«Erik lyste opp, og var stolt over at hesten hadde valgt akkurat ham».

Erik begynte i prosjektet Idretten skaper sjanser samtidig som hesten Thor kom til rideskolen. 

Treneren, Frida, sa at hesten Thor hadde valgt Erik som sin følgesvenn.

Dette er en av situasjonene som forskerne Hans Erik Næss og Mari Svendsen beskriver i feltstudier fra inkluderingsprosjektet Idretten skaper sjanser. 

Gjennom blant annet observasjon har de sett på hvordan folk med rusutfordringer opplever inkludering, mestring og medvirkning gjennom prosjektet.

Felleskap og nye roller

– Vi finner at aktivitetstilbudet virker positivt på hvordan deltagerne opplever inkludering, mestring og medvirkning. Men organiseringen og finansieringen av prosjektet er altfor sårbart, sier Næss.

Idretten skaper sjanser er et aktivitetstilbud til mennesker med rusutfordringer og psykiske helseplager. Det ble etablert i 2018 av Norges Skiforbund, Norges Cykleforbund og Norges Rytterforbund. 

Deltakerne møter til faste aktiviteter opptil tre ganger i uka, uten bestemte regler for hvor lenge de kan være med. 

De gjør vanlige oppgaver i klubbene, som tilpasses dagsform og helse. 

Deltakerne blir motivert til å komme tilbake

Deltagerne opplever å bli tatt på alvor som medlemmer av miljøet. Aktiviteter med hester gir konkrete oppgaver, rask mestring og sterke relasjoner til dyr og mennesker, ifølge forskerne.

Mange av deltagerne beskriver et sosialt fellesskap og sterk motivasjon for å komme tilbake. 

Over tid går flere inn i frivillige roller i selve klubbene, som instruktør eller hjelpere ved arrangementer. 

Dette bidrar til å styrke følelsen av selvrespekt og tilhørighet. Tanken er at mestring på én arena skaper mulighet for mestring på andre arenaer.

Prosjektet er avhengig av ildsjeler

Prosjektet mottar offentlig finansiering og drives som en stiftelse med liten administrasjon, men er ifølge forskerne avhengig av en stor innsats fra ildsjeler i klubbene. 

Det gjør prosjektet sårbart.

Aktivitetslederne i klubbene legger til rette for at deltakerne får roller, oppgaver og ansvar på lik linje med andre. De skal også ta seg av alt fra regnskap til mail og telefoner. 

Samtidig balanserer de mellom å være instruktører, støttespillere og medmennesker, forklarer Næss.

– Vi har fått høre at ledere kan bli oppringt midt på natta av noen som nærmest sitter med nåla i arma. Og det er det ikke alle som er skapt for, eller er trent til. Jeg tenker at de som har de rollene - de gjør mye mer enn det de egentlig får anerkjennelse for, sier Næss.

Ikke mulig å fortsette slik på sikt

Næss mener prosjektet ikke er mulig å drive over tid, såfremt det fortsetter å hvile like tungt på ildsjelenes innsats. Han peker på at den norske idrettsmodellen bygger på frivillighet, dugnadsånd og personlige initiativ som en sterk verdier.

– Men lederne for aktivitetstilbudene velger jo inn dette som en del av jobben sin. Da kan de også velge det bort om det bli for heftig, sier han.

Når slike prosjekter krever kontinuitet og faglig oppfølging, blir ildsjelene sårbare.

– Å bygge en hel satsing på ildsjeler er ikke bærekraftig. Mange står i fare for å bli utbrent, advarer Næss.

Etterlyser støtte fra Norges idrettsforbund

Næss mener at prosjektet Idretten skaper sjanser vil være avhengig av fremtidig støtte fra for eksempel Norges idrettsforbund (NIF).

– Dersom NIF kan gå inn i prosjektet med organisatoriske ressurser som kan hjelpe forbundene og aktivitetslederne med å koordinere tilbudet bedre, vil det være større sjanser for at prosjektet overlever, sier han.

Han mener prosjektet også har behov for å etablere tydeligere mål, og hva slags aktiviteter de skal satse på.

– Vi må få fjernet noe av det overforbruket av ildsjeler som er nå, sier han.

Fra utenforskap til deltakelse

Begrepet «utenforskap» står høyt på den politiske dagsorden, men løsninger er sjelden enkle. 

Ifølge Næss og Svendsens bok Sport Leadership and Social Inclusion kan idrett som inkluderingsarena være et tveegget sverd: Konkurranseidrett kan like gjerne ekskludere som inkludere.

En styrke ved Idretten skaper sjanser kan nettopp være at aktiviteten ikke handler om konkurranse og prestasjon. Deltakelse er målet i seg selv. 

Sykkeldeltakere har riktignok vært med på løp som Arctic Race, men der er målet å komme i mål – ikke å vinne.

– Når konkurransedriven blir for sterk, svekkes mulighetene for inkludering, forklarer Næss.

For de fleste handler det om å ha et sted å være, og et fellesskap som ikke setter dem i bås.

– Mange sier de gleder seg «hinsides» til neste gang de skal møte hestene eller sykle sammen. Det er i seg selv et sosialt vendepunkt, å kunne glede seg til noe, sier Næss.

Referanser:

Svendsen, M. og Næss H.E.: The importance of ildsjeler: a fieldwork study of inclusive leadership and subjective social mobility in sport (sammendrag). Equality, Diversity and Inclusion: An International Journal, 2025. doi.org/10.1108/EDI-04-2024-0185

Fasting, K. og Næss, H.E.: Sports, Inclusion and Social Justice: Critical Perspectives. Equality, Diversity and Inclusion: An International Journal,  2024.

Næss, H.E. og Svendsen, M.: Sport Leadership and Social Inclusion. Routledge, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  VR-teknologi gjør at flere kan delta på konsert

• 

  Sosiale medier gjør unge mer politisk aktive – men bruker de stemmeretten?

• 

  Forurenset luft kan bli farligere enn før

• 

  – Forskningen på astma må bli mer tilgjengelig og personlig

• 

  Droner kan redde liv – men trenger selv avansert beskyttelse

• 

  Ny studie: Konspirasjons­teorier truer folkehelsa

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER