Frisk luft, tropehjelm og høyfjellshotell: Slik skulle britene overleve koloniene

Du har helt sikkert sett dem, bildene av hvite kolonister i Afrika med tropehjelm på hodet.

Uansett hvor europeere befant seg i varme strøk, er de avbildet med en slags uniform i hvitt eller khaki og med en hjelm på hodet.

Men klesdrakten skyldtes ikke bare mote.

Tvert imot, valget av klesdrakt var nært knyttet til samtidens forestillinger omkring klima, evolusjon og hvorfor det nettopp var europeere som dominerte verden.

– Hovedårsaken til de forunderlige klimatilpasningene som preget den europeiske høy- imperialismens tidsalder var samtidens rasisme, sier Jonas Fossli Gjersø.

Han er forsker i historie ved Universitetet i Stavanger, og ekspert på imperiehistorie.

Et imperium er et stort rike som består av ulike folk og kulturer under én sentralmakt. De har historisk sett nesten alltid har blitt til gjennom krig og erobring.

To eksempler er Romerriket og Det britiske imperiet – verdenshistoriens største imperium.

Det var på sitt aller største i 1921, da britene kontrollerte undt 35 prosent av verdens totale landområde. Det var basert på global handel, overlegen teknologi og kolonialisme.

Begeistring for fjell

For imperiehistorikeren begynte det med en vanlig dag på arkivet i London, med en undring.

– I min forskning på kappløpet om Afrika kom jeg ofte over referanser eller handlinger jeg syntes var bemerkelsesverdige eller bare rare, rett og slett, sier Gjersø.

– Ett av disse var det tydeligvis sterke behovet for å inkludere fjell eller andre høytliggende strøk i de nye territoriene. Et annet var beskrivelsene av disse områdene som særlig «helsebringende», sier han.

Reiseråd

I rapporter hjem til London på 1880 og -90-tallet brukte britiske oppdagelsesreisende og forskere begrep som «salubrious» (helsebringende) når de beskrev høylandet rundt Kilimanjaro eller området som i dag er det sentrale Kenya.

Det britiske kolonialdepartementet advarte om klimaet i deres reiseråd til utreisende administratorer i 1937:

«The climate of the Gambia is unsuitable for Europeans for long periods of residence. Frequent visits to more temperate climates are necessary to enable them to recuperate.»

For Gullkysten eller det moderne Ghana gjaldt følgende:

«Don’t go out after 8 a.m. without a helmet.»

Sunne høydedrag

Felles for rådene var søkelyset på det fysiske miljøet og skillet mellom såkalt sunne og usunne klima.

I varme (les: usunne) klima kunne ikke europeere oppholde seg særlig lenge.

I hvert fall ikke kvinner og barn. Selv menn var nødt til å dra hjem eller oppholde seg et sted med et tilsvarende klima som hjemlandet med jevne mellomrom.

Det er her høydene eller fjellene kommer inn i bildet.

Kaldt klima ble sett på som helsebringende. Derfor gjorde kaldere luft i høyden det viktig å sikre seg arealer i områder med det ettertraktede klimaet. 

I Øst-Afrika, Simla i India eller i Hong Kong bygget britene sanatorier og hotell i høyden.

Her kunne europeere altså endelig kjøle seg litt ned.

Norge hadde den friskeste lufta

Med kulde og høye fjell og store ubebygde områder måtte den friskeste luften kunne påtreffes i Norge, mente kolonistene.

Derfra var ikke tanken lang til høyfjellshotell og skiturer i den norske fjellheimen.

– Det var noe av årsaken til byggingen av høyfjellshotell og langrenns-manien ved århundreskiftet, og senere også etableringen av nasjonalparker, påpeker forskeren.

Han har funnet en rekke brev i arkivet til den britiske statsministeren Lord Salisbury hvor norske hotelleiere tilbød gratis losji til hjemkomne britiske offiserer fra den andre Boer-krigen.

 – Dette var et svært ettertraktet tilbud for datidens «krigerrase», sier Gjersø.

Forklaringen – og frykten

Forklaringen på det hele var enkel, mente samtidens nord-europeere i en verden dominert av nettopp land i Nordvest-Europa:

Det var et temperert og passe kaldt klima som hadde skapt en overlegen rase som dominerte verden. Det varme klimaet hadde derimot skapt «bakvendte og underutviklede» samfunn som kunne koloniseres.

Dette var en forklaringsmodell kolonistene kunne like. Men hva ville skje når europeere dro til tropene? Ville da ikke de også «degenereres» til å bli som den «innfødte befolkningen»? Dette var språket kolonimakten brukte.

Menneskets opphav

– For å forstå frykten for klimaet må vi minst tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Da pågikk debatten mellom de som ville avskaffe slaveriet og de som ville opprettholde det, forklarer imperiehistorikeren.

Han trekker fram polygenisme versus monogenisme-debatten:

Motstanderne av slaveriet, de såkalte abolisjonistene, var gjerne også monogenister. De mente alle mennesker hadde det samme opphavet: Alle var etterkommere etter Adam og Eva.

Slaveeierne var derimot ofte polygenister. De mente afrikanere og europeere var ulike arter. Siden afrikanere etter deres mening ikke var mennesker kunne de også tas som slaver.

Punktum

Spikeren i kisten for debatten kom med utgivelsen av Darwins evolusjonsteori i 1859 og nordstatenes seier i den amerikanske borgerkrigen.

Det ble slått fast at alle var én art og forskjellene oss imellom kunne forklares ut ifra miljømessige tilpasninger.

Kilde

Great Britain Colonial Office: «Information as to the Conditions and Cost of Living in the Colonial Empire, 3rd Edition.» The Colonial Office, London, 1937.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Kjefte eller gi etter for sinte barn? Dette gjør barna tryggere og mindre stressa

• 

  ‒ Barn som strever med språkforståelsen, er ikke nødvendigvis blant de svakeste leserne

• 

  Undervisningen i skolen skal være forskningsbasert. Nå vet forskerne mer om hva lærerne trenger

• 

  Slik gikk det da en skoleklasse skulle lese en krevende norrøn saga

• 

  Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

• 

  Slik bør foreldre og lærere gå fram for å sikre at barna blir gode lesere

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text