Hvert år dør mellom sju og åtte millioner mennesker av luftforurensning. Mange av dem er barn. 

I tillegg lider mange flere av kroniske sykdommer på grunn av lufta de puster inn: astma og allergier, hjertesykdom, lungekreft, KOLS og kognitive svekkelser. 

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen trygge nivåer av luftforurensning. Selv lave konsentrasjoner kan ha alvorlige helseeffekter.

Klimakrise er også en helsekrise

En gruppe forskere i European Respiratory Society påpeker at luftforurensning og klimaendringer er to av de største utfordringene vi står overfor i dag. 

Forurenset luft allerede er en ledende årsak til luftveissykdommer og for tidlig død. Klimaendringene forverrer effektene med mer ekstremvær, skogbranner og lengre pollensesonger. Effektene rammer spesielt personer med lungesykdommer, barn, eldre og gravide kvinner.

– Det viktige i vår forskning er at vi kobler helse direkte til klimaendringer. Klimakrisen er også en helsekrise. Dette perspektivet har blitt stadig mer sentralt både i forskning og i politikkutforming, sier Kjeld Hansen, forsker på teknologi og helseinnovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Nylig vedtok WHO en ny global handlingsplan for helse og klimaendring.

Den helsefarlige kombinasjonen av luftforurensning og klimaendringer skaper en rekke problemer:

• Fossilt brensel (kull, olje, gass) bidrar både til global oppvarming og dårlig luftkvalitet.
• Forurensning fra skogbranner, industri og veitrafikk øker lungesykdommer, spesielt hos barn og eldre.
• Økt temperatur forverrer luftveissykdommer og øker dødeligheten ved for høye temperaturer.
• Mer luftforurensning – spesielt ozon, partikler fra skogbranner og ørkenstøv – forverrer helsen.
• Lenger pollensesonger og nye allergener forverrer astma og allergier.
• Økt spredning av luftveisinfeksjoner som tuberkulose, influensa og COVID-19.
• Ekstremvær og luftforurensning kan skade fosterutvikling
• Ekstremvær som hetebølger øker risikoen for pustevansker, astmaanfall og hjerte- og lungesykdommer, spesielt for barn, eldre og personer med kroniske sykdommer.
• Høy temperatur forverrer luftforurensning, spesielt nivåene av bakkenært ozon (O₃), som kan gi irritasjon i luftveiene og føre til pustevansker.
• Skogbranner og tørke fører til høyere nivåer av partikkelforurensning (PM2.5), som kan trenge dypt inn i lungene og forårsake betennelser og økt dødelighet.
• Stormer og flom kan spre muggsopp og forurensninger, som igjen forverrer astma og andre luftveissykdommer.
• Kombinasjonen av forurensning og ekstremvær øker også risikoen for luftveisinfeksjoner, inkludert influensa, tuberkulose og COVID-19.

– Det blir veldig konkret for folk når de ser at klimaendringer ikke bare påvirker værforhold, men faktisk har en så personlig innvirkning som at du for eksempel ikke får puste, sier Hansen.

Hva kan vi gjøre?

For å beskytte folkehelsen må vi kombinere tiltak mot luftforurensning og klimaendringer, mener forskerne:

• Strengere regler for renere luft: EU bør følge WHOs anbefalinger fra 2021 og redusere grenseverdiene for luftforurensning, mener forskerne
• Renere transport: Vi må redusere biltrafikken, få flere elektriske kjøretøyer inn i transportsektoren og bygge ut kollektivtilbudet.
• Overgang til fornybar energi: Kutt i bruken av kull, olje og gass vil redusere både luftforurensning og klimagassutslipp.
• Grønnere byer: Flere grøntarealer og bedre luftkvalitet i urbane områder vil gi helsefordeler for innbyggerne.
• Informasjon og helseberedskap: Helsepersonell bør veilede pasienter om hvordan de kan beskytte seg mot luftforurensning og hetebølger.

Tiltak gir resultater

Tiltak gir umiddelbare helsegevinster. Paris, Stockholm og London har allerede vist at lavutslippssoner, bedre kollektivtransport og sykkelvennlige gater kan redusere luftforurensning og forbedre folkehelsen. 

I Stockholm har tiltak for renere luft redusert forekomsten av astma hos barn betydelig.

Anbefalingene fra forskerne er derfor at vi beveger oss i retning av WHO-standardene for å kutte utslipp, forbedre luftkvaliteten og skape sunnere samfunn. 

Referanser:

Zorana Jovanovic Andersen mfl.: Clean air for healthy lungs – An urgent call to action: European Respiratory Society position on the launch of the WHO 2021 Air Quality Guidelines. European Respiratory Journal, 2021. Doi.org/10.1183/13993003.02447-2021

Michelle C. Turner, Kjeld Hansen mfl.: Clean air in Europe for all: Taking stock of the proposed revision to the Ambient Air Quality Directives. A Joint ERS, HEI, and ISEE Workshop Report. European Respiratory Journal, 2023. Doi.org/10.1183/13993003.01380-2023

Ana Maria Vicedo-Cabrera, Kjeld Hansen mfl.: Climate change and respiratory health: A European Respiratory Society position statement. European Respiratory Journal, 2023. Doi.org/10.1183/13993003.01960-2022

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  – Forskningen på astma må bli mer tilgjengelig og personlig

• 

  Droner kan redde liv – men trenger selv avansert beskyttelse

• 

  Ny studie: Konspirasjons­teorier truer folkehelsa

• 

  Er det innafor med rosa skjorte til bunaden?

• 

  – Jeg tar opp lyden av vind, vær, natur og kultur i forlatte bygninger

• 

  Slik brukes spillifisering for å endre måten du oppfører deg på

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER