– Eg har aldri følt meg
så trygg på trening nokon gong, smiler Melina Meyer Magulas.
Mange sperra opp auga da dei såg bilde og video av Magulas med høg puls på mølla, med stor mage.
Podcast: Høgintensit-trening under graviditet
I denne episoden av NIH-podden møter du professorane Kari Bø og Jorunn Sundgot-Borgen, to av Noregs fremste forskarar på kvinnehelse og trening.
Saman med programleiar Christina Gjestvang snakkar dei om mytar og fakta knytte til menstruasjon, graviditet, bekkenbotn og styrketrening – og deler ny forsking som utfordrar gamle sanningar. Du finn episoden nedst i denne artikkelen.
Gynekolog fylgde fosteret
undervegs
På laben sprang ho og dei
andre deltakarane intervallar på fem minutt, fem gonger. I pausane hoppa dei av
mølla og sprang inn på naborommet.
Der sat gynekolog og
fødselsege Birgitte Sanda klar for å sjå korleis fosteret hadde det gjennom
ultralyd.
– Ho bekrefta veldig
raskt at babyen hadde det bra og alt var fint, fortel Magulas.
Birgitte Sanda er gynekolog og fødselslege og gjorde undersøkingane av kvinnene i pausene på intervalløktene.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
For henne var det viktig
å kunne trene på høg intensitet også som gravid.
– Det betydde at eg kunne halde fram med det eg
gjer til vanleg, og kunne kome tilbake til det å vere idrettsaktiv. Eg
ville gjere det eg kunne for å halde på forma, som jo også er viktig for helsa,
uansett om det var i løping eller andre treningsformer.
Skiløparen som har
konkurrert for Hellas i VM hadde trent jamleg gjennom sitt fyrste svangerskap,
også med innslag av hardtrening.
Magulas har mastergrad i idrettsfysiologi fra NIH og er nå stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinsk institutt ved NIH.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
Med barn nummer to i
magen var ho ei av 60 godt trente kvinner og eliteutøvarar i
forskingsprosjektet Strong Mama.
Har visst lite om hard
trening i svangerskapet
Hovudmålet i
forskingsprosjektet var å finne ut om det er trygt for mor og foster å
gjennomføre høgintensiv intervalltrening og tung styrketrening.
– Utgangspunktet var jo
at vi har visst veldig lite. Det har vore lite forsking på kor hardt mor kan
trene under graviditet, seier professor Lene Haakstad.
Ho understrekar at det er
godt dokumentert og anbefalt at gravide kan trene på moderat intensitet, men at
det har mangla datagrunnlag for kvinner som ligg langt over dette nivået.
Spesielt når det kjem til
eliteutøvarar.
– Det var nettopp det
kunnskapsholet me ynskte å fylle i forskingsprosjektet Strong Mama, seier NIH-professoren.
I prosjektet var ti av
deltakarane eliteutøvarar og resten godt trente kvinner. Topputøvarane trente
11,6 timar i gjennomsnitt i veka, medan supermosjonistane trente i gjennomsnitt
sju timar.
Få avvik som normaliserte
seg raskt
Annonse
Emilie Mass Dalhaug,
stipendiat i prosjektet, fortel at funna viser at alt tydar på at fostera hadde
det fint når mor hadde høg intensitet både på sykkel og i løping.
– Fosteret hadde normal
respons på trening. Vi forventa ei liten auke i fosterets hjartefrekvens, og
det var også det som blei vist hos gjennomsnittet.
Det forskarane var mest
bekymra for er bradykardi, som vil seie at fosterets hjartefrekvens fell under
110 slag i minuttet i over tre minutt. Teoretisk kan det bety at fosteret får
for lite oksygen.
I studien blei det
registrert seks tilfelle av bradykardi under intervalltreninga.
– Avvika var kortvarige
og normaliserte seg raskt. Alle tilfella varte kortare enn åtte minutt, som vil
seie at det ikkje er alvorleg nok til å skade fosteret, forklarer Dalhaug.
Det motsette, takykardi,
som vil seie at fosteret har høgare hjartefrekvens enn normalt, blei det
registrert tre tilfelle av. Også desse tilfella normaliserte seg innanfor
grensa.
Stipendiat Emilie Mass Dalhaug fylgde opp deltakarane undervegs på intervalløktene. Deltakarane var gjennom 5x5 intervallar både i løping og på sykkel.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
Kva betyr funna for
gravide flest?
Lene Haakstad er prosjektleiar for studien og har i mange år jobba for å få til forskning på høg intensitet under graviditet.(Foto: NIH)
Forskarane understrekar
at funna frå Strong Mama-studien er gjort på godt trente kvinner og at ein
ikkje kan seie at det er trygt for alle gravide å trene hardt.
Men dei færraste gravide
kvinner går inn i svangerskapet som topptrente og med store treningsmengder
kvar veke.
Kva kan gravide kvinner,
som også vil trene under svangerskapet, lære av forskinga?
– Viss du ikkje er vant
til å trene på høg intensitet før du blir gravid, bør du heller ikkje starte
med slik trening under svangerskapet, seier Haakstad.
Dei rådar kvinner å halde
fram med nivået dei har trent på tidlegare, og vere litt forsiktig.
Annonse
Vil ufarleggjere trening
for gravide
Viss ein ynskjer å trene
intervallar, er anbefalinga å ha kortare intervalldrag med lågare intensitet,
enn det som blei gjort i Strong Mama-studien.
– All aktivitet med
moderat intensitet er trygt og gir store helsegevinstar for mor og fosteret,
seier Emilie Mass Dalhaug.
Lenge levde ein regel om
at gravide ikkje skulle ha puls over 140 slag i minuttet.
– Den har ingen
vitskapeleg støtte og må bli lagt heilt død, seier Haakstad, og legg til:
– Vi håpar også at
forskinga kan bidra til å ufarleggjere trening for dei som er litt redde for å
bevege seg når ein blir gravid. Det viktigaste er å lytte til kroppen og
redusere intensiteten eller stoppa økta, om ein merkar varselsymptom som
kvalme, svimmelheit eller sterke kynnarar, seier Lene Haakstad.
Kvinnene blei nøye fylgd opp undervegs i økta. Pausene mellom dei fem minutt lange intervalldraga var spesielt lange for å kontrollere best mogleg at fosteret hadde det bra.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
Mange har blitt påført
dårleg samvit
Melina Magulas er sjølv
utdanna frå Norges idrettshøgskole og trenar også andre kvinner i løping.
Ho er svært glad for at
forskingsfunna kan trygge kvinner som vil halde fram med høgintensiv trening i
svangerskapet.
– Det er kjempeviktige
funn. Det betyr mykje for den aktive, gravide kvinna. Ikkje minst også for
kvinner som ikkje er gravide, men som ynskjer å bli det og kunne behalde
treningsplanene sine, seier ho.
For 40-åringen var
det sjølvsagt tungt å trene med stor mage. Magulas skildrar det som om pulsen
gjekk opp berre ho såg ei trapp eller sine eigne løpesko.
Men sjølv fekk ho mykje
ut av å trene i svangerskapet og kom lett tilbake til treningskvardagen etter
fødselen.
Annonse
Nå får kvinner som henne
støtte frå forskarhald.
– Det er fint å kunne
banke i bordet med forsking og skrote gamle myter og idear om at når du er
gravid skal du berre kvile og ikkje trene meir. Eg veit om mange kvinner som
har blitt påført dårleg samvit over å drive med fysisk trening, fordi nokon har
påstått at det er noko ein ikkje bør gjere. Nå veit me at det ikkje stemmer,
seier Magulas.