Forskere veide all maten som ble kastet i barnehagene – dette fant de ut

Barnehagene bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn, ifølge Helsedirektoratet.

Det er flere grunner til at mat kastes i barnehagene. Sære matpreferanser, for eksempel.

Gulrot kan gå helt fint den ene dagen, men spyttes ut i avsky den neste. Eller en påsmurt brødskive med gulost kan ha hull i seg på helt andre steder enn det som er akseptabelt akkurat denne dagen.

Både gulroten og brødskiva går derfor i søpla.

Eller kanskje de voksne har bestilt altfor mye mat denne gangen? Og kanskje var det helt feil mat?

Nå har forskere tatt for seg matsvinn i barnehagen. De har sett på hvor mye mat som kastes og hva barnehagene gjør for å unngå det.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Waste Management.

Havregrøt, suppe og påsmurte brødskiver

Det er såkalte tallerkenrester som utgjør størstedelen av matsvinnet i barnehagene.

Det er mat som småbarna ikke orker, eller ikke vil, spise.

Det kan være mat som har blandet seg sammen på tallerkenen og av hygienehensyn ikke kan brukes på nytt. Ofte er det havregrøt, suppe, brød, bakverk og påsmurte brødskiver.

I gjennomsnitt kastet barnehagene 38 gram mat fra tallerken per barn daglig. Det som kom direkte fra kjøkkenet, utgjorde 15 gram.

Til sammen ble det kastet 53 gram mat per person. Dette utgjør omtrent en tennisball.

Veide avfallet

Forskerne tok for seg fire private barnehager i Trondheim i to uker i 2024, der de fikk personalet til å sortere og veie matavfallet etter hvert måltid. Personalet ble på forhold opplært til å gjøre dette.

Det innebar rundt 7.000 måltider for 180 barn og 44 ansatte.

I tillegg gjorde forskerne dybdeintervjuer med ni ansatte med matansvar, både faglærte kokker og barnehagelærere, fra barnehager på forskjellige steder i Norge.

Til slutt beregnet de klimagassutslippene fra maten som ble kastet. Da så de på strømutslipp fra landbruk og råvareproduksjon, foredling, emballasje og transport for varene som ble kastet.

Forskerne fant ut at det årlige klimaavtrykket fra matsvinn varierte mellom 22 og 46 kilo CO₂-ekvivalenter per person i året på tvers av de fire barnehagene.

Her var det tallerkenrestene som dominerte. De sto for opptil 98 til 99 prosent av det totale klimaavtrykket i enkelte barnehager.

Storfekjøtt er verst

Det var storfekjøttet som ga størst klimaavtrykk.

Selv om kjøttet som ble kastet, tok liten plass i søpla – bare 0,51 gram per person per dag – stod det for hele 19 prosent av det samlede klimaavtrykket fra matsvinnet.

For eksempel hadde middagsretter som pasta bolognese og brødskiver med kjøttpålegg, høye utslippstall. Mens havregrøt, som utgjorde et stort volum i søpla, hadde lave utslippstall.

– Det er som regel lurt å redusere kjøttforbruket, både for helse og miljø, sier Claudia Melis, en av forskerne bak den nye studien.

Hun er professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

– Man bør i hvert fall være mer bevisst på å ikke kaste mat som har en stor klimapåvirkning, slik som kjøtt fra storfe, sier Melis.

– De fleste tenker mest på å spise kortreist mat for å være bærekraftig, noe som er bra. Men man kan oppnå enda større effekt ved å tenke på menyvalg.

Barna bør delta i matlagingen

Noe av det viktigste Melis og kollegaene ser at barnehagene gjør for å unngå matsvinn, er å la barna delta i matlagningen, i alle fasene fra jord til bord.

– Barna kan bidra med dyrking, kutting av grønnsaker, skrelling, miksing, røring og steking, sier hun.

Melis mener dette kan være en fin måte å dekke mange kjerneområder i rammeplanen på. Der står det blant annet barnehagene skal legge til rette for at barna kan delta i matlaging.

Det var i dybdeintervjuene at de ansatte fortalte om hvordan barna endret adferd når de fikk delta. For eksempel ble de mer stolte over maten de selv hadde kuttet opp, de ble modigere til å smake, og dermed spiste de opp mer av maten på tallerkenen.

Noen får matpakker, andre varmmat

Det er store forskjeller i mattilbudet blant norske barnehager.

Noen har egne kokker som også er utdannet pedagoger og som derfor kan involvere barna i matlagingen. Andre har kokker som bare jobber på kjøkkenet uten noen form for pedagogisk arbeid.

Men i de fleste barnehager er det barnehagelærerne og assistentene som kjøper inn og tilbereder maten, enten det er påsmurt eller varmmat.

I enkelte barnehager sender foreldrene med matpakke til alle måltider.

Brød som ingen liker

For noen år siden hadde utdanningsprogrammet Grønt Flagg et prosjekt sammen med Matvett der de hjalp barnehager som ønsket å redusere matsvinnet sitt.

For eksempel kan ferdiglagde varmmatmåltider oppleves som et godt tilbud, men det er ikke alltid rettene faller i smak hos barna, påpeker Linda Cecilie Dale fra Grønt Flagg.

– Selv om de ansatte forsøker å spise opp maten eller ta vare på rester, er det begrenset hvor mye de kan påvirke menyen når maten allerede er ferdig tilberedt og levert, sier Dale.

Også innkjøpsavtaler kan være en utfordring. Barnehagene kan for eksempel få levert brød som ikke alle liker.

– Da hjelper det ikke å fryse det ned hvis fåtallet liker brødet i utgangspunktet, sier Dale.

Restefest!

Dale er enig med forskerne i at god planlegging av menyer og måltider er svært viktig for å redusere matsvinn.

– Det å ha en plan for restemat er smart både for klima og økonomi, og derfor oppfordrer vi til restefest på slutten av uka, sier Dale.

Mange barnehager er også blitt gode til å bruke havregrøtrester til brød eller rundstykker, eller tørt brød til god toast, forteller hun.

Anbefaler å måle maten

Dale og kollegaene ønsker å gjøre barnehagene bevisste på hvor mye spisbar mat som faktisk kastes.

De oppfordrer dem derfor til å måle matsvinn i en periode for å se hvor mye mat som kastes og hva slags type mat som kastes. De har laget flere tips til hvordan du måler matsvinn.

– Ved å gå systematisk til verks, bli bevisst og sette i gang tiltak, så kan man redusere matsvinnet enormt, sier Dale.

Kilde:

Claudia Melis, Kristin Langsrud, Francesco Cherubini m.fl: Food waste in Norwegian early childhood education and care institutions: Quantification, climate impact and waste-reduction practices. Management Bulletin. 2026. Forskningsprosjektet heter FOOD4kids og er finansiert av Forskningsrådet

LES OGSÅ

Unges matvaner gir størst klimautslipp per person

Så store klimagass­utslipp sparer vi ved å legge om fra kjøtt til plantebasert kost

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev