Annonse
I denne knokkelen kan det være spor av dinosaurblod
Veldig kult, men vi må stille alle de kritiske spørsmålene, sier paleontolog.
Publisert
Forskere mener å ha funnet rester av dinosaurblod i en 115 millioner år gammel fossil fra Brasil.
I den gamle knokkelen var det strukturer som kan se ut som fossilerte blodceller. I tillegg fant forskerne molekylære rester av hem, en del av hemoglobin i blod som binder oksygen og gir blod rød farge.
Dette presenterer en internasjonal forskergruppe i en ny studie i tidsskriftet PNAS.
Funnet utvider grensene for det man trodde var mulig: At bløtvev og biologiske molekyler, som blod, kan bevares i millioner av år. Det skriver Kliti Grice, en av forskerne bak studien, i en artikkel i The Conversation.
Hun er professor ved Curtin University i Australia.
Slapp unna brann
Forskerne har studert en liten del av bakbeinet til en tobeint rovdinosaur, kalt Aratasaurus museunacionali.
Navnet betyr «dinosauren som ble født fra brannen i nasjonalmuseet».
I 2018 ble nasjonalmuseet i Brasil rammet av en katastrofal brann, og store deler av de historiske samlingene ble ødelagt. Bygningen der dinosaurfossilen lå, slapp unna brannen.
Fossilen kommer fra Romualdo-formasjonen nord-øst i Brasil. Der er det også funnet godt bevarte fossiler av fisk, skilpadder og flygeøgler.
Etter at dinosauren døde, sank den ned i et fuktig område. Det dannet seg en matte av mikroorganismer rundt kroppen som hjalp med å bevare fossilen.
Så strukturene der det har gått blodårer
Under mikroskopet oppdaget forskerne små, runde strukturer i knokkelen på samme sted hvor det har vært blodårer. Forskerne tolker det som blodceller.
– De finnes utelukkende i blodårekanaler inne i knokkelen, der man også finner røde blodceller hos nålevende virveldyr, skriver Grice i The Conversation.
De påviste også spor av hem i knokkelen, en komponent i blod.
– Det var en dramatisk forskjell da vi analyserte kjemien i sedimentene rundt fossilet og kjemien inni det. Sedimentene inneholdt for det meste forbindelser fra plante- og bakteriekilder. Det fossilerte beinet inneholdt en distinkt signatur dominert av hem-molekyler.
Det er ikke første gang forskere mener å ha funnet rester av blodceller i dinosaurer eller i andre veldig gamle fossiler. Det er rapportert om noe lignende i minst 14 studier, skriver Science, men funnene har ikke blitt bredt akseptert av andre forskere.
Hulrom i knokkelen
Annonse
Mest lest
En av dem som har lest den nye studien med interesse er Lene Liebe Delsett, forsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Hun forsker på utdødde marine reptiler og bruker selv lignende metoder som dem forskerne har brukt i den nye studien.
– Vi er opptatt av fysiologien til disse dyrene, kroppstemperaturen deres, metabolismen og hvordan de var tilpasset naturen de bodde i.
– Vi bruker mye data der vi ser inni knokler. Vi ser på dette med blodårer, hvor store tror vi blodcellene har vært og så videre.
Delsett forteller om metodene forskerne har brukt i den nye studien.
Tidligere var det gjort en såkalt histologisk undersøkelse av dinosaur-knokkelen. Det vil si at det er tatt biter av fossilet som er skåret i svært tynne skiver og undersøkt med mikroskop.
– Da kan man se hulrom inni knokkelen, der det har vært beinceller, blodårer eller lymfesystem.
I den nye studien har forskerne tatt det et steg videre, sier Delsett. Inne i hulrommene der det har vært blodårer, så forskerne små ovale strukturer som lignet blodceller.
Stilles spørsmål til størrelse og form
– Forskerne har også brukt geokjemiske metoder for å ikke bare si hvordan strukturene ser ut, men også hva slags grunnstoffer de inneholder, sier Delsett.
Her fant forskerne grunnstoffer som passer med at det er rester av hem fra blod der.
– Synes du det virker overbevisende at de runde strukturene er blodceller?
Annonse
– Det som er bra, er at de har gjort mange forskjellige typer undersøkelser. De presenterer et ganske overbevisende resultat, sier Delsett.
Hvordan blir funnet mottatt av andre forskere?
Flere har gått ut for å avkrefte at vi får Jurassic World, sier Delsett. Det er ikke slik at forskerne har funnet intakt blod med DNA som kan brukes for å gjenopplive dinosaurene.
Ellers har hun inntrykk av at mange synes at studien er interessant og grundig, men det stilles flere kritiske spørsmål som blant annet går på størrelsen og formen på blodcellene.
– Dette diskuterer forskerne selv også. Cellene er overraskende store, særlig om man sammenligner med fugler og krokodiller. Men kanskje var formen på blodcellene litt annerledes hos dinosaurer.
Evan Saitta, paleontolog ved Field Museum i USA, sier for eksempel til Science at de runde strukturene kan være klumper av manganoksid, og ikke ekte blodceller.
– Åpner nye dører
Hva betyr det dersom det stemmer at det er funnet rester av blod i dinosaurbeinet?
– Det er jo veldig kult. Det kommer i tillegg til flere andre funn de siste 10 til 20 årene der vi ser at deler av organismer som man ikke trodde kunne fossiliseres over så lang tid, faktisk kan det, sier Delsett.
Det er gjort funn av ulike typer fossilisert bløtvev, fjær og fargepigmenter. Grensen for funn av DNA er flyttet lenger tilbake i tid, til to millioner år. Det er riktignok fortsatt et godt stykke igjen til 115 millioner år, som er dateringen av fossilet i den nye studien.
Men dette gir ny kunnskap om livet på planeten i fortiden.
– Dette åpner virkelig nye dører. Men så må vi stille alle de kritiske spørsmålene når det er første gang man oppdager noe nytt, som her. Kan det være noe annet de har funnet? sier Lene Liebe Delsett.
Annonse
Kilde:
Kliti Grice, m. fl.: «Heme signatures in mineralized red blood cells within vascular canals of a 115-million-year-old dinosaur bone», PNAS, 2. november 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
