– Kina er mye bedre på batterier enn resten av verden. De er mange milepæler foran, sier Sanna Sommer. 

Hun leder avdelingen for batteriteknologi ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Men da forskning.no møter henne på Kjeller utenfor Lillestrøm, har hun ingen kvaler med å innrømme at Norge og Europa har seilt akterut.

– Jeg kunne ønske at folk ville endre måten de snakker om Kina på, sier Sommer.

Landet som mange ser på som en miljøversting, er nå verdens største eksportør av elbiler. Og lager brorparten av de oppladbare litiumbatteriene som finnes i alt fra mobiler og bærbare datamaskiner til elsykler og elbiler.

Hvordan fikk de til en så ekstrem forvandling?

Ved Fridtjof Nansens institutt har forskere fulgt med på Kina i mange år.

Forskning.no møter Iselin Stensdal og Gørild Heggelund ved polfarerens gamle bolig utenfor Oslo.

– Jeg var student i Kina på 80-tallet, forteller Heggelund.

– Hvis noen hadde fortalt meg at jeg skulle sitte i en kinesisk elbil, hadde jeg aldri trodd det.

Kina-forskerne trekker frem to viktige grunner til at Kina har blitt best på batterier.

Dårlig luft. Og måten landet blir styrt på.

Luft-apokalypsen

Røyken som veltet ut fra landets mange kullkraftverk gjennom 1990-, 2000- og 2010-årene, skapte misnøye blant innbyggerne.

– Luftforurensning har vært et stort problem i hele Kina. Det toppet seg i 2013, hvor det var helt grusomt, sier Stensdal.

Da la smogen seg så tett at folk kalte det luft-apokalypsen.

Skoler måtte stenge, og flere havnet på sykehus med pusteproblemer, ifølge Wikipedia.

Ønsker ikke misnøye

I motsetning til hva mange kanskje tenker, har kinesere protestert.

Mot dårlig luft. Mot skittent vann. Og etter ulykker med store utslipp.

Senest i september satte et reklamestunt kinesiske sinn i kok, ifølge NRK.

Selskapet Arcteryx, som selger tur- og klatreutstyr, fyrte av en haug med fyrverkeri på et fjell i Tibet. Etter at stormen hadde rast på sosiale medier, beklaget både selskapet og kunstneren bak stuntet. 

De lokale myndighetene reagerte også og meldte at de vil sette i gang en granskning.

Men ofte har konflikten stått mellom befolkningen og de lokale myndighetene, forteller Heggelund.

Og så, når klagene har nådd sentralmyndighetene, har de blitt tatt på alvor.

– Man snakker om at Kina er autoritært. Det er jo det, men de er også veldig vare for hva folk er opptatt av, sier Heggelund.

– De ønsker ikke å ha masse misnøye rundt om i landet.

Energirevolusjonen

I 2014 kom president Xi Jinping med nye løfter om et mer bærekraftig og vakrere Kina.

Han skulle revolusjonere energisektoren.

Når Kina først bestemmer seg, går det radig for seg.

Staten bestemmer hvilke teknologier som skal satses på og lager detaljerte planer.

– Og så fullfører de dem. Så det her er ganske forutsigbart, sier Stensdal.

Riktignok har Kina fortsatt mange kullkraftverk og slipper ut mest CO₂ i verden, men utviklingen er i ferd med å snu.

Først skrudde de opp tempoet på vindmøller og solcellepaneler.

Så satset de tungt på elbiler...

...og batterier.

Som dette store bilbatteriet ved en kinesiskeid fabrikk i Mexico.

Eller disse små batteriene som blir produsert ved en fabrikk i Kina.

Stor kontrast til Norge

Og noe har forandret seg i denne industrien, mener Heggelund.

– Kina har mange statseide selskaper, men i fornybar sektor er det mye mer privat, sier Heggelund.

Myndighetene har i stedet styrt utviklingen med penger.

Men ikke ved å pøse enorme summer inn i noen få selskaper. Derimot har de støttet mange små oppstartsbedrifter med få midler, påpeker Sommer.

– Startups som lærer fort og leverer, får så flere midler. De fleste feiler, men de få som lykkes, endrer landet. Det står i sterk kontrast til de betydelige økonomiske og kulturelle utfordringene startups har i Norge, sier Sommer.

Tollkrigen med USA er en påminner

Men er det så farlig om Kina lager batteriene våre?

Europa og resten av verden har levd godt med å la Kina produsere ting for oss i mange år, påpeker Stensdal.

– Hvis vi bare kunne ha levd i fred og fordragelighet, så hadde jo ikke dette vært et problem. Da kunne vi ha fortsatt å kjøpe billige batterier som fungerte utmerket, sier hun.

Nå har derimot Kina strammet grepet enda hardere rundt sjeldne jordarter, som en del av tollkrigen mot Donald Trump.

Altså metaller som trengs for å lage batterier.

De nye restriksjonene rammer alle bedrifter som bruker kinesiske metaller i tingene de lager. For nå kan de ikke lenger bare selge produktene til resten av verden.

Først må de søke kinesiske myndigheter om godkjenning.

– Eksportreglene er ikke overraskende, men bare en påminnelse om hvor viktig det er at Europa tar eierskap til batteriindustrien, sier Sommer.

Mange industrier kan rammes

Så hva kan Europa og Norge gjøre?

Asiatiske aktører dominerer batteriproduksjonen, har satt det europeiske markedet i en ekstremt sårbar posisjon, konkluderer en Sintef-rapport om batteriforskning og -industri i Norge.

Bak et ferdig batteri ligger en lang verdikjede. Fra mineralene graves ut fra bakken til batteriet monteres i mobilen eller elbilen.

– Å bygge en hel verdikjede innenfor batterier er ikke fort gjort, og mange kommer til å feile. Det er derfor viktig at vi som kontinent tar en fast beslutning om vi ønsker batteriproduksjon i Europa, sier Sommer.

Det vil kreve årevis med tunge investeringer. Men gjør vi det ikke, kan mange industrier som er avhengige av batterier, rammes, påpeker IFE-forskeren.

– Jeg er veldig redd for den holdningen om at de allerede har vunnet, så det er ingen vits, sier Sommer. 

– Selv Norge har begrensede midler

Ved Fridtjof Nansens Institutt er forskerne litt mer skeptiske til om vi, i hvert fall i Norge, vil være villige til å bruke så mye penger på batterier.

– Vi har jo eksempler på at det ikke har gått så bra, sier Heggelund.

Hun trekker frem selskapet som tidligere het Freyr, som stanset planene om en stor batterifabrikk i Mo i Rana. 

Samtidig krever krigen i Ukraina mye penger.

– Jeg vet ikke om betalingsvilligheten er der, legger Stendal til. 

– Med en gang man begynner å pøse masse penger inn i et prosjekt, så er opposisjonen veldig kritisk. Og selv Norge har jo begrensede midler. 

Bør ta utnytte batteriene bedre

Ved batteriavdelingen ved IFE forsker de på om litiumbatterier kan brukes lenger enn vi gjør i dag.

Å ta vare på batteriene vi allerede har, er også viktig, påpeker Sommer.

Både ved å bruke dem så lenge som mulig og gjenbruke dem vi er ferdige med.

For inni batteriene vi kjøper fra Kina, ligger litium og andre kritiske metaller.

– Kanskje vi på sikt får en bedre og mer lønnsom metode for å ta det meste ut av batteriene, så slipper vi å grave et hull i bakken til gruvedrift, sier Sommer.

Bilder

Foto av uttak av sjeldne jordarter i Kina, foto av solcellepaneler, foto av arbeidere ved batterifabrikk: Reuters / NTB

Foto av Iselin Stensdal og Gørild Heggelund: Eldrid Borgan / forskning.no

Foto fra elbilfabrikk: Nick Carey / Reuters / NTB

Foto av bilbatteri: Henry Romero / Reuters / NTB

LES OGSÅ

Hvordan har batteriet utviklet seg? Det startet med et avkuttet froskelår

Trumps uforutsigbare politikk er godt nytt for Kina, mener forsvarsforsker

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på