Det er lett å tenke at grunnen under oss ligger fast, men skredet ved Carl Berners plass i Oslo søndag viser at dette ikke alltid er sant.
– De fleste skrenter er stabile, men her er geologien veldig kompleks, sier geologiprofessor Henrik Svensen ved Universitetet i Oslo til forskning.no.
Bunnslam og aske
Svensen har skrevet flere bøker, blant annet Under Asfalten, som handler om Oslos geologi. Den kom ut i 2020.
Svensen forteller at fjellskrenten som raste på Carl Berner i Oslo søndag kveld, ikke består av stein, men av 454 millioner år gammel havbunn og askelag.
Grunnen her stammer fra en tid hvor Norge lå under vann og vulkaner spydde aske utover landskapet.
– Man kan se lag med bunnslam fra havet og aske som er blitt presset sammen, sier professoren.
Dronebilder fra raset på Carl Berner i Oslo tatt mandag morgen. Søndag kveld gikk det et omfattende jord- og steinras i skråningen.(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Skråstilte og svake
Svensen forklarer at problemet med disse lagene er at de er skråstilte og at mange av dem er svake.
– Det gjør at fjellet er fullt av svake soner og kan rase for eksempel etter en periode med mye regn, forteller Svensen videre.
Svensen sier også at fjellskrenten som har rast ikke er naturlig, men at den har blitt pigget ut.
– Resultatet er en vegg med mye sprekker og ulike svake soner, forteller han.
Ifølge NTB har geologer fra Norges Geotekniske Institutt på mandag skannet området for å lage et 3D-bilde av skredet.
Bildet skal gi et bedre grunnlag for å vurdere sikkerheten rundt fjellskrenten og om de 300-400 personene som nå er evakuert snart kan flytte hjem igjen.
