Det går feil vei for helsa til unge i USA, konkluderer Christopher Forrest fra Children’s Hospital of Philadelphia og hans kollegaer.

De har undersøkt data fra store helseregistre i USA. De har tatt for seg informasjon fra årene fra 2007 til 2023.

Forskerne har sett på risikoen å dø blant folk mellom null og 20 år. Så har de sammenlignet de amerikanske tallene med tilsvarende data over unge i et relevant utvalg av OECD-land: Australia, New Zealand, Canada, Japan og 14 land i Vest-Europa, inkludert Norge.

Dobbel risiko

Resultatene viser at USA ligger dårlig an.

Sammenlignet med gjennomsnittet for de andre landene har amerikanske unge nå nesten dobbelt så høy risiko for å dø. Dette gjelder både spedbarn under ett år og barn og unge mellom ett og 19 år.

For spedbarna var forskjellen i stor grad forårsaket av høye tall for krybbedød og dødsfall blant barn som fødes for tidlig.

For de mellom ett og 19 år lå de største forskjellene i dødsfall som skyldtes skytevåpen eller ulykker med motorkjøretøyer.

Unge i USA hadde 15 ganger så høy risiko for å bli drept av skytevåpen enn i de andre landene. Risikoen for kjøreulykker var godt over dobbel.

Og statistikken er blitt dystrere over tid, ifølge artikkelen som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.

Mer kronisk sykdom

I løpet av det siste tiåret har risikoen for død blant barn og unge sunket i de andre vestlige landene, mens den har økt i USA, skriver forskerne.

Forrest og kollegaene undersøkte i tillegg utviklingen i sykdom blant unge i USA.

Også der pekte mange piler feil vei. I løpet av det siste tiåret har andelen unge som lever med kroniske sykdommer økt med mellom 15 og 20 prosent, skriver forskerne. Ifølge tall fra 2023 hadde nesten halvparten av unge mellom tre og 17 år minst en kronisk sykdom.

Blant sykdommene som hadde økt mest var depresjon, søvnapné, spiseforstyrrelser, angst, autisme, fedme og metabolske sykdommer.

Kan være store forskjeller

Studien har noen svakheter, skriver Forrester og kollegaene.

For eksempel har forskerne bare undersøkt gjennomsnittene i befolkningene. Det er god grunn til å tro at det er store forskjeller i helsa til unge fra ulike sosiale og økonomiske lag i samfunnet, men dette kan studien altså ikke si noe om.

Noen av endringene i sykdommer over tid kan også være påvirket av endringer i praksis for undersøkelser og diagnoser. Dessuten kan studien ikke si noe om hva som er årsakene til den negative utviklingen i USA.

Forskerne mener at resultatene deres understreket behovet for å komme til bunns i nettopp dette.

I et intervju i tidsskriftet Science sier Forrest at spesielt Danmark, Sverige, Norge og Japan skiller seg fra USA. Han ønsker å forstå hvordan systemene i disse landene ser ut til å gi god helse hos barn. 

Kan bli verre

– Tragedien er at mange av dødsfallene som følge av krybbedød, for tidlig fødsel og skytevåpen er mulig å forebygge, skriver Elizabeth Wolf fra Children’s Hospital of Richmond og kollegaene hennes i en kommentar til den nye undersøkelsen.

De har ikke selv deltatt i studien.

– Uten målrettet handling for å endre utviklingen vil USAs helsesituasjon sannsynligvis forverres, skriver de.

Fattigdom og mangel på helsetjenester

Wolf og kollegaene peker på flere områder hvor endring kan skje. For eksempel at en stor del av amerikanske barn og unge har lite tilgang på helsetjenester, fordi de har dårlig eller ingen helseforsikring.

USA ligger i toppen av OECDs liste over landene med høyest barnefattigdom, noe som igjen påvirker tilgangen til sunn mat og trygge omgivelser. USA skiller seg også fra andre vestlige land når det gjelder sikring av foreldrepermisjon, god utdanning og minstelønninger det går an å leve av, skriver forskerne.

De oppfordrer politikere til å ta grep, men uttrykker ikke særlig optimisme for at det skal skje.

– Dessverre blåser de politiske vindene for tida i motsatt retning, skriver de.

Store kutt rammer barnehelse

Wolf og kollegaene mener Trump-administrasjonen er et hinder for både forskning på og tiltak mot ulikheten og helseproblemene i USA.

For eksempel har myndighetene stoppet midlene til informasjonskampanjer for å hindre krybbedød. Store kutt rammer også forskning på barnehelse og hjelpeprogrammer for mødre, skriver forskerne.

Blant politikere og industrilobbyen har det også vært stor motstand mot reguleringer av miljøgifter, skytevåpen og sosiale medier, skriver de.

– I dette klimaet er det grunn til å frykte at helsetilstanden til amerikanske barn vil falle enda lenger bak den hos barn i andre høyinntektsland.

Referanser:

C. B. Forrest, L. J. Koenigsberg, F. E. Harvey, M. G. Maltenfort, N. Halfon, Trends in US Children’s Mortality, Chronic Conditions, Obesity, Functional Status, and Symptoms, JAMA, juli 2025. Sammendrag. 

E. R. Wolf, F. P. Rivara, S. H. Woolf, How We Are Failing US Children, JAMA, juli 2025. Sammendrag. 

USAs statsgjeld er nå nedgradert av alle byråene. Hva betyr det?

Politisk vold ryster USA: – Vi har gått inn i en skremmende tid

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev