I dag skjer rundt 99 prosent av fødslene her i landet på sykehus. 

Det har reddet mange liv. Norge er blant de landene i verden med lavest risiko for dødsfall under fødsel – både for mor og barn.

Det er trygt å føde på norske sykehus. Likevel er det i dag en debatt om retten til å føde hjemme. 

– Vi ser at gravide og fødende ønsker større valgfrihet når det gjelder oppfølging i svangerskap og barseltid, og i valg av fødested. Noen har også en økt skepsis til fødsel på sykehus. 

– Vi må ta disse kvinnene på alvor og forsøke å komme dem i møte, sier Cecilie Sommerstad.

Hun er jordmor og doktorgradsstudent ved Vestre Viken HF og OsloMet og forsker på den nye modellen for fødselsomsorg som nå prøves ut i Drammen.

En ny trend? 

I 2025 ser det ut til å bli en økning i antall kvinner som føder hjemme, sier Sommerstad.

– Jeg vet ikke om vi kan kalle det en trend. Men det er kanskje en trend med økende skepsis til medisinske råd og til helsevesenet. 

Hun mener det er to hovedforklaringer på det.

– Dagens fødende kvinner enn mer bevisste og mindre autoritetstro enn tidligere generasjoner og påvirkes gjennom mange ulike kanaler. 

Samtidig har det blitt travlere ved sykehusene. Det har blant annet resultert i at jordmødre slutter, på grunn av travelheten og underbemanning. Dette fører til en ond sirkel, mener hun. 

300 kvinner i Drammen

Nå prøver altså jordmødre i Drammen ut en helt ny modell for at kvinnen skal oppleve mer kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barsel. 

Over 300 gravide kvinner bosatt i Drammen er med i pilotprosjektet.

«Min Jordmor» er en såkalt «caseload-modell» der jordmødre følger kvinnen gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. 

Når barnet kommer, følger jordmoren kvinnen inn i fødsel på sykehus og fortsetter oppfølgingen av henne og barnet i barseltiden.

Mer fornøyde fødende og jordmødre

Prosjektet er inspirert av erfaringer fra tilsvarende modeller i Skottland, England, New Zealand, Australia og Sverige. 

– Forskningen fra disse prosjektene viser helt klart at det er høyere tilfredshet blant de fødende. Dessuten er det færre igangsettinger, færre blødninger, færre klipp, forteller Sommerstad. 

– Det er dessuten interessant at jordmødrene er veldig fornøyde med å jobbe i en slik modell. De føler at de får brukt hele yrket sitt. De opplevde mindre utbrenthet og hadde færre sykemeldinger. 

Det viser en stor samlestudie fra Cochrane. 

Suksess i nabolandet

Sommerstad er nå spent på hvordan modellen vil fungere i Norge. 

I Sverige har denne nå blitt prøvd ut med suksess og har nå blitt satt i gang i flere deler av landet. 

I nabolandet får også kvinnene som er med på denne modellen også mulighet for å føde hjemme. 

Om dette er realistisk i Norge, er mer usikkert. 

– Det er mange forskjeller mellom Norge og Sverige, og det kan være mer utfordrende å bruke modellen her i landet, mener Sommerstad. 

40 prosent kan føde hjemme

Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister kvalifiserer rundt 40 prosent av norske kvinner til hjemmefødsel, ut fra gjeldende kriterier.

Forskning viser at planlagte hjemmefødsler er like trygge som sykehusfødsler – om kvinnen har lav risiko for komplikasjoner og om det skjer i land med et godt helsevesen og nærhet til sykehus ved behov for overflytting, forteller Sommerstad.

Likevel er det få som velger det. I 2024 ble bare 132 barn født hjemme med hjelp av helsepersonell. 

– Dette tallet har vært overraskende stabilt i mange år.

Dette fortalte medisinskfaglig ansvarlig for Medisinsk fødselsregister, Liv Cecilie V. Thomsen, under et arrangement ved Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) nylig. 

Samfunnsøkonomisk lønnsomt 

Ellen Blix, professor i jordmorfag ved OsloMet, deltok også på arrangementet.

Hun har gjort en studie som har kartlagt ressursbruken ved hjemmefødsler, sammenliknet med sykehusfødsler.

Der ser forskerne at kostnadene kommer an på hvordan dette blir organisert. 

– Hvis det organiseres som en caseload-modell, som prosjektet i Drammen, vil kostnadene for samfunnet være 70 prosent av en normal sykehusfødsel.

Hun tror også det kan ha betydning for å få flere jordmødre tilbake i yrket.

– Vi vet at ikke alle jordmødre trives med å jobbe ved store sykehus. Det kan derfor være at vi får flere jordmødre i arbeid hvis de har mulighet for å jobbe slik, sa hun. 

Vi må være mer ydmyke

Pål Øian er professor emeritus og tidligere seksjonsoverlege ved Fødeavdelingen ved Universitetsykehuset i Nord-Norge.

Han mener vi må være litt mer ydmyke og innrømme at ting kan gjøres bedre i norsk fødselsomsorg.

– Det er ingen tvil om at vi har gode resultater i internasjonal sammenheng. Med et handler også om hva vi måler, sa Øian på seminaret. 

– Kvalitetsindikatorene som går på dødsfall, har vi gode resultater på. Men når en tredel av fødslene nå blir igangsatt, er det gode resultater? Eller har dette negative sider? 

Øien har vært sakkyndig lege i en rekke fødselssaker behandlet i Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn og domstolene. Han har sett at det er en del alvorlige hendelser i fødselshjelpen i Norge. 

– I perioden 2015 til og med 2024 ble det utbetalt mer enn 100 millioner kroner i året i erstatning på grunn av fødselsskader, enten hos mor eller barn, forteller han. 

Tester ut nytt verktøy

Når det gjelder informasjon, medvirkning og samtykke, har vi fortsatt mye å gå på, mener Øian.

Fødselshjelperne har ofte lite interesse i å høre på kvinnene og lytte til hva de ønsker. Og de har vært for dårlige til å informere. Internasjonalt er dette vanligere enn i norsk fødselshjelp, sa han under seminaret. 

Det pågår akkurat nå en stor studie ved sykehus i Norge. Der skal et nytt overvåkningssystem fra Verdens helseorganisasjon – WHOs Labor Care Guide – testes ut. Dette er nå det anbefalte verktøyet til å overvåke fødsler internasjonalt. Det registrerer blant annet inngrep under fødsler og fødselsopplevelsen.

– Dette verktøyet sier mye mer om at kvinnen må informeres om hva som skal skje og bringe dem inn i beslutningsprosessen. På den måten kan vi kanskje få mer pasienttilfredshet, forteller Øian. 

Noen føder uten jordmor

Noen få velger å føde barnet hjemme uten hjelp av helsepersonell.

I 2020 intervjuet mastergradsstudenter ved OsloMet 12 kvinner som valgte å føde uten autorisert jordmor. Dette kan du lese mer om i en annen sak på forskning.no.

Flere av kvinnene hadde født på sykehus tidligere og opplevde at det ikke var rom for individuell omsorg der. De fortalte at jordmødrene som gjorde ting uten å spørre, at de ikke fikk nok informasjon og at helsepersonell snakket over hodet på dem.

Ikke organisert for hjemmefødsler

Intervjuene viser at de fleste helst ville hatt med en jordmor, om de hadde hatt mulighet for det. 

Men helsetjenesten er i dag ikke organisert for dette, mener Sommerstad. 

Hun har selv tilbudt hjemmefødsler i 25 år, men har gjort det ved siden av fulltidsjobb. 

– Vi får en refusjon for akkurat de timene fødselen pågår, men ikke noe for det som hører med før og etter en fødsel.

De fødende selv må betale 30.000 kroner av egen lomme.

– Det er naturligvis ikke alle unge som kan hoste opp disse pengene, sier hun.

LES OGSÅ

Hva er den beste måten å føde på?

Ulike metoder for å regne ut når en baby skal bli født skaper trøbbel for både forskning og foster

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev