Etter at vi lenge har vært et innvandringsland, ser forskerne en økning i antallet som flytter fra Norge.
– Det er faktisk et høyere antall som utvandrer fra Norge nå enn under de store utvandringsbølgene til Amerika på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
Det forteller Marianne Tønnessen, forsker ved NIBR ved OsloMet. Hun leder forskningsprosjektet EXITNORWAY.
Forskergruppen har vært nysgjerrige på hvem det er som utvandrer fra Norge, hvorfor de gjør det og hvilke konsekvenser det har for Norge.
Forskere ved OsloMet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå la fram de første resultatene fra prosjektet på et seminar på Litteraturhuset denne uka.
De fleste har hørt om norske rikinger som flytter ut av landet for å slippe å betale formuesskatt.
– Disse er så få at de knapt er synlige i statistikken, forteller Tønnessen.
I det hele tatt er det få innfødte nordmenn som forlater hjemlandet, og denne andelen har gått ned.
Mens de fleste som flytter fra Norge ikke kommer tilbake, gjelder det ikke innfødte. De kommer oftere tilbake enn andre grupper.
Har innvandret tidligere
I 2023 hadde omtrent 75 prosent av alle som flyttet fra Norge, selv tidligere innvandret hit. Den største gruppa er innvandrere fra EU-land i øst.
Unge, vestlige EU-innvandrere flytter oftest. Den største gruppa er fra Norden.
Innvandrere utenfor EU som har bodd lenge i Norge, utvandrer sjelden og de som kom hit som flyktninger utvandrer sjeldnere enn andre.
Utvandringen fra Norge er størst fra Oslo. Over 1 prosent av befolkningen her flytter ut hvert år.
Både de med høy og lav inntekt og utdanning utvandrer oftere enn de i midtsjiktet.
Tone Maia Liodden finner at det er mange og sammensatte grunner til at folk vil flytte fra Norge.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Hvorfor flytter de?
Hva er det egentlig som gjør at folk velger å flytte fra et rikt, demokratisk og trygt land som Norge?
Annonse
Dette var forsker Tone Maia Liodden ved OsloMet interessert i å finne ut av.
I prosjektet har forskerne intervjuet rundt 55 personer som har flyttet eller vurderer å flytte fra Norge.
De fleste informantene var bosatt i Oslo-området og mange av dem har høy utdanning. De kom av ulike årsaker til Norge.
Noen kom som flyktninger, mens andre kom for å jobbe her. Andre igjen er etterkommere av utvandrere. Forskerne har også intervjuet noen nordmenn.
Dette er ikke et representativt utvalg, presiserer Liodden.
– Om vi skulle sagt noe om hvor utbredt ulike motiver for å flytte fra Norge er, måtte vi ha gjort en annen type undersøkelse. Intervjuene gir innsikt i noen mulige grunner til at folk forlater Norge, men her er det fremdeles mye å utforske, sier hun.
Lønnsgapet ble mindre
Det er ofte mange sammensatte grunner til at folk vil flytte.
Det er ofte mange sammensatte grunner til at folk vil flytte. Mens det var økonomiske årsaker til at noen av dem kom, kunne det være personlige grunner til at de dro. Familiehensyn spilte en stor rolle.
Økonomien spilte også en mindre grunn til å bli værende i Norge etter noen år, særlig for innvandrere fra Latvia som ble intervjuet i prosjektet. De opplevde at lønnsgapet mellom Norge og deres eget land ble mindre med årene.
I tillegg strakk ikke de relativt sett gode lønningene i Norge like langt når latvierne begynte å leve livet sitt i Norge, i stedet for bare å jobbe og sende penger hjem – for levekostnadene i Norge er også mye høyere enn i Latvia.
Klimaet vårt ble ofte nevnt som en ulempe, men sjelden hovedårsaken.
Annonse
Selv om mange fortalte henne at de hadde et komfortabelt liv i Norge, rent materielt, var det funnet som var mest slående at de ofte følte seg ofte ensomme her.
Folkens, er det noe jeg kan gjøre annerledes? Burde jeg snakket mer lavmælt, burde jeg kjøpt mer øl til dere? Jeg skulle gjerne gravd i nordmenns psykologi og hvordan de er urokkelige når det gjelder å unngå å skaffe seg nye venner.
Informant i forskningsprosjektet EXITNORWAY
En sosial knapphet
Ensomhet og frustrasjon over hvor vanskelig det var å bli kjent med nordmenn, var en rød tråd gjennom flere intervjuer.
En Liodden intervjuet sa:
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har aldri hatt dette problemet før.
– Mens tradisjonell migrasjonsteori legger vekt på økonomisk knapphet er en viktig motivasjon for å flytte på seg, så viser våre data at sosial knapphet kanskje kan ha en tilsvarende viktig rolle, iallfall for noen innvandrere, mener Liodden.
Skepsis til innvandrere
Mange av dem Liodden intervjuet var hvite innvandrere fra vestlige land. Men blant de hun intervjuet med en annen hudfarge, var det flere som hadde erfaring med rasisme her i Norge, og noen reiste på grunn av det. Også negativ omtale av innvandrere i mediene opplevdes tungt for flere.
– At det var vanskelig å finne aksept i Norge, og at innvandrere har lav status her, var tema som gikk igjen i en del intervjuer, forteller forskeren.
Jeg representerer ikke islam, jeg er ikke en religiøs person. Jeg representerer ikke somaliere, jeg er meg selv. Men når jeg er i Norge, blir jeg identifisert med nettopp disse tingene.
Informant fra Somalia
En informant som hadde flyttet til Sør-Europa pekte på at den sterke velferdsstaten i Norge gjør at folk blir mindre avhengige av familie, venner og sosialt nettverk. Det kan man anse for å være en styrke. På den andre siden gjør det kanskje at relasjonene blir mindre tette og nære.
Informanten uttrykte det slik:
I Norge tar staten vare på deg, så samfunnet trenger ikke å gjøre det. Men i visse land, som her, tar samfunnet vare på deg, for staten gjør ikke det. Samfunnet blir så mye varmere.
Annonse
Konformitetspress
Norge ble også beskrevet som et land hvor det er lite rom for å tenke annerledes, se annerledes ut og leve på ulike måter.
– Vi tenker jo ofte på likhet som noe positivt i Norge, men det kan også skape en del sosiale normer som i sin tur fører til et konformitetspress, sier Liodden.
Noen opplevde at det å avvike fra denne normen var vanskelig dersom man skulle bli inkludert i norske sirkler.
– Ikke et kult sted
Lorelou Desjardins er en fransk forfatter, jurist og samfunnsdebattant. Hun har skrevet bok om hvordan man kan bli norsk: «En frosk i fjorden. Kunsten å bli norsk» og er også kjent for bloggen «A Frog in the Fjord».
Da hun kom til Norge for 15 år, siden hadde hun bare planlagt å være her i ett år.
– Jeg syntes ikke Norge var et veldig kult sted, for å være helt ærlig. Jeg kom hit fordi jeg fikk en jobb i miljøorganisasjonen Regnskogsfondet.
Dette var en drømmejobb for henne, men hun opplevde som flere av informantene i forskningsprosjektet, at det var vanskelig å få seg venner her.
Etter hvert tilpasset hun seg det norske samfunnet og bestemte seg for å bli.
Når man blir vant til det norske arbeidslivet, er det vanskelig å jobbe andre steder, mener franske Lorelou Desjardins.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Pandemien trigget ensomhet
For et par år siden merket hun at mange innvandrere rundt henne som hadde bodd her lenge, begynte å flytte ut. Det gjorde henne forvirret. Hvorfor flyttet de?
Hun tror at økonomi spiller en viktig rolle.
Annonse
– Da jeg kom hit for 15 år siden, var lønningene gode, selv som nyutdannet. Nå ser man at lønnsnivået i Norge ikke nødvendigvis konkurrerer med andre land i Europa.
Hun tror også at koronapandemien var en viktig faktor. Mange med barn opplevde hvor alene de ble, alle norske familier ble så opptatt av sine egne.
Balanse mellom jobb og fritid
Når Lorelou Desjardins har bestemt seg for å bli i Norge, er det i stor grad knyttet til vår samfunnsstruktur, med stor sosial mobilitet, forteller hun.
– Jeg er fra et land med sterke eliter og maktstrukturer. Der må du kjenne de riktige folkene og tilhøre eliten, for eksempel for å få en kronikk på trykk i en avis.
Mest av alt setter Desjardins pris på muligheten for å balansere jobb og familieliv i Norge.
– Jeg kan dra fra kontoret klokka halv fire, og det er helt greit. I Frankrike ville folk reagert og sagt: «Oi, har du en halv dag fri?» Når man blir vant til den norske arbeidsstrukturen, er det vanskelig å jobbe andre steder.
