Her kan noen av de siste neandertalerne ha levd

En hule på Krimhalvøya blir trukket fram som et av flere mulige sene tilholdssteder for neandertalere. 

Under denne steinhelleren har neandertalere søkt ly for over 45.000 år siden.
Publisert

Neandertalere levde i Europa i flere hundre tusen år og så ble de borte. Våre nærmeste menneskeslektninger forsvant en gang for mellom 40.000 og 45.000 år siden. Det er  omtrent samtidig som moderne mennesker spredte seg i Europa. 

Homo sapiens og neandertalere levde sammen en stund, men denne perioden varte kanskje bare i rundt 2.000 år, ifølge en studie fra 2022.  

Når de siste neandertalerne forsvant fra Europa, er det ingen som vet. Det er heller ikke sikkert det er mulig å finne ut av, men et sted hvor det fantes neandertalere på et sent tidspunkt, var på Krimhalvøya. 

Under denne steinhelleren ligger et stort arkeologisk funnsted kalt Starosele. 

Her er det funnet massevis av knokkelrester. Mange tusen knokler etter både mennesker og dyr er avdekket her, men det er såpass fragmentert og ødelagt at forskerne har hatt trøbbel med å finne materiale man kan DNA-teste, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS. 

De har undersøkt genmaterialet i rundt 150 knokler for å se hvem som har brukt dette stedet og levd her. 

Da fant de spor etter en neandertaler.

En liten bit med neandertaler-knokkel.

Hestejakt

Mye jakt har altså skjedd i dette området. Og det aller meste har vært hestejakt, ifølge forskerne. 

Mer enn 90 prosent av knoklene forskerne har undersøkt herfra stammer fra hester.

Radiokarbondatering plasserer både hestelevningene og neandertalerknokkelen til for rundt 45.000 år siden, altså i perioden da Homo sapiens også befolket Europa. 

Altaj-fjellene

Forskerne klarte å få ut såkalt mitokondrielt genom fra neandertalerknokkelen de fant. Dette er gener fra mitokondriene i cellene. 

Disse genene knytter denne neandertaleren sammen med en annen kjent neandertalerbefolkning i Altaj-fjellene i dagens Russland. 

Dette tyder på et mønster av neandertaler-vandringer fra Altaj og vestover. Forskerne setter det i sammenheng med en type verktøyproduksjon som også deles mellom flere av disse funnstedene. 

Det tyder på en større spredning av neandertalere som begynte for 60.000 år siden, og som kan henge sammen med perioder med bedre klima, ifølge forskerne.

Men om de siste neandertalerne i Europa brukte dette stedet, er usikkert. Det finnes nemlig også mulige spor etter neandertalere i Gibraltar som er en god del nyere. Disse sporene skal være rundt 30.000 år gamle, selv om dette også er usikkert. 

Referanse: 

Pigott mfl: A new late Neanderthal from Crimea reveals long-distance connections across Eurasia. PLOS, 2025. DOI: 10.1073/pnas.2518974122

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS