Oppfyller du ikke myndighetenes anbefalinger om trening? Det er ikke nødvendigvis så farlig, mener forsker 

– Det er veldig få som rapporterer at de ikke driver med noe fysisk, og det er den egenorganiserte aktiviteten som står for desidert flest år med fysisk aktivitet i livene til befolkningen vår.

Det sier forsker Patrick Foss Johansen på Universitetet i Innlandet (INN).

Han har stått i spissen for en gruppe på fem forskere fra INN som har gjennomført en nasjonal kartlegging av egenorganisert idrett og fysisk aktivitet blant unge i alderen 15 til 30 år.

De mener det de har funnet ut, må få konsekvenser. I mai ble rapporten lagt frem for regjeringen.

Det meste skjer utenfor det organiserte

Gjennom en spørreundersøkelse på nett med over 1.000 deltakere har forskerne fått svar. I tillegg har de dybdeintervjuet 15 personer om temaet.

– Vi er med på så mye forskjellig. Dette sier noe om tilgjengeligheten for å drive med egenorganisert fysisk aktivitet i Norge. At det er trygt og at fasilitetene er til stede. Vi har en høy grad av opplevd tilgjengelighet, sier Johansen.

Det er lite forskning som ser på bredden i deltakelse og aktivitet.

Kartleggingen som er gjort her, handler ikke om hvorvidt du oppfyller myndighetens anbefalinger om et visst antall minutter hard trening i uka – kun om hvor ofte vi deltar i aktivitet.

Og det gjør vi altså i monn.

– Det er et veldig stort søkelys i Norge på organisert idrett, og det skal vi omfavne. Men vi trenger å se den samme verdien av egenorganisert som organisert idrett. Dette betyr ikke at organisert idrett skal nedprioriteres, men vi må opprioritere egenorganisert fysisk aktivitet, sier Johansen.

For noen handler det om fellesskap og lek

I starten av mai inviterte Kultur- og likestillingsdepartementet forskerne og ressurssenteret Tverga på besøk. De ønsket å høre hva kartleggingen viser.

Regjeringen jobber nemlig med en ny idrettsmelding i Norge. Den skal etter planen legges fram høsten 2027.

En av dem som la frem resultatene av kartleggingen, var Johansen.

– Jeg opplever at de syntes funnene våre var interessante og at de fikk et nytt blikk på hvordan ting henger sammen. Vi mener det er viktig for helsa vår at vi ser på det å drive med fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv.

Han mener dette er viktig fordi fysisk aktivitet kan gi glede på mange ulike måter.

– For noen handler det om fellesskap, lek og det å gjøre noe sammen med andre. For andre handler det om naturopplevelser, mestring eller bare det å komme seg ut og være i bevegelse. Fellesnevneren er at det gir mennesker noe positivt, sier Johansen.  

Hva slags arenaer skal vi investere i?

Vi har altså ifølge denne kartleggingen veldig få sofagriser her til lands. De aller fleste vil være aktive, og er det.

Her ligger det et stort potensial, mener forskeren.

– Derfor handler ikke dette lenger om motivasjon. Dette handler om design, det handler om muligheter og at folk opplever at arenaene og tilbudene vi har er tilgjengelige for dem, ifølge Johansen.

Frafallet i organisert idrett i overgangen fra ungdomstid til voksen har vært et tema i mange år.

I den overgangen må vi ikke glemme viktigheten av den egenorganiserte aktiviteten, påpeker Johansen.

– Dersom målet er livslang fysisk aktivitet, er det egenorganisert aktivitet som i praksis vil stå for flest år med deltakelse i befolkningen. Derfor kan det være minst like viktig å investere i arenaer for egenorganisert aktivitet som å forsøke å redusere frafallet i den organiserte idretten.

Det viktigste er at vi driver med noe

Patrick Foss Johansen håper rapporten deres kan nyansere de anbefalingene om fysisk aktivitet vi har i dag, som kan oppfattes som du enten er aktiv eller ikke.

– Jeg mener dette her er mer komplekst enn som så, sier han.

Johansen trekker frem et eksempel på en aktivitet som har blitt veldig populær de siste årene – nemlig frisbeegolf.

Kartleggingen viser at frisbeegolf nå er blant de ti mest populære egenorganiserte aktivitetene blant unge i Norge.

– Bidrar frisbeegolf til å oppnå anbefalingene om fysisk aktivitet? Antageligvis ikke, men du kommer deg opp av sofaen, er i bevegelse, du kan gjøre det sjøl og det gir åpenbart folk noe positivt. Fysisk aktivitet i form av frisbeegolf er rett og slett bra, sier Johansen.

Og det som kjennetegner aktivitetene som folk nevner i denne kartleggingen, er nettopp at de er lett tilgjengelige.

– Det viser hvor viktig tilgjengelighet er, og det viser at hvis vi skal nå enda flere, så handler det om enda mer tilgjengelighet. Vi mener det å bruke mer penger på å utvikle flere arenaer for å drive med egenorganisert fysisk aktivitet er en god investering, forteller forskeren.

Med denne rapporten håper forskeren virkelig på at vi kan få mer fokus på viktigheten av det å delta i egenorganisert aktivitet.

– Vi har veldig mange nivåer av fysisk aktivitet, og det viktigste er at vi driver med noe og har det bra.

Referanse:

Patrick Foss Johansen mfl.: Egenorganisert fysisk aktivitet blant unge i Norge. Nasjonal kartleggingsundersøkelse av unge 15–30 år. Oppdragsrapport 6 - 2026, Universitetet i Innlandet, 2026. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.