Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
‒ Barn som strever med språkforståelsen, er ikke nødvendigvis blant de svakeste leserne
Ny forskning viser hvor viktig det er å jobbe med språk helt fra første klasse.
Barna med svak språkforståelse hadde bedre leseforståelse ved slutten av første klasse enn barna som strevde med avkoding.(Foto: Adam Winger / Unsplash)
Forskere har fulgt 1.205 elever fra slutten av første til slutten av tredje klasse. Elevene var delt i to grupper som hadde økt risiko for senere lesevansker.
Den ene gruppen strevde med å avkode ord, altså å koble bokstaver til lyder og ord. Den andre gruppen hadde svak språkforståelse.
Ved slutten av første klasse forsto barna med svak språkforståelse det de leste bedre enn barna som strevde med avkoding. Men de utviklet leseforståelsen saktere de neste to årene.
Dermed ble forskjellen mellom gruppene mindre.
‒ Språkarbeidet kan ikke vente, sier forsker Julie Arntzen ved Nasjonalt lesesenter på Universitetet i Stavanger.
Kan gå under radaren
I den første leseopplæringen bruker barna mye tid på å lære bokstavene og sette lyder sammen til ord.
Etter hvert skal de lære å lese ordene raskt og uten å måtte stave seg gjennom dem. Det betyr at de lærer å automatisere ordlesingen.
Barn som strever med dette, er ofte lettere å oppdage enn barn som har problemer med å forstå språket.
Et barn kan nemlig være flink til å lese ord, men likevel ha problemer med å forstå det som står i teksten.
Disse vanskene kan bli tydeligere etter hvert som barnet blir eldre og tekstene blir mer komplekse.
‒ De barna som strever med språkforståelsen, er ikke nødvendigvis blant de svakeste leserne de første skoleårene. Noe av det interessante i studien vår er at vi likevel ser en mindre positiv utvikling i leseforståelsen hos denne gruppen allerede fra slutten av første klasse, forteller Julie Arntzen.
‒ Språkarbeidet kan ikke vente, sier forsker Julie Arntzen.(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
Synet på egen leseforståelse endret seg
Forskerne undersøkte også hvordan elevene vurderte sine egne leseferdigheter.
Barna som strevde med å lese ord, hadde mindre tro på egne leseferdigheter enn barna som ikke hadde slike vansker.
Barna med svak språkforståelse hadde derimot større tro på egne ferdigheter i starten. Men fra første til tredje klasse mistet de mer av denne troen enn de andre barna.
‒ Det overrasket oss litt at barna med svak språkforståelse hadde en brattere nedgang i troen på egne leseferdigheter allerede fra første til tredje klasse, sier Arntzen.
Hun mener en mulig forklaring er at disse barna oppdager tidlig at de strever med å forstå det de leser. Forskerne hadde ventet at dette først ville skje senere, når tekstene blir mer krevende.
Annonse
Arntzen understreker at troen på egne leseferdigheter gikk ned hos alle barna i løpet av de to skoleårene som ble målt.
Språk og avkoding må følges opp parallelt
Godt arbeid med språk er viktig for alle elever, men særlig for dem som strever med å forstå det de leser.
Ifølge Arntzen handler mye om at lærerne kjenner til hva som skal til for å utvikle god leseforståelse. De må også jobbe bevisst med språk i undervisningen.
‒ Det er ikke snakk om at man skal undervise enten språk eller avkoding i begynneropplæringa. Både ferdigheter i språk og avkoding må støttes parallelt. Begge er grunnsteiner i utviklingen av leseforståelse over tid, sier hun.
Arntzen understreker at mange lærere allerede gjør en god jobb. Det trenger heller ikke være store endringer som skal til.
‒ Jobb bevisst med språkforståelse, lese- og forståelsesstrategier, og å bygge ut elevenes ordforråd i ulike aktiviteter gjennom skoledagen. Snakk om det dere leser, still åpne spørsmål og la barna øve seg på å tolke og å ta ulike perspektiver.
Forskeren trekker også fram høytlesing, samtaler, lek og spill som gode måter å utvikle barnas språk på. Samtidig kan lærerne lettere oppdage hvem som strever og trenger ekstra støtte.
Språkarbeid i alle fag
I tillegg til arbeidet i selve klasserommet, minner Arntzen oss på at språket legger grunnlaget for læring i alle skolefag, ikke kun i norskopplæringen.
‒ Involver alle lærerne i arbeidet med å utvikle elevenes språk, og ha eierskap på hele skolen i hvordan dere jobber systematisk med språkstimulering og begrepslæring i alle fag. God språklæring skjer i alle fag og gjennom hele dagen, forteller hun.
