Annonse
Forskernes tips for å handle billigere dagligvarer
Matvarekjedene tilbyr en rekke ulike kundeprogrammer, rabatter og bonuser, men det har en pris, sier forsker.
Det er fint om du er veldig prisbevisst.
– Men selv vi forbruksforskere klarer ikke å utnytte alle tilbudene, innrømmer Alexander Schjøll og Ann-Kristin Ansteensen.
De to forskerne står bak to nye rapporter om de store kundeprogrammene hos dagligvarekjeder som Kiwi, Extra og Rema.
Nesten alle har kundekort
En undersøkelse forskerne gjorde, viste at nesten alle voksne hadde medlemskap hos minst én av de store kjedene.
Nesten halvparten av de spurte deltok i kundeprogrammene til alle de tre største kjedene NorgesGruppen, Coop og Rema.
Og nesten 6 av 10 føler at de sparer penger.
Likevel synes 45 prosent at det er vanskelig å finne ut hvilke butikker som har de laveste prisene.
Dette overrasker ikke forskerne bak undersøkelsen med over 1.800 deltagere, som ble gjort av Norstat, på vegne av Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Ekte rabatter
For det er mulig å spare penger om du deltar i disse kundeprogrammene. Og det kan være en fordel å være medlem, mener forskerne.
Matvarekjedene tilbyr nemlig en rekke ulike rabatter og bonuser.
– For eksempel kan Coop-bonuser som utbetales, utgjøre flere tusen kroner i løpet av et år. Det er derfor dumt å gå glipp av den, sier Schjøll.
Men det har en pris, mener han.
– Du får et skreddersydd tilbud som styrer deg til å handle hos denne kjeden, selv om det ville vært billigere å handle en del varer hos andre kjeder.
– De gjør det ikke for å være greie
Konkurransen i dagligvarehandelen handler nemlig ikke lenger bare om å tilby lavest pris.
Den handler i økende grad om å få kundene inn i et kundeprogram – og holde på dem.
Annonse
– Kjedene har ikke disse programmene for å være greie. De har dem fordi de tjener penger på dem, sier Ansteensen.
Blir lokket av tilbudene
Nesten ingen forbrukere klarer å utnytte alle tilbudene optimalt, mener forskerne.
Rabatten du får på Trumf-kortet eller i en av appene, kan lokke deg til å handle resten av varene hos dem du er medlem hos.
– Hvis du går inn på et dyrere supermarked for å kjøpe en tilbudsvare, kjøper du gjerne også andre varer som er dyrere. Dermed kan du ende opp med å spare mindre enn du tror.
6 prosent er superbrukere
Selv ikke ekspertene klarer å utnytte systemet fullt ut.
Ann-Kristin Ansteensen bruker seg selv som eksempel. Hun er en aktiv bruker av kundeprogrammene.
– Men jeg klarer ikke å utnytte alle fordelene.
SIFO-forskerne fant at 6 prosent av deltagerne i undersøkelsen tilhører kategorien superbrukere. Altså forbrukere som effektivt klarer å utnytte kjedenes kundeprogrammer.
Kjøttdeig og tacolefser i hver sin butikk
Forskerne gjennomførte spesielle intervjuer med superbrukere. Slik fikk de innsyn i hva disse personene gjør annerledes enn andre. Det de fant var at disse forbrukerne:
Annonse
Planlegger innkjøpene sine systematisk
Bruker flere apper og legger stor vekt på gode tilbud.
Er villige til å bruke betydelig tid på å handle.
– De forteller at de kan kjøpe kjøttdeig i én butikk og tacolefse i en annen. Enkelte besøker fire-fem butikker på samme handletur, forteller Ansteensen.
Forskerne kan ikke dokumentere at disse forbrukerne faktisk sparer mer i kroner og ører enn andre. Men forskerne tror at de mest aktive kundene sparer en del penger.
– De som utnytter programmene aktivt, kan komme bedre ut enn andre. Men det er nesten en heltidsjobb å få fullt utbytte av alle kundeprogrammene, mener Ansteensen.
Blir for komplisert
Når nærmere halvparten av alle forbrukerne i undersøkelsen synes det er krevende å finne ut hvilke butikker som har de laveste prisene, er kundeprogrammene en del av forklaringen, mener forskerne.
Det er ikke nødvendigvis appene som er for kompliserte.
Forskerne peker i stedet på prissystemet.
For forbrukerne er det nemlig vanskelig å vite hva en vare egentlig koster.
To kunder kan få ulik pris
Det finnes ordinære priser. Men det finnes også kampanjepriser, medlemsrabatter og personlige tilbud.
I tillegg kan kunden få bonus som betales ut senere, og som også er med på å gjøre en vare billigere, gitt at man husker å ta ut bonusen, som man selv må passe på å gjøre i to av de største kjedene.
Annonse
Det holder heller ikke bare å være medlem av ett kundeprogram. Tilbudene er fordelt på mange programmer. Du må ofte både finne og aktivere tilbudet før du skal handle for at du faktisk skal få rabatten.
Dermed kan to kunder betale ulik pris på samme vare, mener forskerne.
3 på gata om kundeprogrammer
Ellen Næss (73):
– Ja, jeg er medlem på Meny og Rema 1000.
– Jeg er ikke helt sikker på om jeg sparer penger, jeg føler det er mer et kjøpetvang.
Morten Kristiansen (44):
– Jeg er medlem på Coop.
– Uten å egentlig tenke over det så har jeg vel opparbeidet meg det. Plutselig så har jeg et hotellopphold, så ja, jeg har vel fått spart litt.
Elisabeth Alnes Stavik (38):
– Jeg har både Trumf og Æ-appen.
– Jeg sparer ikke like mye i Oslo. Jeg flytta hit for et år siden. Før sparte jeg mer på det da jeg hadde bil og handla i større beløp om gangen, nå handler jeg litt overalt.
Basert på personlige data
En annen grunn til at vi kan bli forvirret av kundeprogrammene, er at de blir stadig mer personlige.
Dagligvarekjedene bruker opplysninger om dine tidligere innkjøp til å lage personlige tilbud rettet mot deg.
Dermed kan to personer som handler i samme butikk, ende opp med å betale ulik pris. Det gjør det enda vanskeligere å sammenlikne priser.
Programmene er viktig for kjedene
Et viktig poeng med kundeprogrammene er nettopp at kjedene får data om kundene.
REMA var lenge tilbakeholden med å innføre et kundeprogram. De mente opprinnelig at «Det enkle er ofte det beste».
– Etter hvert fikk de et problem fordi de visste for lite om kundene sine. Derfor måtte REMA innføre et kundeprogram som de siden har bygget videre på. Det er fordi slike programmer er blitt en så viktig del av konkurransen mellom kjedene, sier Schjøll.
Persondata er en del av prisen
Forskerne har også intervjuet kjedene.
– Vi vet at dataene deres brukes til å påvirke folks kjøpeatferd. Om dette er gunstig for forbrukerne, kan diskuteres, sier Schjøll.
Annonse
Mest lest
– Kjedene kan få vite mer om deg enn du kanskje tror eller ønsker. Prisen du betaler for de gode tilbudene er gi bort dine egne persondata.
Forskerne forteller at kjedene får stadig sterkere analyseverktøy og dyktigere analytikere.
Hvor er det billigst?
Tidligere kunne du altså sammenlikne priser i forskjellige butikker ved å se på prislappen.
Det er blitt vanskelig i dag.
Nå må du i tillegg vite hvilke rabatter og bonuser du har tilgang til.
– Det blir stadig vanskeligere å vite hva som er en god pris fordi det er så mange priser å forholde seg til. Du vet ikke lenger hva en vare egentlig bør koste. Det skaper antagelig en del forvirring, sier Ansteensen.
Skaper trøbbel for statistikken
Schjøll mener at dette er et problem for forbrukerne. Men det gjør det også vanskeligere for forskere og Statistisk sentralbyrå som skal beregne prisutviklingen på mat.
VGs matbørs er viktig, mener han. Men den tar ikke hensyn til kundeprogrammene. Dagligvarekjedene mener det er uheldig.
– Når de aller fleste er medlemmer bruker disse programmene aktivt, hvorfor skal man da sammenlikne priser uten å ta hensyn til dem? spør forskeren.
Kundeprogrammene skaper også større forskjeller mellom kunder, tror han.
– De gjør det vanskeligere å orientere seg. Om du bare ser på hylleprisene i de tre lavpriskjedene, er de mer eller mindre identiske. Dette er også gjerne konklusjonen fra VGs matbørs: Det spiller ikke så stor rolle hvilken av lavpriskjedene du går til. Men da ser man bort fra kundeprogrammene fordi de kan utgjøre en forskjell.
SSB vet ikke hvor mye det betyr
– Ja, kundeprogrammer er en utfordring for oss som lager prisstatistikk. Samtidig er det ikke et så stort problem som noen kanskje ville tro. Det er først når det skjer endringer i programmene som vi ikke klarer å fange opp at det blir vanskelig, sier Espen Kristiansen, avdelingssjef for prisstatistikken i SSB.
Han forklarer at SSB får detaljerte data fra dagligvarekjedenes kasser. Dermed fanger de opp rabatter som trekkes når kundene betaler.
– Bonuser som kundene sparer opp og får utbetalt senere, er derimot ikke med i statistikken og skal heller ikke måles i konsumprisindeksen.
SSB har heller ikke en samlet oversikt over hvor mye kundene får utbetalt gjennom slike bonusordninger.
Dermed vet de heller ikke hvor mye disse ordningen betyr for forbrukernes økonomi.
Kristiansen mener likevel at kundeprogrammene ikke har stor betydning for den samlede prisveksten. Det er først og fremst når kjedene endrer bonusordningene sine at det kan oppstå problemer.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
