Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
– Forskningen på astma må bli mer tilgjengelig og personlig
Teknologi gjør det mulig å forske på sykdom uansett hvor pasienten befinner seg. Resultatet er mer presise data og raskere resultater – til det beste for de som er syke.
Forskerne vil forsøke å fange astmapasienters hverdag – ikke i laboratoriet, men hjemme, i sanntid, med teknologi som lytter til kroppen.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Det starter i brystet. En tranghet, et host, en følelse av
at luften ikke rekker helt frem. For mange med astma er dette kroppens første
varsel: Luftveiene snevrer seg inn. Ofte skjer det som reaksjon på pollen, kald
luft, fysisk aktivitet eller virus.
I en
ny studie tar forskere i bruk digital teknologi for å gjøre astmaforskning mer
tilgjengelig, mer presis og langt mer personlig.
Forskerne vil forsøke å fange astmapasienters hverdag – ikke
i laboratoriet, men hjemme, i sanntid, med teknologi som lytter til kroppen.
Forskningsmetoden kan brukes til andre sykdommer også – men
astma er et godt eksempel nettopp på grunn av de store variasjonene hos pasientene.
Forsøk hjemme i folks stuer
Tradisjonelt foregår slike studier på sykehus eller
forskningssentre. Pasientene møter til et avtalt tidspunkt og utfører bestemte
tester. Resultatene samles deretter inn under kontrollerte forhold.
Men astma er en sykdom hvor symptomene svinger fra dag til
dag. Den påvirkes av miljøet rundt deg. Pasientene bruker medisinen sin hjemme,
ikke på et laboratorium.
Det gjør at tradisjonelle studier ikke greier å speile
sykdommens faktiske forløp i folks hverdag.
– Når målingene skjer i folks hverdag og der de faktisk bor,
får du mye mer sammenhengende data og kontekst i studien, sier Kjeld Hansen. Han er forsker ved Høyskolen Kristiania.
Sammen med
kolleger fra hele verden har han sett på hvordan
digital teknologi kan gjøre forskning på astma mer relevant og mer
demokratisk.
Forskerne fant at de med digital teknologi kan undersøke
sykdom slik den faktisk arter seg, hos dem det angår.
De mener metoden gir bedre data,
bedre beslutninger, bedre helsetjenester og – på sikt – et mer tilgjengelig og
tillitsskapende helsevesen.
– Vi har vært opptatt av å utvikle dette i samarbeid med
pasientene. Folk er ikke bare pasienter. De er også mennesker. Vi har lagt opp
forskningen slik at den tar hensyn til folks hverdagsliv. Det handler ikke bare
om teknologi, men om tillit, sier Hansen.
Mer virkelighetsnær forskning når flere kan delta
Studien viser hvordan smarte inhalatorer, sensorer, apper og
bærbare enheter kan samle inn data om hoste, pust, søvn og medisinbruk – i
sanntid og over lang tid.
I ett eksempel fikk
pasientene tilsendt både medisiner og digitalt utstyr hjem. Alt ble overvåket
og rapportert via en app.
Det resulterte i mer detaljerte data, færre sykehusbesøk og
økt involvering av pasienten. Oppfølgingen kan tilpasses deltakerens hverdag.
– Det er
et paradigmeskifte at vi beveger oss fra laboratoriet og ut i virkeligheten,
sier Hansen.
Digitale løsninger senker også terskelen for å delta i
forskning. Det gir en vinn-vinn-situasjon. Folk slipper reisevei, barnevakt og
ventetid.
Og når flere kan delta, gir det et bredere bilde i forskningen: Personer som bor langt fra byene, folk med lavere inntekt, eldre eller de med
nedsatt funksjonsevne får større mulighet til å være med.
Studiene blir også mer effektive.
– Vi setter ikke bare opp et forskningsdesign. Vi legger
føringer for hvordan helsetjenester skal utvikles fremover, sier Hansen.
Et samarbeid mellom forsker og pasient
Teknologien endrer også hva vi kan måle. Tradisjonelle
spørreskjemaer eller hva forskerne måler på et laboratorium, har ofte manglet
nyanser. De fanger ikke opp nattlig hoste eller plutselige endringer i
medisinbruk.
Digitale målinger gir langt mer detaljerte data. De kan si
mer om hvordan pasientens tilstand endrer seg over tid. Måleinstrumentene blir
mindre. Samtidig blir de mer presise.
Å involvere pasientene i forskningsprosesser er én måte å
skape tillit på. Hansen trekker frem WHO-resolusjon
77.2. Der slår ekspertene fast at befolkningen skal delta aktivt i utviklingen av
helsetjenester.
– Vi står overfor store helsemessige utfordringer i
fremtiden. Derfor trenger vi tjenester som folk faktisk har tillit til og har
lyst til å benytte. Det får vi ved å lytte til deres behov.
Når forskningen kan tilpasse seg menneskene og ikke omvendt,
kan vi skape en helsetjeneste som er mer inkluderende og relevant for alle. Smart
teknologi hjelper oss.
Utstyr i lomma – og politikken på plass
Hansen mener at denne typen digitale forsøk på pasienter kanskje vil gi et langt lavere karbonutslipp enn tradisjonelle laboratoriestudier. Det er blant
annet fordi folk rett og slett ikke behøver å reise.
I tillegg innebærer det automatisering og lavere bruk av teknologi.
Vi kan også redusere kostnader og forskningsbyråkrati. Studiene kan skje
raskere.
– Når resultatene kommer raskere, er det mulig å hjelpe flere hurtigere,
sier Hansen.
Men nye former for skjevhet kan oppstå: Ikke alle har
digital kompetanse eller utstyr. Og ikke alle land har infrastruktur og regelverk
som tillater denne typen forskning eller gjør den mulig.
– Vi må jobbe for universell tilgang – ikke bare
teknologisk, men også helsemessig. Det er avgjørende at vi bygger systemer som
er både teknologisk og regulatorisk robuste, sier Hansen.
Han forklarer at når vi flytter medisinsk forskning nærmere folks hverdag,
endrer vi forståelsen av hvem kunnskapen skal gjelde for og hvem som får være
med og forme den.
Det er et steg i riktig retning mot Verdens
helseorganisasjons mål om å styrke tillit, inkludering og kvalitet i
helsesystemene.
Referanser:
Job F.M. van Boven mfl.: Augmenting clinical trials in asthma
through digital technology, decentralised designs, and person-centric
endpoints: Opportunities and challenges. The Lancet Respiratory Medicine, 2025. Sammendrag. DOI: 10.1016/S2213-2600(24)00327-8
World
Health Organization: Social participation for universal
health coverage, health and well-being (PDF). Seventy-seventh World Health
Assembly, 2024.
