Unge mennesker følger partier og kandidater, leser politisk
informasjon og liker og deler kampanjebudskap i sosiale medier.
Men de stemmer sjeldnere enn eldre generasjoner.
En gjennomgang av forskning på fire valg i vestlige demokratier – i Canada, Storbritannia, USA og
Frankrike – viser at unge mennesker er svært aktive på sosiale medier i
valgkampperioder.
Likevel er valgdeltakelsen lav.
Kun engasjerte i saker de brenner for
Det er ikke slik at unge er uinteresserte, mener forskerne.
De er ofte opptatt av politikk, men på en annen måte enn tidligere
generasjoner.
Mens mange eldre ser det som en plikt å stemme, deltar unge heller
fordi de er personlig engasjerte i en sak. For eksempel klimaendringer, rasisme eller
økonomisk rettferdighet.
– For unge handler politisk deltakelse mer om å engasjere seg i saker de brenner for, sier professor Anders Olof Larsson ved Høyskolen Kristiania.(Foto: Stina Myhre Pedersen / Kristiania)
Flere studier viser at unge heller vil uttrykke seg enn å
delta i formelle politiske prosesser. De deler innlegg, kommenterer på sosiale
medier eller lager memes.
De unge er mer opptatte av å utrykke seg enn å delta
Men digitalt engasjement fører altså ikke nødvendigvis til
at de går til valgurnene.
Forskerne kaller det gjerne «uttrykksformer for
deltakelse». De setter engasjementet opp mot de mer pliktbaserte formene for deltakelse, som å stemme eller gi pengegaver til partier.
– Unge ser ikke nødvendigvis på det å stemme som det
viktigste en god borger gjør, sier professor Anders Olof Larsson ved Høyskolen Kristiania.
Sammen med professor Shelley Boulianne står han bak en av studiene som er publisert i en
håndbok om politiske kampanjer, som kom tidligere i år.
– For unge handler politisk deltakelse mer om å engasjere
seg i saker de brenner for, sier Larsson.
Obama-generasjonen er digitalt aktive
I USA snakker man gjerne om Obama-generasjonen: De som var
unge voksne under Barack Obamas valgkamper i 2008 og 2012 er fortsatt svært
aktive digitalt. De ble politisk sosialiserte i en tid hvor digital deltakelse skjøt
fart.
Men tillit til politiske institusjoner er ikke nødvendigvis
en effekt av engasjement i sosiale medier, understreker forskerne. Unge
engasjerer seg i enkeltsaker fremfor partier.
Selv om unge følger politikere og
diskuterer politikk, er de ikke i direkte kontakt med et politisk miljø eller
politikere. Slik kontakt har faktisk stor betydning for om folk stemmer eller ikke.
Annonse
Valgdeltakelse henger også sammen med livssituasjon, påpeker
Larsson og Boulianne.
– Mange unge har ikke fast jobb, de eier ikke bolig og de har
mindre økonomisk trygghet. Tradisjonelt har slike milepæler vært knyttet til
økt politisk deltakelse. Når disse utsettes, kan også engasjementet utsettes,
forklarer Larsson.
Blir de unge mer aktive når de blir eldre?
Forskerne ville undersøke om unge mennesker stemmer midlertidig
mindre, som kan handle nettopp om hvor de er i livet. Eller handler
det om at nye generasjoner generelt er mindre tilbøyelige til å stemme?
Forskerne ser tendenser til begge deler. De fant at unge stemmer mindre fordi de er i en fase av livet der politikk ikke står like sterkt. Dette kan være før de har jobb, egen bolig, familie og lignende.
Når de blir eldre, stiger gjerne valgdeltakelsen. Uansett land er eldre grupper nesten alltid mer stabile velgere.
Samtidig blir enkelte ungdomsgenerasjoner formet av store hendelser. Eksempler her kan for eksempel være Obamas første presidentperiode i USA, klimastreikene i Canada i 2019, og Brexit i Storbritannia i 2016.
Disse formative erfaringene kan gi varig høyere eller lavere engasjement enn andre generasjoner – også når de blir eldre. I USA så man for eksempel at 25–34-åringer (Obama-generasjonen) fortsatt var mer aktive enn 18–24-åringene i 2020, noe som tyder på en varig generasjonseffekt.
Demokrati på unges premisser
At unge deltar på andre måter enn før betyr ikke at
demokratiet er truet, men at det endrer seg. For at denne endringen skal være
vellykket, må politikere, medier og institusjoner forstå og møte unges
politiske erfaringer og uttrykk, konkluderer forskerne.
Det handler ikke bare om å få dem til å stemme – men å
anerkjenne og verdsette de måtene de allerede deltar på.
For å engasjere unge i valg må kampanjene møte dem der de er
– ikke bare teknologisk, men også tematisk. Forskningen viser at når kampanjer
snakker om saker unge bryr seg om, som klima og rettferdighet, så øker også
deltakelsen.
Annonse
Slik svarte ungdommene i fire land
Canada (2019)
25 prosent av 18–24-åringer fulgte partier eller kandidater på sosiale medier.
De yngste var mest aktive, og engasjementet avtok med alder.
Rundt 40 prosent av unge hadde aldri besøkt en kampanjeside på nett.
Donasjoner og frivillighet: Cirka 13–15 prosent hadde donert (online eller offline), og cirka 16–19 prosent hadde frivillig bidratt (online eller offline).
Storbritannia (2019)
De yngste svarte i høyest grad at de aldri leste kampanjeinnhold på sosiale medier (23 prosent svarte “aldri”).
Når det gjaldt posting/deling, var det et tydelig aldersmønster: De yngste postet mest, og aktiviteten sank jevnt med alderen.
Rundt 42–44 prosent av unge hadde aldri besøkt en kampanjeside på nett.
Donasjoner og frivillighet: omtrent samme nivå som i Canada (13–15 prosent donerte, 16–19 prosent deltok frivillig).
USA (2020)
25 prosent av unge fulgte kandidater på sosiale medier.
20 prosent leste ofte politisk innhold på sosiale medier.
23 prosent hadde deltatt frivillig i valgkamp (mest online).
13–15 prosent hadde donert penger til kampanjer.
Generasjonseffekt: 25–34-åringer (Obama-generasjonen) var mest aktive.
Frankrike (2022)
Unge (18–24) fulgte og postet noe mer enn eldre grupper, men nivået var generelt lavere enn i de andre landene.
42–44 prosent av unge oppga at de aldri hadde besøkt en kampanjeside på nett.
Donasjoner og frivillighet: omtrent 13–15 prosent donerte, 16–19 prosent deltok frivillig (samme nivå som Canada og Storbritannia).
