Slik gikk det da en skoleklasse skulle lese en krevende norrøn saga

For å bli bedre lesere, må vi lese mer.

I en ny studie har forskere undersøkt langlesing og hva slags engasjement som oppstår når elever leser sammen i klasserommet på videregående skole.

Oppgaven til lærerne og klassene var enkel, men vanskelig: Les krevende litteratur sammen og rapporter hva som skjer.

Ann-Charlotte Aksnes er forsker ved Nasjonalt lesesenter.

Hun så at felles lesing, samarbeid og tydelig støtte fra læreren kan hjelpe elevene med å forstå og engasjere seg i hele bøker.

– Jeg så at opplegget hadde bidratt til økt forståelse og at elevene utviklet seg som lesere, sier hun.  

Å skape mestring og engasjement rundt lesing av for eksempel romaner og noveller i klasserommet er et viktig skritt på veien for å øke norske ungdommers leseferdigheter og leseglede, forteller Aksnes.

Aksnes har selv jobbet som norsklektor i en årrekke. Hun anerkjenner at det er tidkrevende og kan være vanskelig å prioritere denne type lesing i klasserommet.

I tillegg finnes det få studier som utforsker lesing hos eldre elever. Men fordelene er så mange, at det er noe flere bør prøve ut, påpeker hun.

Verdien av å lese sammen

Klassene som deltok i studien arbeidet med Sagaen om Gunnlaug Ormstunge.

Det er en tekst mange elever opplevde som både språklig og tematisk krevende.

Målet var å legge til rette for engasjement i en tekst som ikke nødvendigvis fenget elevene umiddelbart. Resultatene viste at elevene engasjerte seg mest i arbeidet når de leste sammen i klasserommet.

– Verdien av å lese sammen var noe både elever og lærere trakk fram. Fellesskapsfølelsen har mer å si enn vi kanskje tenker, sier Aksnes.

Lærerne erfarte at mange elever ikke leser tekster de får i hjemmearbeid. Derfor ønsket lærerne i større grad å trekke lesingen inn i klasserommet.

Ved å sette av tid i klasserommet får elevene en felles erfaring de kan samtale om og bygge videre på.

Felles lesing kan også gjøre det lettere å møte motstand i teksten, forteller Aksnes.

Elevene kunne stoppe opp, stille spørsmål og utvikle forståelsen sammen. Det gjelder særlig når de arbeider med litteratur som krever tid og støtte.

Hele teksten gir en annen forståelse

Ifølge lærerne som deltok i studien var det heller ikke tilstrekkelig å arbeide med korte utdrag dersom elevene skulle forstå sammenhengene i et litterært verk.

Når elevene leser hele teksten, får de bedre mulighet til å følge utviklingen i handling, karakterer og tematikk. De får også oppleve mestring ved å arbeide seg gjennom noe som i utgangspunktet ble ansett som vanskelig.

Samtidig er det ikke nok bare å sette av tid til lesing, påpeker forskeren.

Læreren må hjelpe elevene med å forstå innholdet, se sammenhenger og opprettholde motivasjonen underveis.

– Systematikk og forståelse er kanskje enda viktigere når teksten elevene leser er fjern fra elevenes hverdag, sier Aksnes.

Tre grep som virker best sammen

1. Aktiviteter som knytter teksten til elevenes verden
   Aktiviteter som gjør teksten mer tilgjengelig og hjelper elevene med å relatere den til egne erfaringer. Det kan for eksempel være høytlesing, rollespill, forfatterbesøk eller oppgaver som aktualiserer tekstens konflikter og temaer.

2. Samarbeid og felles meningsskaping
   Elevene får utforske teksten gjennom samtaler i par, grupper eller hele klassen. De kan prøve ut tolkninger, lytte til andre perspektiver og utvikle forståelsen sammen.

3. Eksplisitt undervisning i lesestrategier
   Læreren viser hvordan elevene kan gå fram for å forstå en krevende tekst. Det kan innebære å tenke høyt og forklare hvordan elevene kan forstå og bruke lesestrategier mens de leser en tekst. Læreren kan også stille spørsmål, forklare vanskelige ord og uttrykk og hjelpe elevene med å oppdage sammenhenger.

Hvert av grepene kan bidra til engasjement. Det avgjørende er likevel samspillet mellom dem, påpeker Aksnes.

– Hver for seg hadde elementene noen svakheter. Når de ble brukt sammen, forsterket de hverandre og bidro til å styrke leseengasjementet, sier hun.

Undervisningen vekslet derfor mellom felles lesing, samtaler, strategiarbeid og aktiviteter som åpnet teksten for elevene. På denne måten fikk elevene både støtte til å forstå teksten og anledning til å gjøre egne erfaringer med den.

Metoden krever tid, men kan gi stor gevinst

Denne typen litteraturundervisning tar tid. Å lytte til lydboken av sagaen tar 69 minutter, men klassene brukte til sammen over 7 timer på arbeidet. De leste sammen, stoppet opp etter kapitlene og arbeidet med oppgaver og samtaler underveis.

Det var en tydelig prioritering av både tid og oppmerksomhet. Ifølge Aksnes var gevinsten at flere elever ble engasjert i arbeidet med en tekst de først opplevde som vanskelig.

Forskeren peker mot en mulig vei videre: Elevene trenger ikke bare flere tekster, men tid og støtte til å fordype seg i dem.

Læreplanen åpner også for den type arbeid. Lærerne som deltok i studien så i tillegg at de gjennom dette arbeidet oppfylte flere mål i læreplanen.

Leseengasjement og leseferdigheter henger tett sammen. Skal flere ungdommer bli gode lesere, må skolen gi dem erfaring med at de kan forstå, tolke og fullføre tekster som utfordrer dem, påpeker forskeren.

– Å skape dette grunnlaget i klasserommene, kan gjøre at lysten til å lese på fritiden øker, sier Aksnes.

Referanser:

Ann-Charlotte Aksnes: The Combined Influence of Collaboration, Real-World Tasks, and Strategy Instruction on Student Engagement in Long-Form Reading: Observations in Twelfth Grade. Literacy Research and Instruction, 2026. DOI: 10.1080/19388071.2026.2730973

Ann-Charlotte Aksnes mfl.: «I BELIEVE IN READING TOGETHER»: Fifteen L1 teachers’ beliefs about reading engagement and ways to provide engaging literature instruction in the upper-secondary classroom. L1-Educational Studies in Language and Literature (L1-ESLL), 2025. DOI: 10.21248/l1esll.2025.25.1.921

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

• 

  Slik bør foreldre og lærere gå fram for å sikre at barna blir gode lesere

• 

  Norske 15-åringers leseferdigheter har aldri vært dårligere

• 

  Bærekraft på timeplanen: – De blir mer tomme begrep og honnørord enn gode styringsverktøy

• 

  Hvordan du beveger deg når du leser, kan ha mye å si for hvordan du lærer

• 

  Nordmenns tillit til myndighetene varierer med krisenivået

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text