Ungdomsråd i kommunene: – De unge blir ikke tatt på alvor

– Det jeg virkelig har bitt meg merke i er at ungdommene i ungdomsrådene blir dobbelt diskvalifisert. De romantiseres og avskrives – samtidig, sier professor Mette Sønderskov på Universitetet i Innlandet.

Sammen med Anne Tortzen på Center for Borgerdialog har hun intervjuet politikere i Drammen og Lillestrøm om deres synspunkter på disse rådene. 

Studien viser at medvirkning fra ungdomsrådene ofte reduseres til en formalitet eller en symbolhandling.

Som en politiker sa det: «Runden innom ungdomsrådene er en boks du må huke av.»

– Hvis de skal ha sjanse til å påvirke noe, må ungdommene involveres mye tidligere i de politiske prosessene, er Sønderskovs klare oppfordring.

Rådene skal være ungdommens talerør

Ungdomsrådene skal representere interessene til de unge i norske kommuner og fylkeskommuner. 

Alle saker som gjelder ungdom skal ideelt sett legges fram for rådet. Og alle kommuner er pålagt gjennom kommuneloven å ha slike råd. Akkurat som de skal ha eldreråd.

Dette skal sikre at unge får medvirke i lokale beslutningsprosesser – rett og slett være et talerør for ungdom overfor politikerne.

Dette viser seg å ikke være så lett.

De unge blir avspist med en høringsrolle

– Ungdommene får tilsendt lange, komplekse sakspapirer – de samme som politikerne får – og blir bedt om å komme med en uttalelse. Men når de får dette har ofte sakene kommet så langt i beslutningsprosessen at de kun får en høringsrolle, forteller Sønderskov.

Politikerne selv beskriver ungdomsrådene som «viktige», men sier samtidig at innspillene ofte kommer for sent og ikke tas inn i den formelle politiske prosessen. 

Og så har du den doble diskvalifiseringen.

– Politikerne vi har snakket med sier på den ene siden at ungdommen er innovative og nytenkende. Samtidig sier de at ungdommen er umodne, ikke er representative for ungdom generelt og ikke skjønner kompleksiteten i sakene, sier Mette Sønderskov.

– Ungdommene har ikke sjanse til å påvirke, slår hun fast.

De holdes utenfor de store sakene

Ungdomsrådene har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder unge, men dette skjer ikke alltid.

Et tydelig mønster i studien er at ungdom først og fremst inviteres inn i saker tett på egen hverdag: skolemiljø, fritidsklubber, møteplasser og idrettsanlegg.

– Når det gjelder de store spørsmålene som klima, grønn omstilling, utenforskap, byutvikling og langsiktige prioriteringer, er politikerne langt mer tilbakeholdne, ifølge Sønderskov.

De unge i ungdomsrådene blir sjelden invitert inn som borgere med rett til å påvirke de virkelige, viktige veivalgene.

– De blir ikke tatt på alvor

– De blir ikke tatt på alvor. Det er nemlig også en utbredt oppfatning at de som sitter i ungdomsrådene er for ressurssterke, og ikke representerer ungdom generelt. Dette påvirker politikernes syn på disse rådene.

Dette burde ikke være noe problem. Snarere en styrke, mener Sønderskov.

– Disse ungdommene er flinke og ressurssterke, og vet jo mer om det å være ung enn de voksne politikerne. De bryr seg og har masse engasjement for viktige temaer unge folk er opptatt av. Så de burde være veldig gode å ha med seg i viktige prosjekter i kommunene, sier professoren.

Rådene er en læringsarena for opplæring i demokrati

Det er mange gode grunner til å involvere ungdommen i lokalpolitikken, mener forskerne.

– Det er jo de som skal leve med det samfunnet vi driver og utvikler i dag. Dette er jo også en kjempeviktig læringsarena for opplæring i demokrati. Vi har et demokrati som halter over hele verden nå, så det de lærer her er nyttig, sier Mette Sønderskov.

Men for å få til dette, må de unge oppleve å bli ordentlig involvert.

– Det var noen av politikerne som ønsket mer direkte og tidligere dialog med ungdommene, men sånn som det er i dag er det ikke rom for å få til dette. De fleste kommuner har en litt gammeldags måte å organisere politisk arbeid på med store mengder papirer, sakliste og stramme rammer.

– Vi går glipp av et stort potensial

Mette Sønderskov mener det finnes flere muligheter som kan gi ungdomsrådene mer reell innflytelse.

– Jeg ville prøvd å tenke litt nytt og lage noen nye samarbeidsarenaer der de unge og politikerne faktisk jobber sammen i starten av noen konkrete prosjekter. Et eksempel kan være et stedsutviklingsprosjekt.

– Hva synes du om det dere har funnet her?

– Jeg synes det er synd. Vi går glipp av et stort potensial. Vi trenger å ha de unges stemmer med på en reell måte. Vi burde legge til rette for at flere perspektiver på utvikling kommer med tidlig når vi skal bestemme noe, sier Mette Sønderskov.

Referanse:

Mette Sønderskov og Anne Tortzen: Ungdomsrådene som aktive samskapere: Muligheter og barrierer hos politikerne. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2026. Doi.org/10.18261/nst.42.1.1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.