Rundt åtte prosent av norske elever får spesialundervisning i grunnskolen. Men hva kjennetegner disse barna? Og hvordan henger språk, atferd og hjemmemiljø sammen?

Det har forsker Louie Lei Wang ved Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ønsket å finne ut av.

Oppmerksomhet og språk henger sammen

Forskerne har analysert data fra den store Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). 

Over 36.000 åtteåringer inngår i materialet, hvorav 1.424 barn mottok spesialundervisning i norsk.

Forskerne undersøkte sammenhengen mellom ulike faktorer, som språk, atferd, foreldrebakgrunn og foreldrestil.

Det som overrasket Wang mest, var hvor vanlig ADHD-symptomer, som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, var i gruppen med spesialundervisning.

— Når barn får ekstra oppfølging i norsk, tenker mange at problemet først og fremst ligger i språket. Men vi fant at kommunikasjonsferdigheter og ADHD-symptomer er de to viktigste faktorene, forteller Wang.

Negativ spiral

Høyere grad av ADHD-symptomer var forbundet med lavere kommunikasjonsevner, som igjen hadde en tydelig sammenheng med språkvansker.

Dette kan ifølge Wang gi en mulig forklaring på hvorfor noen barn utvikler språkvansker.

— Barn som har problemer med oppmerksomhet, kan ha vanskeligere for å delta i kommunikasjon med foreldre og lærere, noe som igjen forstyrrer samhandlinger som er helt avgjørende for god språkutvikling, sier han.

Tydelig beskjed til støtteapparatet

Wang mener funnene gir viktige signaler til lærere og PP-rådgivere.

— Vi anbefaler å kartlegge barnas ADHD-symptomer, selv om språkvansker er hovedutfordringen. Språktester bør også ta hensyn til barns oppmerksomhet, for eksempel ved å gjøre oppgavene kortere, slik at den målte språkferdigheten påvirkes minst mulig av oppmerksomhetsnivået, sier han

Gutter får oftere spesialundervisning – men ikke fordi de er gutter

Et kjent fenomen i norsk skole er at flere gutter enn jenter får spesialundervisning. 

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er gutter overrepresentert i alle trinn.

Årsaken til dette kan ifølge forskeren være to ting: Enten at det finnes en skjevhet i utvelgelsesprosessen, slik at gutter lettere får hjelp fordi de er gutter, eller at gutter faktisk har høyere risiko for å utvikle vansker.

— Hvis det første er riktig, trengs en revisjon av prosessen. Hvis det andre er riktig, fungerer systemet som det skal – nemlig ved at hjelpen gis basert på vansker, ikke kjønn, forklarer Wang.

Funnene i studien viser at det handler om det siste. Kjønn i seg selv påvirker ikke hvem som får hjelp.

— Overrepresentasjonen av gutter skyldes at de i større grad har språk- og atferdsvansker, ikke at skolen vurderer dem annerledes. Det er betryggende at vurderingene ser ut til å være basert på behov, og ikke kjønn, sier Wang.

Hvorfor er dette viktig?

Spesialundervisning er en omfattende ordning i norsk skole. 

Ifølge Utdanningsdirektoratet fikk åtte prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning i 2022, og andelen har vært stabil de siste årene. Til sammenlikning ligger andelen på rundt 15 prosent i USA.

Stortingsmeldinger om tidlig innsats i skolen peker på at språk- og lesevansker er en av de største risikofaktorene for senere frafall, arbeidsledighet og psykiske helseplager. Dermed blir det avgjørende å forstå hvilke faktorer som henger sammen med disse utfordringene.

Wang forteller at studien gir et tydelig signal: Barn med spesialundervisning trenger helhetlige tiltak som både fanger opp språk og atferd, og ikke bare én av delene.

Referanse:

Louie Lei Wang mfl.: Parental and child factors in children with special education. Scandinavian Journal of Educational Research, 2025. Doi.org/10.1080/00313831.2025.2550278

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Lærarane føler seg mindre verdsett av samfunnet

• 

  Slik fant Sigurd (19) veien ut av «kaninhullet» på nett

• 

  Noe har forandret seg med vårt syn på høyhus

• 

  – Vi trenger bedre behandling mot betennelse i tannimplantat

• 

  Føler du at klimaengasjement ikke nytter? En historie fra 1700-tallet kan gi håp

• 

  Er elgens gevir lite? Ja, mener forsker, men svaret er ikke opplagt.

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER