Universitetet i Innlandet Universitetet i Innlandet
Publisert
Noen arter kan flytte seg mye gjennom året, men haren er regnet som et hjemmekjært dyr.
Den holder seg livet gjennom i det området der den er født, ofte lever de hele livet innen en kvadratkilometer eller to.
Det trodde man i alle fall, inntil forskere fra Universitetet i Innlandet (INN) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i januar fjor kom over en ung hannhare i Tydal i Trøndelag, nær grensen mot Sverige.
Haren satte kursen nordover
Som del av et større forskningsprosjekt, utstyrer forskerne harene med GPS-halsbånd for å følge adferden deres i en tid med klimaendringer og andre menneskeskapte forandringer i naturen.
Til deres store overraskelse begynte denne ene haren å flytte på seg noen få dager etter merkingen.
Kursen ble satt nordover. Det lille dyret tilbakela vel 15 kilometer den første natta.
Men han stoppet ikke der: I elleve dager vandret han mot nord og ut mot kysten, minst 74 kilometer, til han kom til et område rett øst for Stjørdal.
Dette rokker ved noen etablerte sannheter
Der fant han ro og etablerte seg, på et lite område på 300 ganger 500 meter.
I luftlinje gikk denne haren 59 kilometer. Det er mer enn ti ganger så langt som den gamle rekorden, som var på 5,5 kilometer.
– Det var virkelig overraskende. Denne haren gruset alle tidligere rekorder. Det rokker ved noen av de etablerte sannhetene vi har om haren, sier Simen Pedersen, professor i viltbiologi ved Universitetet i Innlandet (INN) på Evenstad.
Han har sammen med førsteamanuensis Martin Mayer (INN), masterstudent Stian Kalleberg (INN) og tidligere seniorforsker Hans Christian Pedersen (NINA) nylig publisert en artikkel som beskriver denne reiseruten.
Professor Simen Pedersen fanger harer og utstyrer dem med GPS-sendere. Hovedmålet er å få nøyaktige registreringer av områdebruk i perioden haren skifter mellom vinter- og sommerpels. I et klima i endring kan snøfattige vintre skape problemer for dyrene.(Foto: Ole André Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)
Lettere GPS-sendere kan brukes på mindre dyr
Hvor vanlig slike store forflytninger er, vet forskerne foreløpig lite om. Dette er den eneste registrerte langdistanseharen så langt i prosjektet deres.
– Harer med en slik utferdstrang er neppe veldig vanlig. Vi har de siste tre årene merket 42 harer, og ingen andre har dratt på en slik lang ferd, sier Pedersen.
En grunn til at slike forflytninger ikke tidligere er blitt påvist, kan være at det var kortere rekkevidde på utstyret som ble brukt før.
– Om disse dyrene forsvant fra området, ville ikke VHF-senderne fange opp det. Nå som GPS-sendere og batterier er blitt lettere, kan vi bruke dem på mindre dyr. Det kan gi oss ny og viktig innsikt, sier han.
Annonse
Pedersen peker på at kunnskap om små pattedyrs arealbruk kan være viktig for forvaltningen.
Dersom det er slik at harer flytter seg mer enn vi har trodd, er det positivt med tanke på spredning av viktige, genetiske egenskaper.
Her hoppet haren.(Illustrasjon: INN)
Hvorfor så eventyrlysten?
Det er kjent at polarharen på tundraen i Canada flytter seg langt – mer enn 300 kilometer mellom sommer- og vinterbeiteområder.
Nå har altså forskerne i Norge vist at det også finnes eventyrere blant våre harer. Men hva er det som kan ha gitt vår hare denne utferdstrangen?
– Det vet vi ikke. Vi håper vår fremtidige forskning skal svare på en del uløste spørsmål om hvor haren hopper og hvorfor, sier professor Simen Pedersen.
Ikke minst lurer forskerne på om lange forflytninger kan være vanligere blant helt unge harer.
Kanskje får de svar når GPS-utstyret med tiden blir enda lettere, og også de minste harene kan utstyres med sendere.
Simen Pedersen og bachelorstudent Egil Bore Seldal med en av harene som merkes og registreres.(Foto: Ole André Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)
