Is på Oslofjorden startet industrieventyret på det lille
tettstedet Berger i Buskerud.
I 1879 var fabrikkeier Jürg Jebsen og sønnen Jens på vei til Akerselva i Oslo. Jebsen drev ullvarefabrikk på Vestlandet, men nå skulle de se på muligheten for en ny fabrikk i de større markedene på Østlandet og i Sverige.
Men på grunn av all isen måtte Jürg og Jens gå i land
i Ytre Oslofjord. Så dro de videre med hest og slede. De kom til Berger og så potensialet der. Og da de traff på en enke med vannrettighetene til Berger-elva, slo de til.
– Det kan hende de kjente seg igjen, for det er
litt vestlandsk natur her med fjord og fjell, sier Hanne Synnøve Østerud. Hun
er konservator på Berger museum, som er en del av Vestfoldmuseene.
Dette ble starten på Berger tekstilfabrikk i 1880.
Bygde et helt samfunn
Faren hadde kompetanse og stilte med noe kapital, men det var sønnen Jens på 21 år som bygde og sto for driften av fabrikken.
Som så mange andre industriforetak på denne
tiden måtte Jebsen hente kompetanse fra utlandet. Det var i England de hadde
maskiner og teknikken. Også fra Vestlandet kom folk for å jobbe i den nye
fabrikken.
Innvandrere og innflyttere trengte et sted å bo.
– I Berger var det bare noen få gårder, så Jens Jebsen
bygde et nytt samfunn med arbeiderboliger, kirke og skole, forteller Østerud.
Jens Jebsen fikk bygd 32 slike arbeiderboliger i Berger. Hvert hus hadde fire leiligheter. Familiene var store og tok inn leieboere. Det kunne bo 30 personer i hvert hus.(Foto: Nina Kristiansen)
To grep gjorde susen
Berger fabrikk startet med å veve stoff til møbler og klær og ullpledd, etter samme metode som andre
ullfabrikker på den tiden.
Så gjorde fabrikkeier Jebsen to grep som skulle gjøre teppene
hans kjent både i Norge og verden.
Først tok fabrikken i bruk en teknikk funnet opp av en
fransk mekaniker i 1799. Bare to år etter kjøper Jebsen en Jacquard-vev, der en mengde hullkort styrer mønstringen i veven.
Teppene blir dobbelt så tykke med mer kompliserte mønstre.
Tekstilprøver på pledd slik de så ut i starten.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
Virksomheten deres er internasjonal. Teknikken er fransk,
maskinene er engelske, mønstrene og hullkortene kommer fra tyske atelierer. Ulla kommer fra internasjonale markeder, som lammeull fra New Zealand. Arbeiderne
er fra England, Tyskland, Sverige og Norge.
Det går bra. Teppene selges til stoffbutikker, grossister, private,
rederier og sykehjem.
NSB kjøpte grå tepper (øverst) til passasjervognene. Folk tok dem med seg hjem og klippet av logoen, så ingen kunne se at det var tyvgods. Dermed bestilte NSB nye (nederst) med logoen på tvers over hele teppet.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
På en verdensutstilling i Liverpool i 1886 fikk Berger fabrikk medalje for fremragende ullvarer av selveste dronning Victoria.
Bilfirmaene trakk setene i stoffer fra Berger og bestilte pledd med logo. Folk kjøpte også vanlige pledd som de la i bilen.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
Det neste grepet var å hyre inn en norsk kunstner.
Annonse
Flyvende måker, hoppende torsk
I 1913 ble kunstneren Thorleif Holmboe engasjert for å
tegne nye mønstre til teppene.
– Holmboe var
spesielt kjent for sine malerier, men hadde også formgitt sølv og porselen med motiver fra norsk natur, sier Østerud.
Anledningen var hundreårsjubileet for Norges Grunnlov. På en stor utstilling på Frogner i Oslo ble de nye teppene vist fram: Måker med en bord av hoppende torsk, isbjørn med
hvalross og reinsdyr med ugle.
Thorleif Holmboe tegnet måke og torsk. Mønsteret ble overført til pledd og tekstiler av fabrikkens folk.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
De nye mønstrene blir populære. Bilfirmaer, rederier og NSB
vil ha dem med sin logo.
Passasjerene på Hurtigruta fikk slike tepper over seg når det var kjølig på dekk.
Thorleif Holmboe tegnet norske motiver. Tidligere hadde fabrikken kjøpt mønstre i Tyskland.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
Når forskning.no spør om en favoritt ved museet, velger
Hanne Synnøve Østerud disse mønstrene fra Holmboe.
– De er så vakre, har hatt så lang levetid og
brukes fortsatt i dag.
Museumsfavoritten
I denne serien ber vi museumsfolk om å velge én gjenstand fra sitt museum. Hva er deres favoritt?
Måkemønsteret ble populært hos rederiene.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
Avverget krisen med Berger-pleddet
Fra 1950-tallet er det krise i norsk tekstilindustri. Mange
fabrikker blir lagt ned.
– Det ble fri import, og da klarte ikke norske
bedrifter å konkurrere med utenlandske varer. Berger fabrikk gikk også nesten
konkurs, men klarte seg likevel fordi de avviklet all annen stoff-produksjon og
satset på pledd. De klarte å bygge en merkevare, sier Østerud.
Det er da Berger-pleddet på ny blir kjent i hele Norge.
Annonse
Reklame for Berger-pleddene til 100-årsjubileet i 1980. Nå satser de bare på pledd.(Foto: Mekonnen Wolday / Berger museum)
En fransk marki dukker opp
Så på starten av 1980-tallet får Berger-pleddene
internasjonalt gjennombrudd – takket være en fransk adelsmann.
– Marki Jean-Charles de Castelbajac dukket opp her
midt på kaldeste vinteren, barbent i mokasiner. De ble ganske sjokkerte,
forteller Østerud.
Markien var en kjent moteskaper. Han falt pladask for
Holmboes mønstre og Bergers stoffer.
– I 1982 gikk måken ut på catwalken i Paris. En
høy modell med høyt tupert hår bærer en pleddkåpe overstrødd med måker. En av
måkenes vinger er formet slik at den står ut fra en av de høye skulderputene
som var på moten den gangen, forteller Østerud.
Fra catwalken i Paris i 1980. Jean-Charles de Castelbajacs design med mønster fra Thorleif Holmboe og stoff fra Berger fabrikk.(Foto: Feather vintage)
– Og fire år etterpå var det isbjørnens tur,
forteller Østerud.
Kjendisklær
Unn Søiland Dale, designeren bak Marius-genserne, fortsatte
i markiens fotspor og solgte kåper, jakker og luer med Holmboes mønstre og
pleddstoff fra Berger. I USA ble det solgt mye av vester og jakker med måker og isbjørn.
– Både filmstjernen Bo Derrick, dronning Sonja og
Thor Heyerdahl har gått rundt i slike jakker og kåper, sier Østerud.
Thor Heyerdahl og Jacqueline Beer med genser og kåpe fra Berger og Lillunn Sport.(Foto: Lillunn arkiv)
– Thorleif
Holmboes mønstre har vært produsert siden 1913. De er utrolig vakre og fortsatt
levende. Er du heldig, kan du finne plagg til salgs i bruktbutikker eller på nett, sier Østerud.
Så tok det slutt
Men det var vanskelig å drive tekstilbedrift i Norge. I 2003
ble fabrikken på Berger lagt ned, og
produksjonen ble flyttet til Latvia.
Annonse
Hanne Synnøve Østerud jobbet den gang i ved Nord-Jarlsbergmuseene,
senere Vestfoldmuseene. Hun fikk et filmteam med på laget.
Hanne Synnøve Østerud er konservator ved Berger museum.(Foto: Nina Kristiansen)
– Sammen med den siste fabrikkeieren fra
Jebsen-familien, Jørg Jebsen, dokumenterte vi virksomheten og filmet den siste
produksjonen. Det var en stor bestilling av tepper til flyselskapet Braathen
Safe og metervare med Holmboe-designene.
Den gamle Berger-fabrikken ligger nå forlatt og gjengrodd. Like overfor er Fossekleven fabrikk fra 1889. De produserte tekstiler fram til 1963 og ble drevet av broren til Jens Jebsen.
Nå rommer den gamle fabrikken Berger museum og Fossekleiva kultursenter, der kunstnere jobber og stiller ut.
Her er Berger museum og Fossekleiven kultursenter. Berger ligger sør for Drammen, langs Drammensfjorden. I museet kan du se stoff og pledd fra Berger fabrikk og Thorleif Holmboes mønstre.(Foto: Nina Kristiansen)