Knytter hardt psykisk arbeidmiljø til økt risiko for spontanabort

Gravide skal ikke være bekymret for å gå på jobb, men arbeidsgivere bør være oppmerksomme på arbeidsforholdene deres, sier danske forskere.

En detaljert 3D-illustrasjon av et menneskefoster festet til en navlestreng inne i livmoren, som viser den tidlige utviklingen i myke rødlige og rosatoner.
3D-versjon av et medisinsk korrekt foster i sjette uke av et svangerskap.
Publisert

Risikoen for spontanabort er rundt 15 til 20 prosent i alle graviditeter, men for noen kan den være enda høyere.

Det gjelder kvinner i yrker med høye følelsesmessige krav eller risiko for fysisk vold. 

For dem er risikoen litt høyere: Opptil tre ekstra spontanaborter per 100 gravide, viser en ny dansk studie som er publisert i Occupational & Environmental Medicine.

Yrker i helsevesenet

– Det er i utgangspunktet bra å jobbe mens man er gravid, og gravide i disse yrkene skal ikke være bekymret for å gå på jobb, sier Luise Mølenberg Begtrup.

Hun er overlege og forskningsleder ved Arbejds- og Miljømedicinsk Afdeling ved Københavns Universitet og en av forskerne bak artikkelen.

– Det er veldig viktig at vi ikke skaper unødig frykt blant gravide i disse yrkene, sier hun.

Dette gjelder blant annet psykologer, sosionomer, lærere, barnehagepedagoger og store deler av helsevesenet, der relasjoner til andre mennesker står sentralt. Undersøkelsen omfatter alle yrkesaktive gravide i Danmark – både i yrker uten og med emosjonelle krav og risiko for vold.

Studien er den første av sitt slag som har undersøkt og funnet en sammenheng mellom psykiske belastninger og risikoen for spontanabort.

En beskjed til arbeidsgiverne

– Dette er jo den første lille indikasjonen, men det må bekreftes i andre studier og med andre typer data før vi sikkert vet at høye emosjonelle krav gir økt risiko for spontanabort, sier Begtrup.

Budskapet er derfor ikke først og fremst rettet mot de gravide, men mot arbeidsgiverne, som må tenke over de psykiske belastningene i arbeidsmiljøet.

– Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er et godt arbeidsmiljø, sier hun.

– Snakk med den gravide medarbeideren din, sørg for at hun har det bra og ikke blir overbelastet av arbeidsoppgavene.

Dette er en godt utført studie, ifølge Karin Biering, seniorforsker ved Arbejds- og Miljømedicin på Gødstrup Hospital og forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– De bruker den danske register-gullgruven til å komme så nær et svar som mulig, sier hun.

Data fra over én million gravide

Studien bygger på en analyse av registerdata fra databasen DOC*X-Generation, med over én million gravide i Danmark fra 1977 til 2018.

Forskerne viser at gravide i jobber med høy følelsesmessig belastning og økt risiko for vold har rundt 20 prosent høyere risiko for spontanabort enn gravide i yrker med lav emosjonell belastning og ingen risiko for vold.

Det høres mye ut, men det handler om relativ risiko:

Det betyr at den gjennomsnittlige risikoen øker fra rundt 15 prosent til 18 prosent i den mest utsatte gruppen. Det tilsvarer tre ekstra spontanaborter per 100 gravide kvinner.

I studien har forskerne brukt et verktøy – såkalte jobbekspone­ringsmatriser – hvor de, basert på stillingstittel og bransje, vurderer hvor sannsynlig det er at ansatte utsettes for visse påvirkninger.

– Det er et fantastisk verktøy, fordi det gjør det mulig å analysere store befolkningsgrupper på en systematisk måte, sier Luise Mølenberg Begtrup.

– Men det har også sine begrensninger, for den enkelte medarbeiders opplevelse kan variere mye og avhenge av blant annet tidspress og støtte fra kollegaer og ledelse.

En dobbel feilkilde

Karin Biering, som har lest studien for Videnskab.dk, er enig i at dette er en god metode. Men hun advarer mot å trekke konklusjoner bare ut fra denne studien.

– Hvis jeg skulle gi råd til en kvinne som nettopp er blitt gravid, ville jeg ikke si: Du bør være oppmerksom på det psykososiale arbeidsmiljøet, for det kan hende det øker risikoen for å abortere, sier hun.

Følelsesmessige krav og risiko for vold finnes ofte i helsevesenet og andre jobber der folk jobber med mennesker.

– Kanskje er dette også en gruppe som er flinkere til å oppsøke helsevesenet. Dermed kan det være en overrepresentasjon av disse yrkesgruppene, sier Biering.

Aborter blir nemlig bare registrert når en kvinne oppsøker sykehus i forbindelse med en spontanabort.

Denne doble feilkilden peker også forskerne bak studien på.

– Det er en av grunnene til at vi konkluderer konservativt og ikke går ut med brask og bram, sier Luise Mølenberg Begtrup.

Må bli mer opptatt av arbeidsforholdene

Ifølge forskerne selv bidrar den nye studien med viktig kunnskap om psykososiale arbeidsfaktorer som bør vurderes i tiltak for å bedre helsen og beskytte gravide i arbeidslivet.

For selv om risikoen er liten for hver enkelt kvinne, peker forskerne på at det kan ha betydning på samfunnsnivå.

– Som samfunn og ute på arbeidsplassene må vi i større grad være oppmerksomme på de psykososiale arbeidsvilkårene for gravide medarbeidere, sier Begtrup.

– Vi vet mye om sammenhengen mellom andre arbeidsmiljøbelastninger, som tunge løft og skiftarbeid – og graviditetsproblemer. Det er på tide å løfte blikket også mot det psykiske arbeidsmiljøet.

Kilder

Psychosocial working conditions during pregnancy and adverse pregnancy outcomes: a Danish nationwide register-based cohort study (2025), DOI:10.1136/oemed-2025-110195

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS