens for dem som er mer opptatt av selvoptimering, er fristelsen til å lukke øynene stor.

Det er altså kombinasjonen av vår sosiale natur, trang til status og individuelle valg som avgjør hva vi gjør, ifølge Høgh-Olesen.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Forsker om Epstein-avsløringene: – Elite­personer bør være tydelige på å innrømme feil og fortelle alt de vet

Bør du egentlig lytte til magefølelsen din?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på