Pleddet som fikk pris av dronning Viktoria og havnet på catwalken i Paris
Berger ullvarefabrikk lagde ganske vanlige pledd, helt til de tok to grep som endret alt.
Publisert
Is på Oslofjorden startet industrieventyret på det lille tettstedet Berger i Buskerud.
I 1879 var fabrikkeier Jürg Jebsen og sønnen Jens på vei til Akerselva i Oslo. Jebsen drev ullvarefabrikk på Vestlandet, men nå skulle de se på muligheten for en ny fabrikk i de større markedene på Østlandet og i Sverige.
Men på grunn av all isen måtte Jürg og Jens gå i land i Ytre Oslofjord. Så dro de videre med hest og slede. De kom til Berger og så potensialet der. Og da de traff på en enke med vannrettighetene til Berger-elva, slo de til.
– Det kan hende de kjente seg igjen, for det er litt vestlandsk natur her med fjord og fjell, sier Hanne Synnøve Østerud. Hun er konservator på Berger museum, som er en del av Vestfoldmuseene.
Dette ble starten på Berger tekstilfabrikk i 1880.
Bygde et helt samfunn
Faren hadde kompetanse og stilte med noe kapital, men det var sønnen Jens på 21 år som bygde og sto for driften av fabrikken.
Som så mange andre industriforetak på denne tiden måtte Jebsen hente kompetanse fra utlandet. Det var i England de hadde maskiner og teknikken. Også fra Vestlandet kom folk for å jobbe i den nye fabrikken.
Innvandrere og innflyttere trengte et sted å bo.
– I Berger var det bare noen få gårder, så Jens Jebsen bygde et nytt samfunn med arbeiderboliger, kirke og skole, forteller Østerud.
To grep gjorde susen
Berger fabrikk startet med å veve stoff til møbler og klær og ullpledd, etter samme metode som andre ullfabrikker på den tiden.
Så gjorde fabrikkeier Jebsen to grep som skulle gjøre teppene hans kjent både i Norge og verden.
Først tok fabrikken i bruk en teknikk funnet opp av en fransk mekaniker i 1799. Bare to år etter kjøper Jebsen en Jacquard-vev, der en mengde hullkort styrer mønstringen i veven. Teppene blir dobbelt så tykke med mer kompliserte mønstre.
Virksomheten deres er internasjonal. Teknikken er fransk, maskinene er engelske, mønstrene og hullkortene kommer fra tyske atelierer. Ulla kommer fra internasjonale markeder, som lammeull fra New Zealand. Arbeiderne er fra England, Tyskland, Sverige og Norge.
Det går bra. Teppene selges til stoffbutikker, grossister, private, rederier og sykehjem.
På en verdensutstilling i Liverpool i 1886 fikk Berger fabrikk medalje for fremragende ullvarer av selveste dronning Victoria.
Det neste grepet var å hyre inn en norsk kunstner.
Flyvende måker, hoppende torsk
I 1913 ble kunstneren Thorleif Holmboe engasjert for å tegne nye mønstre til teppene.
– Holmboe var spesielt kjent for sine malerier, men hadde også formgitt sølv og porselen med motiver fra norsk natur, sier Østerud.
Anledningen var hundreårsjubileet for Norges Grunnlov. På en stor utstilling på Frogner i Oslo ble de nye teppene vist fram: Måker med en bord av hoppende torsk, isbjørn med hvalross og reinsdyr med ugle.
De nye mønstrene blir populære. Bilfirmaer, rederier og NSB vil ha dem med sin logo.
Passasjerene på Hurtigruta fikk slike tepper over seg når det var kjølig på dekk.
Når forskning.no spør om en favoritt ved museet, velger Hanne Synnøve Østerud disse mønstrene fra Holmboe.
– De er så vakre, har hatt så lang levetid og brukes fortsatt i dag.
Avverget krisen med Berger-pleddet
Fra 1950-tallet er det krise i norsk tekstilindustri. Mange fabrikker blir lagt ned.
– Det ble fri import, og da klarte ikke norske bedrifter å konkurrere med utenlandske varer. Berger fabrikk gikk også nesten konkurs, men klarte seg likevel fordi de avviklet all annen stoff-produksjon og satset på pledd. De klarte å bygge en merkevare, sier Østerud.
Det er da Berger-pleddet på ny blir kjent i hele Norge.
En fransk marki dukker opp
Så på starten av 1980-tallet får Berger-pleddene internasjonalt gjennombrudd – takket være en fransk adelsmann.
– Marki Jean-Charles de Castelbajac dukket opp her midt på kaldeste vinteren, barbent i mokasiner. De ble ganske sjokkerte, forteller Østerud.
Markien var en kjent moteskaper. Han falt pladask for Holmboes mønstre og Bergers stoffer.
– I 1982 gikk måken ut på catwalken i Paris. En høy modell med høyt tupert hår bærer en pleddkåpe overstrødd med måker. En av måkenes vinger er formet slik at den står ut fra en av de høye skulderputene som var på moten den gangen, forteller Østerud.
– Og fire år etterpå var det isbjørnens tur, forteller Østerud.
Kjendisklær
Unn Søiland Dale, designeren bak Marius-genserne, fortsatte i markiens fotspor og solgte kåper, jakker og luer med Holmboes mønstre og pleddstoff fra Berger. I USA ble det solgt mye av vester og jakker med måker og isbjørn.
– Både filmstjernen Bo Derek, dronning Sonja og Thor Heyerdahl har gått rundt i slike jakker og kåper, sier Østerud.
– Thorleif Holmboes mønstre har vært produsert siden 1913. De er utrolig vakre og fortsatt levende. Er du heldig, kan du finne plagg til salgs i bruktbutikker eller på nett, sier Østerud.
Så tok det slutt
Men det var vanskelig å drive tekstilbedrift i Norge. I 2003 ble fabrikken på Berger lagt ned, og produksjonen ble flyttet til Latvia.
Hanne Synnøve Østerud jobbet den gang i ved Nord-Jarlsbergmuseene, senere Vestfoldmuseene. Hun fikk et filmteam med på laget.
– Sammen med den siste fabrikkeieren fra Jebsen-familien, Jørg Jebsen, dokumenterte vi virksomheten og filmet den siste produksjonen. Det var en stor bestilling av tepper til flyselskapet Braathen Safe og metervare med Holmboe-designene.
Den gamle Berger-fabrikken ligger nå forlatt og gjengrodd. Like overfor er Fossekleven fabrikk fra 1889. De produserte tekstiler fram til 1963 og ble drevet av broren til Jens Jebsen.
Nå rommer den gamle fabrikken Berger museum og Fossekleiva kultursenter, der kunstnere jobber og stiller ut.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
