Annonse
Folk med dette personlighetstrekket er mer utsatt for angst og depresjon. – Viktig funn
Forskere har sett på genene til over en million mennesker for å se hva som styrer personligheten vår.
Har du hørt at du har lik personlighet som moren eller faren din?
Det er kanskje ikke så rart.
En ny studie viser nemlig at personligheten din delvis arves gjennom genene. Opptil 1,1 millioner mennesker var med.
Forskerne fant over 1.200 forskjeller i arvestoffet som henger sammen med personligheten vår.
Over 700 av dem var knyttet til nevrotisisme. Mange av disse genene er også knyttet til angst og depresjon.
Fem trekk
En mye brukt måte å beskrive personlighet på er med fem trekk. Disse trekkene har ulike kjennetegn, ifølge Store norske leksikon:
Ekstroversjon: Hvor mye man trives med andre mennesker, og hvor sosial eller pratsom man er.
Medmenneskelighet: Hvor tillitsfull, varm og imøtekommende man er.
Planmessighet: Hvor organisert, ordentlig og ryddig man er.
Nevrotisisme: Hvor lett man bekymrer seg eller er nedfor.
Åpenhet: Hvor kreativ, nysgjerrig og åpen for nye erfaringer man er.
Trekkene er kanskje mest kjent under navnet Big Five.
Mange forbinder dem med podcasten «Big 5» med Nils Brenna og Harald Eia, hvor de tester norske kjendiser.
Det er også en godt etablert måte å beskrive personlighet på i forskningen.
– Dette er en veldig innarbeidet måte å gjøre det på som har vist seg robust på tvers av kulturer og studier, sier Martin Tesli.
Tesli er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og forsker på psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
Han er en av flere norske forskere bak studien.
Største studie på personlighet
I studien slo forskerne sammen data fra 46 befolkningsundersøkelser i ulike land. Studien er publisert i Nature.
Ifølge Tesli er dette den største studien som er gjort på personlighet.
Fra Norge bidro Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) med data fra mødre og fedre.
Annonse
– Jeg er imponert over studien, sier Olav Bjerkehagen Smeland.
Smeland er psykiater ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo. Han var ikke med på studien.
Forskerne har samlet inn data fra svært mange mennesker og gjort flere grundige analyser, forklarer han.
– Dette gjør at de kan uttale seg mer sikkert om sammenhengen mellom gener og personlighet enn hva man har kunnet tidligere.
Forskerne sjekket også om felles miljø innad i familien kunne forklare sammenhengen. Det gjorde det i liten grad.
– Det er et viktig funn og tyder på at genvariantene har en reell påvirkning på utformingen av vår personlighet, sier Smeland.
Knyttet til psykiske lidelser
Smeland forklarer at de genvariantene som øker sjansen for høy nevrotisisme, øker også risikoen for flere psykiske lidelser.
– Spesielt ser vi dette for depresjon, angst og PTSD. Det visste vi fra før, men beregningene er nå mer presise, sier han.
Men det er uklart om folk blir syke fordi de er nevrotiske, eller om genene påvirker begge deler.
– Studien kan ikke sikkert si noe om årsak og virkning. De samme genene kan påvirke risiko for begge deler uten at det ene fører til det andre, sier Smeland.
Han understreker at genene ikke bestemmer hvem som blir syke. De sier noe om hvor stor sjansen er.
Annonse
– Når det gjelder psykiske lidelser som depresjon og angst, ser forhold i miljøet og livserfaringer ut til å spille en større rolle enn genetiske forskjeller mellom folk.
Også knyttet til positive trekk
Sammenhengen med psykiske lidelser var sterkest for nevrotisisme.
Men Smeland påpeker at studien også fant en genetisk sammenheng mellom åpenhet og flere psykiske lidelser.
– Dette tyder på at den genetiske sårbarheten for psykiske lidelser også henger samme med positive trekk av stor verdi for samfunnet. Det er et viktig budskap, sier han.
Medmenneskelighet ser derimot ut til å henge sammen med det motsatte.
Genene for dette trekket var knyttet til lavere risiko for psykiske lidelser.
Mest lest
– Ikke ett personlighetsgen
Arvestoffet vårt er en lang kode skrevet med fire bokstaver. Til sammen er koden rundt tre milliarder bokstaver lang.
Det meste av koden er lik hos alle mennesker. Men noen steder er det små forskjeller, påpeker Tesli.
Disse forskjellene kalles genvarianter. Forskerne i studien fant at over 1200 av disse var knyttet til personlighet. Over 800 av dem var ikke kjent fra før av.
Hver genvariant har en bitte liten påvirkning.
Annonse
– Det fins ikke ett personlighetsgen eller noen få personlighetsgener. Det er tusenvis av varianter som hver har et ørlite bidrag til personligheten, sier Tesli.
Den manglende arven
I den nye studien forklarte vanlige genetiske varianter fem til ni prosent av variasjonen i personlighet.
Atferdsviter Rolf Marvin Bøe Lindgren har studert personlighetsmodeller i over ti år.
Han mener det lille tallet likevel betyr noe.
– Det genetiske bidraget er ikke stort, men det spiller stor rolle. Du tar veldig mange avgjørelser i løpet av dagen. Genetiske disposisjoner kan påvirke mange av dem litt. Det kan få ganske store konsekvenser over tid, sier Lindgren.
Ifølge forskerne finner derimot studier av tvillinger at omtrent halvparten av forskjellene henger sammen med genene.
Forskjellen mellom disse tallene kalles på engelsk «the missing heritability», altså den manglende arvbarheten, forklarer Lindgren.
– Det er litt som mørk materie. Vi ser at regnestykket ikke går opp med det vi har funnet så langt. Det må være noe vi ikke har fått tak i ennå. En del av forklaringen er nok at vi ikke har funnet alle genvariantene som bidrar.
Kan man endre personligheten?
Hvis personligheten delvis sitter i genene, er man da låst?
Lindgren forklarer at selv om noe er arvelig, er det ikke umulig å endre.
– Hvor arvbart et trekk er, sier ikke i seg selv noe om hvor lett dette er å endre. Dette er en myte, sier Lindgren.
Annonse
Likevel er personligheten vanskelig å endre.
Det kommer blant annet av at vi oppsøker miljøer som passer personligheten vår, forklarer han.
Også Tesli understreker at miljøet man er i har betydning.
– Alt man har testet i dette feltet, er jo veldig entydig på at både gener og miljø er viktige, sier han.
Nesten bare europeere
Smeland peker på to begrensninger ved studien.
Studien så bare på vanlige genvarianter. Å inkludere sjeldne varianter og samspillet mellom disse, kunne gitt en bedre forståelse.
I tillegg hadde nesten alle deltakerne europeisk bakgrunn.
Man kan derfor ikke si sikkert om funnene gjelder for alle etniske grupper, påpeker han.
– Selv om denne problemstillingen er høyt på agendaen i forskningsfeltet, så kreves det betydelig innsats for å samle inn genetisk data fra en mer representativ andel av verdens befolkning enn det er gjort i dag, sier Smeland.
Tesli påpeker at studien sier noe om store grupper, ikke om enkeltpersoner.
Forskerne kan regne ut en skår som sier noe om hvor sannsynlig det er at en person har mye av et trekk.
Men for én enkelt person blir den altfor usikker, understreker han.
– I likhet med veldig mange sånne genetiske tester kan du ikke bruke det til noe på individnivå.
Kilde:
Schwaba, T., Clapp Sullivan, M.L., Akingbuwa, W.A. et al. (2026). Robust inference and correlates from genetic associations with personality. Publisert i Nature.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
