Laveste kreftdødelighet noensinne – høyeste selvmordstall siden 1999
Kreft er fremdeles den vanligste dødsårsaken i Norge, men dødeligheten av kreft har aldri vært lavere, ifølge FHI. Selvmordstallene er på sitt høyeste siden 1999.
Kreft er fremdeles den vanligste dødsårsaken i Norge, men dødeligheten av kreft har aldri vært lavere.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
NTB .NTB.
Publisert
– Det er positivt at dødeligheten av både kreft og hjerte- og karsykdommer har sunket så mye de siste tiårene. Samtidig ser vi at dødsfall av demens ikke uventet øker ettersom befolkningen blir eldre. Det er dessverre også en økning i selvmordsraten, selv om dette fortsatt er en sjelden dødsårsak. Selvmordsraten har de siste årene steget mest hos de eldre, sier FHI-direktør Guri Rørtveit i en pressemelding.
I fjor døde 11.299 personer av kreft i Norge. Dødeligheten er på sitt laveste noensinne registrert, med 203 dødsfall per 100.000 innbyggere.
Lungekreft er kreftformen flest dør av, men også denne har siden 2007 falt jevnt hvert år. I fjor var det imidlertid en liten økning igjen når det gjaldt lungekreft.
Både tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft er på laveste dødelighet noensinne registrert.
Det ble registrert 739 selvmord i Norge i fjor, en økning på 12 fra året før. Tallene har ikke vært like høye siden 1999.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, sier fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
73 prosent av selvmordene i fjor var menn, og menn er overrepresentert i alle aldersgruppene.
Økning av selvmord hos eldre
Det var flest selvmord i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år. De siste årene har det vært en økning i aldersgruppen over 70 år, som nå er snart like høy som de to nevnte.
Selvmordsraten for de under 30 år er relativt stabil og ligger vesentlig lavere enn i de eldre aldersgruppene.
FHI trekker fram psykiske lidelser, alkohol og rusproblematikk som faktorer som gir betydelig økt risiko.
– Av samfunnsforhold er økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet viktige faktorer som påvirker hvor mange som tar livet sitt, skriver FHI.
Demensdødsfall øker
Antallet dødsfall og dødelighetsrate av demenssykdommer har økt betraktelig gjennom de siste tiårene. I fjor var det snakk om 4.813 demensdødsfall.
Andelen av demensdødsfall grunnet Alzheimers sykdom har økt mest.
– Dette er en forventet utvikling i takt med at befolkningen blir eldre og vi vil sannsynligvis se en fortsatt økning i dødsfall grunnet demens i årene fremover, sier Guri Rørtveit.
Nedgang i hjerte- og karsykdom
Annonse
Stadig færre nordmenn får akutt hjerte- og karsykdom. Dødeligheten har flatet ut etter en sterk nedgang siden 1970-tallet. I 2024 døde 10 133 av hjerte- og karsykdommer.
– Nedgangen i hjerte- og kardødsfall de siste tiårene er gledelig. Forebyggende folkehelsetiltak og bedre behandlingstilbud har vært viktig i denne sammenheng. Med en så stor nedgang i dødeligheten tidligere, er det ikke underlig at nedgangen går langsommere nå. Det er likevel viktig å følge denne utviklingen fremover og fortsette forskning på årsakssammenhenger slik at vi kan fortsette å finne gode tiltak for forebygging, sier FHI-direktør Rørtveit.
