Rundt åtte prosent av norske elever får
spesialundervisning i grunnskolen. Men hva kjennetegner disse barna? Og hvordan
henger språk, atferd og hjemmemiljø sammen?
Det har forsker Louie Lei Wang ved Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ønsket å finne ut av.
Oppmerksomhet og språk henger sammen
Forskerne har analysert data fra den store Mor, far og
barn-undersøkelsen (MoBa).
Over 36.000 åtteåringer inngår i materialet, hvorav
1.424 barn mottok spesialundervisning i norsk.
Forskerne undersøkte sammenhengen
mellom ulike faktorer, som språk, atferd, foreldrebakgrunn og foreldrestil.
Det som overrasket Wang mest, var hvor vanlig ADHD-symptomer, som uoppmerksomhet,
hyperaktivitet og impulsivitet, var i gruppen med spesialundervisning.
Studien viser at barna bør få bedre tilpasset hjelp, ifølge forsker Louie Lei Wang.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
— Når barn får ekstra oppfølging i norsk, tenker mange at problemet
først og fremst ligger i språket. Men vi fant at kommunikasjonsferdigheter og
ADHD-symptomer er de to viktigste faktorene, forteller Wang.
Negativ spiral
Høyere grad av ADHD-symptomer var forbundet med
lavere kommunikasjonsevner, som igjen hadde en tydelig sammenheng med
språkvansker.
Dette kan ifølge Wang gi en mulig
forklaring på hvorfor noen barn utvikler språkvansker.
— Barn som har problemer med oppmerksomhet, kan ha vanskeligere for
å delta i kommunikasjon med foreldre og lærere, noe som igjen forstyrrer
samhandlinger som er helt avgjørende for god språkutvikling, sier han.
Tydelig beskjed til støtteapparatet
Wang mener funnene gir viktige signaler
til lærere og PP-rådgivere.
— Vi anbefaler å kartlegge barnas ADHD-symptomer, selv om
språkvansker er hovedutfordringen. Språktester bør også ta hensyn til barns
oppmerksomhet, for eksempel ved å gjøre oppgavene kortere, slik at den målte
språkferdigheten påvirkes minst mulig av oppmerksomhetsnivået, sier han
Gutter får oftere spesialundervisning – men ikke fordi de er gutter
Et kjent fenomen i norsk skole er at flere gutter enn jenter får
spesialundervisning.
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er gutter
overrepresentert i alle trinn.
Annonse
Årsaken til dette kan ifølge forskeren være to ting: Enten at det
finnes en skjevhet i utvelgelsesprosessen, slik at gutter lettere får hjelp
fordi de er gutter, eller at gutter faktisk har høyere risiko for å utvikle
vansker.
— Hvis det første er riktig, trengs en revisjon av prosessen. Hvis
det andre er riktig, fungerer systemet som det skal – nemlig ved at hjelpen gis
basert på vansker, ikke kjønn, forklarer Wang.
Funnene i studien viser at det handler om det siste. Kjønn i seg
selv påvirker ikke hvem som får hjelp.
— Overrepresentasjonen av gutter skyldes at de i større grad har
språk- og atferdsvansker, ikke at skolen vurderer dem annerledes. Det er
betryggende at vurderingene ser ut til å være basert på behov, og ikke kjønn,
sier Wang.
Hvorfor er dette viktig?
Spesialundervisning er en omfattende
ordning i norsk skole.
Ifølge Utdanningsdirektoratet fikk åtte prosent av elevene
i grunnskolen spesialundervisning i 2022, og andelen har vært stabil de siste
årene. Til sammenlikning ligger andelen på rundt 15 prosent i USA.
Stortingsmeldinger om tidlig innsats i
skolen peker på at språk- og lesevansker er en av de største risikofaktorene
for senere frafall, arbeidsledighet og psykiske helseplager. Dermed blir det
avgjørende å forstå hvilke faktorer som henger sammen med disse utfordringene.
Wang forteller at studien gir et tydelig signal: Barn med spesialundervisning
trenger helhetlige tiltak som både fanger opp språk og atferd, og ikke bare én av
delene.
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Om studien
«Parental and child factors in
children with special education» ble publisert
i september 2025 i Scandinavian Journal of Educational Research.
Forfattere: Louie Lei Wang, Mari Vaage Wang, Astrid Marie Jorde Sandsør, Ratib
Lekhal, Monica Melby-Lervåg.
Studien er en del av forskningsprosjektet
SpedAims SOS, som undersøker hva som karakteriserer barn som får
spesialundervisning, og hvordan det går med disse barna sammenliknet med barns
som får ingen eller annen form for støtte i undervisningen.