Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Sosiale medier gjør unge mer politisk aktive – men bruker de stemmeretten?
Unge poster, deler og følger politikere på sosiale medier i langt større grad enn eldre.
Unge mennesker følger partier og kandidater, leser politisk informasjon og liker og deler kampanjebudskap i sosiale medier.
Men de stemmer sjeldnere enn eldre generasjoner.
En gjennomgang av forskning på fire valg i vestlige demokratier – i Canada, Storbritannia, USA og Frankrike – viser at unge mennesker er svært aktive på sosiale medier i valgkampperioder.
Likevel er valgdeltakelsen lav.
Kun engasjerte i saker de brenner for
Det er ikke slik at unge er uinteresserte, mener forskerne. De er ofte opptatt av politikk, men på en annen måte enn tidligere generasjoner.
Mens mange eldre ser det som en plikt å stemme, deltar unge heller fordi de er personlig engasjerte i en sak. For eksempel klimaendringer, rasisme eller økonomisk rettferdighet.
Flere studier viser at unge heller vil uttrykke seg enn å delta i formelle politiske prosesser. De deler innlegg, kommenterer på sosiale medier eller lager memes.
De unge er mer opptatte av å utrykke seg enn å delta
Men digitalt engasjement fører altså ikke nødvendigvis til at de går til valgurnene.
Forskerne kaller det gjerne «uttrykksformer for deltakelse». De setter engasjementet opp mot de mer pliktbaserte formene for deltakelse, som å stemme eller gi pengegaver til partier.
– Unge ser ikke nødvendigvis på det å stemme som det viktigste en god borger gjør, sier professor Anders Olof Larsson ved Høyskolen Kristiania.
Sammen med professor Shelley Boulianne står han bak en av studiene som er publisert i en håndbok om politiske kampanjer, som kom tidligere i år.
– For unge handler politisk deltakelse mer om å engasjere seg i saker de brenner for, sier Larsson.
Obama-generasjonen er digitalt aktive
I USA snakker man gjerne om Obama-generasjonen: De som var unge voksne under Barack Obamas valgkamper i 2008 og 2012 er fortsatt svært aktive digitalt. De ble politisk sosialiserte i en tid hvor digital deltakelse skjøt fart.
Men tillit til politiske institusjoner er ikke nødvendigvis en effekt av engasjement i sosiale medier, understreker forskerne. Unge engasjerer seg i enkeltsaker fremfor partier.
Selv om unge følger politikere og diskuterer politikk, er de ikke i direkte kontakt med et politisk miljø eller politikere. Slik kontakt har faktisk stor betydning for om folk stemmer eller ikke.
Valgdeltakelse henger også sammen med livssituasjon, påpeker Larsson og Boulianne.
– Mange unge har ikke fast jobb, de eier ikke bolig og de har mindre økonomisk trygghet. Tradisjonelt har slike milepæler vært knyttet til økt politisk deltakelse. Når disse utsettes, kan også engasjementet utsettes, forklarer Larsson.
Blir de unge mer aktive når de blir eldre?
Forskerne ville undersøke om unge mennesker stemmer midlertidig mindre, som kan handle nettopp om hvor de er i livet. Eller handler det om at nye generasjoner generelt er mindre tilbøyelige til å stemme?
Forskerne ser tendenser til begge deler. De fant at unge stemmer mindre fordi de er i en fase av livet der politikk ikke står like sterkt. Dette kan være før de har jobb, egen bolig, familie og lignende.
Når de blir eldre, stiger gjerne valgdeltakelsen. Uansett land er eldre grupper nesten alltid mer stabile velgere.
Samtidig blir enkelte ungdomsgenerasjoner formet av store hendelser. Eksempler her kan for eksempel være Obamas første presidentperiode i USA, klimastreikene i Canada i 2019, og Brexit i Storbritannia i 2016.
Disse formative erfaringene kan gi varig høyere eller lavere engasjement enn andre generasjoner – også når de blir eldre. I USA så man for eksempel at 25–34-åringer (Obama-generasjonen) fortsatt var mer aktive enn 18–24-åringene i 2020, noe som tyder på en varig generasjonseffekt.
Demokrati på unges premisser
At unge deltar på andre måter enn før betyr ikke at demokratiet er truet, men at det endrer seg. For at denne endringen skal være vellykket, må politikere, medier og institusjoner forstå og møte unges politiske erfaringer og uttrykk, konkluderer forskerne.
Det handler ikke bare om å få dem til å stemme – men å anerkjenne og verdsette de måtene de allerede deltar på.
For å engasjere unge i valg må kampanjene møte dem der de er – ikke bare teknologisk, men også tematisk. Forskningen viser at når kampanjer snakker om saker unge bryr seg om, som klima og rettferdighet, så øker også deltakelsen.
Referanse:
Shelley Boulianne og Anders Olof Larsson: Young people and participation in election campaigns. The Routledge Handbook of Political Campaigning. Routledge, 2024.
Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:
-
Forurenset luft kan bli farligere enn før
-
– Forskningen på astma må bli mer tilgjengelig og personlig
-
Droner kan redde liv – men trenger selv avansert beskyttelse
-
Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa
-
Er det innafor med rosa skjorte til bunaden?
-
– Jeg tar opp lyden av vind, vær, natur og kultur i forlatte bygninger
