431 norske pasienter som hadde hatt hjerneslag, ble fulgt opp tre år etter sykehusinnleggelsen, gjennom en NTNU-studie.

De fleste pasientene rapporterte at de fortsatt brukte de medisinene de hadde fått foreskrevet.

Likevel var det under halvparten som oppnådde behandlingsmålene både for blodtrykk og kolesterol.

– En av ti pasienter som har hatt slag, får et nytt slag innen fem år. Og det andre slaget er ofte verre enn det første. Derfor bør det ikke glippe i oppfølgingen av disse pasientene.

Det sier Erlend Fagerli, lege i spesialisering.

Samtidig viser forskning at 80 prosent av tilbakevendende hjerneslag kan unngås om fagfolk får til optimal forebygging og oppfølging av pasientene etter det første slaget.

Det handler særlig om å få blodtrykket ned og senke nivået av det skadelige LDL-kolesterolet.

LDL er en type lipoprotein, altså et transportmedium for fettstoffer i blodet. På folkemunne kalles kolesterolet i LDL-partiklene for det «dårlige» kolesterolet.

Faren for nytt slag er stor 

Hjerneslag rammer rundt 9.000 mennesker i Norge hvert år. Nær 5.000 opplever å få et drypp. Dette er en forbigående forstyrrelse i hjernens blodforsyning som gir slaglignende symptomer, men uten varig skade. 

Risikoen for å få et nytt slag er omtrent like stor om man har hatt hjerneinfarkt eller drypp.

Fagerli biter seg særlig merke i at mange ikke oppnår målene for blodtrykksbehandling.

Tre år etter at de har hatt hjerneslag, er det kun 42 prosent av pasientene som har klart å få blodtrykket ned til et optimalt nivå. Det til tross for at mer enn ni av ti pasienter hadde fortsatt å ta blodtrykksmedisinene de fikk foreskrevet etter sykehusoppholdet.

Å få ned blodtrykket er sentralt

– Blodtrykk er den viktigste faktoren når det gjelder risiko for hjerneslag. Om det er en ting pasientene bør gjøre, så er det å få kontroll over blodtrykket, sier Fagerli.

Det går også fram av undersøkelsen at flesteparten av pasientene som hadde høyt blodtrykk, kun sto på en enkelt blodtrykksmedisin.

– Når noen har hatt hjerneslag, er det veldig fordelaktig for pasienten å få blodtrykket ned, og det å kombinere ulike blodtrykksmedisiner kan bidra til det. Da kan det være bedre å stå på to ulike medisiner på litt lavere dose, enn høy dose på én medisin, sier forskeren.

Mer medisin gir bedre resultat

Studien viser en lignende tendens for behandling av høyt kolesterol. 

Til tross for at fire av fem pasienter fortsatt står på de foreskrevne kolesterolmedisinene, er det kun omtrent halvparten som får senket nivået av det skadelige LDL-kolesterolet i ønskelig grad.

– Det vi ser er at de pasientene som står på høyere doser av kolesterolsenkende medisin, i større grad oppnår behandlingsmålet. Vi så også at pasienter med flere sykdommer oftere oppnådde målene enn pasienter med færre andre sykdommer. Ofte må det to ulike kolesterolsenkende medisiner til for å nå behandlingsmålene, sier han.

Kvinners overgangsalder spiller negativt inn

Studien viste også en forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder kolesterol. 

Kvinnene hadde høyere nivåer enn menn av det skadelige LDL-kolesterolet, og nådde i mindre grad behandlingsmålet.

– Dette kan henge sammen med at LDL-kolesterolet stiger etter overgangsalderen. Andre studier viser i tillegg at kvinner ofte får lavere doser av kolesterolsenkende medisiner. Det kan være en del av forklaringen, mener Fagerli.

Lege og pasient på samme lag

Konklusjonen er at risikofaktorene etter hjerneslag fortsatt ikke blir godt nok kontrollert. Dette selv om mange pasienter tar medisinene sine og følger rådene de får. 

Fagerli viser samtidig til at de mangler data om hvorfor pasientene ikke oppnår målene sine.

– Det er en begrensning i studien. Vi vet for eksempel ikke hvorfor pasientene ikke fikk høyere doser medisiner. Det kan det ofte være gode forklaringer på, sier Fagerli.

Han understreker at oppfølgingen av slagpasienter er sammensatt.

– Pasientene er forskjellige, og både medisiner, dosering og behov varierer. Noen ganger kan det handle om at pasientene faller ut av oppfølging, eller at dosene blir for lave. Andre ganger handler det om pasientens egne ønsker. Det er komplekst.

Kanskje ønsker ikke pasienten å ta mange medisiner. Fagerli mener det er viktig at pasientene forstår hvorfor legen vil at de skal oppnå behandlingsmålene.

– Det er for å unngå et nytt slag eller andre hjerte- og karsykdommer. Vi ønsker at det skal være en allianse mellom lege og pasient, og at de jobber sammen for å nå behandlingsmålene, sier han.

Blodtrykket litte grann høyt? Følg det opp

Så hva skal man foreta seg, om man har hatt slag og er usikker på om oppfølgingen er god nok?

– God oppfølging er avgjørende. De fleste får en kontroll på sykehuset innen tre måneder, men etter dette er oppfølgingen overlatt til fastlegen og pasienten. Blodtrykk og kolesterol bør måles jevnlig, sier Fagerli.

Har du hatt hjerneslag, så er du en høyrisikopasient.

– Om du etter en tid fortsatt har litt høyt blodtrykk, eller litt høyt kolesterol, så bør det følges opp.

Han viser også til at livsstilsendringer kan være viktig.

I denne studien fant forskerne ingen tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og kontroll på blodtrykk og kolesterol. 

– Likevel kan tilpasset og regelmessig fysisk aktivitet sees på som et behandlingsmål i seg selv, og anbefales for alle som har hatt drypp eller hjerneinfarkt. Tre av fire deltakere i vår studie var, ifølge Helsedirektoratets definisjon, ikke nok fysisk aktive, sier Fagerli.

Referanse:

Erlend Fagerli mfl.: Three-year adherence to secondary prevention and vascular risk control after ischemic stroke. European Stroke Journal, 2025. Doi.org/10.1177/239698732513292

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fotball: Går norsk selvfølelse i taket nå? Og er det bra for oss?

• 

  – Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen

• 

  Kvinnegrav fra vikingtiden begeistrer arkeologene

• 

  Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben

• 

  EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?

• 

  Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER