Det er ikke alltid åpenbart for en som ikke er arkeolog, at en stein er noe annet enn bare en stein.

– Når vi viser fram øksene fra steinalder, er det en del av dem som mange ikke ville ha gjenkjent som en øks, sier arkeolog Silje Hårstad fra Kulturhistorisk museum.

Men noen steinbiter er helt åpenbart bearbeidet av mennesker.

Under en utgraving i Horten i Vestfold i sommer, der en skogflekk snart skal vike for sykkelvei, fant Hårstad og kollegaene halvparten av en såkalt skafthullkølle.

– Det er et av de fineste funnene herfra, sier Hårstad, som ledet utgravingen.

– Den har vært rund, litt oval og har et tydelig drillet hull i midten der det en gang var festet et skaft. Du ser veldig tydelig at den er laget av mennesker.

Slike køller kan ha vært brukt som redskaper, men de kan også ha hatt symbolsk betydning.

Drillet hull med rørknokkel

Kanskje satt noen og drillet hull i steinen nede ved vannkanten på denne boplassen. For 9.000 år siden gikk strandlinjen her oppe, omtrent 70 meter over dagens havnivå og 500 meter lenger inn i landskapet enn i dag.

– Den er pent tillaget, sier Hårstad.

Hullet er drillet inn fra hver side av steinen, slik at det er videst ytterst og smalere innover mot midten.

Kanskje brukte de en rørknokkel av hjort eller elg, som var kuttet i endene, til å drille. Med hjelp av sand og vann, og tid og tålmodighet, kom de seg gjennom steinen.

Det er uvanlig å finne hele køllehoder, forteller Hårstad. Men det finnes noen. Og de kan være vakkert utformet. Noen er formet som stjerner og dekorert med innrissinger.

– Den vi har funnet, har lette bruks- og knusespor på en side, så den har nok blitt brukt som redskap, sier Hårstad.

– Den kan ha blitt brukt til å slå et eller annet, kanskje mykgjøring av fiber, for eksempel. Det er en slags steinalderhammer.

Kom i ulike varianter

– Det er et veldig flott funn de har gjort, bekrefter Knut Andreas Bergsvik, arkeolog ved Universitetet i Bergen.

Bergsvik, som er ekspert på steinalderen, forteller at køllehodene deles inn i tre ulike typer.

Det er de mer enkle, av typen som ble funnet i Horten. Så er det de mer spesielle køllehodene som kanskje er formet som stjerner eller kors. Til slutt har arkeologene også funnet noen køllehoder laget av organisk materiale, en av hvalbein og en av tre.

– Da kan man jo lure på om det har vært en veldig vanlig gjenstandstype, men som vi ikke finner fordi alt av tre og bein er borte fra boplassene, spekulerer Bergsvik.

Kan ha vært statussymboler

Rundt 12 prosent av køllehodene er dekorert med innrissede linjer eller border, noen også med noe som ser ut som figurer.

Mange er funnet i myr eller dumpet i sjøen, noe som kan tyde på at de ble lagt der bevisst.

– De som har fantastiske former, som stjerneform, innbyr ikke til jordarbeid. De må først og fremst ha hatt en symbolsk betydning, sier Bergsvik.

– Men de har sikkert hatt mange bruksområder, avhengig av utformingen.

I et innlegg på Gjenstandsbloggen skriver arkeolog Christian Løchsen Rødsrud om de sjeldne køllene. Kanskje var de et statussymbol for særlig dyktige jegere som etablerte seg som ledere i sine samfunn.

Flere tusen funn

Men også uten funn av en sjelden skafthullkølle, så har boplassen i Horten mye å by på, ifølge Hårstad.

– Det er en av de morsomste utgravingene jeg har vært med på fra denne perioden, sier hun.

Over 5.000 funn er samlet inn og skal nå til videre analyse. Foruten økser og biten av et køllehode, er det biter av fiskekroker og andre redskaper, spor etter et hus og masse beinrester.

– Dette er en utrolig interessant plass. Det er en liten tidskapsel, sier Hårstad.

Restene etter den lille hytta, som kanskje var på rundt 10 kvadratmeter, er på plassens høyeste punkt. Her har arkeologene tatt ut prøver fra hyttegulvet for å undersøke om det kan ha ligget barkematter der.

Beinrestene er funnet nærmere strandkanten. Her var det en vik der man kunne legge til med båt.

– Kanskje de hadde en slakteplass eller en matlagingsplass her. Der har de også sittet og laget redskaper, sier arkeologen.

Her var det intens aktivitet

Analyser av de mange brente beinbitene vil gi svar på hva menneskene her jaktet på. Hva de spiste og hva slags redskaper de brukte.

På en boplass i nærheten, som er yngre enn den som ble utgravd i sommer, tyder funn på at folk spiste mest sjømat. Sjøfugler, sel, hval og annen fisk. Arkeologene er nysgjerrige på om det samme gjelder her eller om de også jaktet dyr på land.

For å datere plassen mer sikkert, kommer arkeologene til å karbondatere forkullede hasselnøtter.

Steinalderfolk var glade i hasselnøtter, forteller Hårstad.

– Vi finner nøtter på veldig mange boplasser. Det er en teori at folk tok vare på og stelte hasseltrærne så de skulle få gode avlinger, forteller hun.

Arkeologer bruker ellers ofte biter av treverk til slike karbondateringer. Men et tre kan ha vært i live i flere hundre år.

– Hasselnøtter stammer fra én sesong. De har blitt til og spist i løpet av ett år. Så de egner seg godt til datering.

Funnet av en hustuft forteller også om hvordan boplassen ble brukt.

– Alle disse funnene peker mot at her har det vært intens aktivitet i en periode, for at disse lagene med gjenstander og beinrester skal bygge seg opp. Og det at de har brukt ressurser på en solid boligkonstruksjon istedenfor å for eksempel bare sette opp et telt, sier Hårstad.

Viser endring i steinalderkulturen

Å finne 9.000 år gamle bein er sjeldent på Østlandet, forteller Knut Andreas Bergsvik fra Universitetet i Bergen. Jordsmonnet er så surt at organisk materiale forsvinner fort.

Fragmenter av fiskekroker er heller ikke hverdagskost.

– Det bekrefter inntrykket vi har av utviklingen her. Ikke lenge før denne boplassen ble tatt i bruk, var folk mer mobile. De flyttet over lengre avstander og drev ikke så mye med fiske.

Men når vi kommer frem til for 9.000 år siden, som er å regne for den midtre delen av eldre steinalder, så har det skjedd noe med kulturen, forklarer Bergsvik.

Folk bor på samme sted lenger og kommer tilbake til samme sted. Boligene blir mer solide, det blir mer fiske, og folk lager nye gjenstander.

– På den måten er dette en viktig boplass. Den har alle elementene som viser at denne teknologiske og økonomiske endringen har skjedd.

LES OGSÅ

Hvor gamle ble egentlig folk i steinalderen?

Kvinner kan ha vært bedre jegere enn menn i steinalderen, viser to nye studier

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev