Mødre betaler prisen for denne foreldre-stilen, mener forsker
Det som ofte kalles intensivt foreldreskap har blitt vanlig. Nå viser en studie fra Sverige at mødre som ikke følger dette idealet, rapporterer om bedre helse.
– Det kan være at kvinnene i større grad håndterer de mest krevende sidene ved intensivt foreldreskap, som logistikk, tidsklemma og bekymringer for barnas framtid, sier forskeren Stefanie Möllborn.(Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen Meek/NTB)
Er du en forelder som hele tiden involverer deg i, underholder og stimulerer barnet ditt?
Da kvalifiserer du kanskje til det forskere kaller intensivt foreldreskap.
Begrepet er ikke nytt. Det har lenge vært diskutert i USA. Der har forskere knyttet fenomenet hovedsakelig til middel- og overklasseforeldre, som er opptatt av å gjøre alt de kan for å sikre at barna deres skal bli vellykkede.
Nå interesserer også europeiske forskere for denne måten å være foreldre på.
Står sterkt i Sverige
Svenske forskere ser at ideen om intensivt foreldreskap ikke bare er amerikansk. Den står også sterkt i Sverige.
Resultatene skiller seg likevel fra mye av det amerikanske forskere finner ut.
Forskere ved Stockholms universitet har undersøkt sammenhengen mellom intensivt foreldreskap og foreldres egenvurdert helse.
Studien brukte data fra Swedish Generation and Gender Survey. Nærmere 3.500 foreldre som bodde med barn under 19 år, deltok i undersøkelsen.
Deltakerne ble bedt om å ta stilling til flere påstander knyttet til intensivt foreldreskap. Blant annet hvor krevende det er å være foreldre, og om barn bør stå i sentrum for oppmerksomheten.
I tillegg ble de bedt om å vurdere sin egen helse fra «svært god» til «svært dårlig».
Et tydelig funn i studien er at normen om intensivt foreldreskap henger sammen med dårligere helse hos mødre, men ikke hos fedre.
Kvinner i Sverige som avviser idealet, rapporterer om klart bedre helse enn dem som forsøker å leve opp til dem.
Motsatt for fedrene
For fedre er det motsatt. Denne måten å være foreldre på ser ut til å ha en positiv effekt på deres helse og velvære.
Det ser altså ut som om det er mødrene som betaler prisen.
– Det kan være at kvinnene i større grad håndterer de mest krevende sidene ved intensivt foreldreskap, som logistikk, tidsklemma og bekymringer for barnas framtid. Fedrene kan i større grad få tilgang til de positive sidene ved dette foreldreskapet, som nærhet og emosjonell kontakt med barnet.
Annonse
Det sier en av forskerne bak studien, Stefanie Möllborn, i en pressemelding fra Stockholms universitet.
Hun mener at dagens foreldre er mer presset enn tidligere generasjoner. Foreldre blir i økende grad sett på som ansvarlig for alle sider av barnets liv - fra helse og læring til sosialt liv og atferd.
Mødre opplever press
Yvonne Severinsen, psykologspesialist og stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener funnene sier noe viktig om foreldres situasjon i dag.
– Mange mødre opplever et sterkt press om å være «på» hele tiden og gjøre alt riktig for barna sine, samtidig som de skal fungere fullt på jobb og ellers i livet. For noen kan det bli en belastning som går utover helsen.
Samtidig er det viktig å være forsiktig med tolkningen, mener hun.
– Studien bruker et ganske begrenset mål på hva «intensivt foreldreskap» er. Flere av spørsmålene overlapper med mål på foreldrestress i seg selv og fanger mest opp opplevelsen av krav og press. De positive sidene ved å engasjere seg i barna sine – som glede, nærhet og mestring – er ikke tatt med.
– Mange foreldre prøver bare å leve opp til forventningene, som har blitt veldig høye, sier Yvonne Severinsen.(Foto: Privat)
Gjør ikke noe feil
Hun synes også det er viktig å presisere at funnet ikke handler om at foreldre gjør noe «feil».
– Det handler mer om hvordan vi har organisert hverdagen og samfunnet vårt, med høye krav både i arbeidslivet og i familielivet. Mange prøver bare å leve opp til forventninger, som er blitt veldig høye.
Studien viser også sammenhenger, ikke årsak.
– Det kan være at de som har det bra, lettere tør å gå litt mot strømmen og prioritere seg selv, sier hun.
Annonse
Et spørsmål om framtidsfrykt
De svenske forskerne peker på at det er interessant at mange foreldre, selv i et land med barnehager, permisjoner og velferdsordninger, føler et sterkt ansvar for å legge til rette for at barnas fremtid blir så optimal som mulig.
I motsetning til i USA viser det seg at intensivt foreldreskap i Sverige dessuten er mer utbredt blant mødre med lav utdanning.
Stefanie Möllborn tror det er knyttet til følelsen av usikkerhet om ens barns fremtid.
– Det kan være at disse gruppene ser flere hindringer for barnas suksess og derfor føler behov for å investere mer enn foreldre med høyere utdanning. Dette er ikke spesielt overraskende, siden de ofte ikke har samme tilgang til velferdsressurser.
– Verden er farlig og konkurransepreget
Forskere ved Universitetet i Örebro i Sverige studerer også intensivt foreldreskap.
De finner ut at foreldre bruker stadig mer tid og energi på barna fordi de opplever at det er nødvendig for å gi dem en god start i livet.
– Foreldre som oppfatter verden som farlig og konkurransepreget, har lettere for å overbeskytte barna sine, sier Terese Glatz, lektor i psykologi, til Svenska Dagbladet.
Hun har også funnet at foreldres selvfølelse preges av barnas prestasjoner. Når barna lykkes, opplever foreldrene selv en sterkere følelse av å lykkes.
