Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Innsatte forberedes ikke godt nok på livet utenfor murene
Det er ikke bare den straffedømtes motivasjon som er viktig, viser ny forskning.
Cirka 70 prosent av plassene i norske fengsler er på høy sikkerhet. Dette innebærer blant annet høye murer eller gjerder.(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Det sitter til enhver tid drøyt 3.000 personer i norske fengsler. De fleste av disse skal tilbake til samfunnet.
Kriminalomsorgens overordnede visjon er «Straff som endrer».
Målet er at den domfelte skal velge et liv uten kriminalitet etter soning.
Endring forutsetter motivasjon til å forandre
Tilbakeføring fra fengsel til samfunnet handler imidlertid om mye mer enn den innsattes egen motivasjon.
– Egen motivasjon er nødvendig for endring. Likevel er ikke det nok. Det er også nødvendig å skape betingelser som gjør at det er mulig å lykkes, sier forsker Eva Marie Toreld.
Hennes forskning viser at det kan være mange hindringer: alt fra mangel på ressurser og digitale barrierer til samarbeidet mellom ansatte, tjenester og innsatte selv.
– Selve overgangen til et liv i frihet kan være krevende. Det snakkes det for lite om i fengsel, sier Eva Marie Toreld.(Foto: Høgskolen i Østfold)
Et mer komplisert bilde
Toreld har forsket på hva som kjennetegner arbeidet med tilbakeføring i fengsel.
Hun har også sett på hvilke forhold som hindrer og fremmer dette arbeidet.
Studien viser at arbeidet kjennetegnes av en forventning om endring hos den straffedømte.
Det forventes dessuten at de ansatte i fengselet skal motivere innsatte til å jobbe med dette.
Mange personer og organisasjoner er involvert. Arbeidet med tilbakeføring er derfor en prosess som må forstås i en større sammenheng, påpeker forskeren.
En marginalisert gruppe
I 2024 ble 3.635 personer løslatt fra anstalt, ifølge tall fra SSB.
Toreld forteller at det er nødvendig å bruke tiden i fengsel til å jobbe aktivt for å klarlegge den enkeltes situasjon.
Ansatte må se på hva som hindrer og muliggjør reintegrering i samfunnet etter løslatelse.
– Målrettet arbeid med tilbakeføring er viktig både for den enkelte og for oss som samfunn, understreker forskeren.
Annonse
Cirka 70 prosent av plassene i norske fengsler er på høy sikkerhet. Dette innebærer blant annet høye murer eller gjerder.
Her soner de innsatte innelåst på cella. Det er utenom den tiden som er avsatt til skole, arbeid eller andre planlagte og kontrollerte aktiviteter.
Noen felles trekk blant innsatte
41 prosent av de som løslates direkte fra fengsel med høy sikkerhet havner i fengsel igjen. For de som løslates fra fengsler med lav sikkerhet er tallet 25 prosent.
Toreld understreker at det er store individuelle forskjeller mellom personene som gjennomfører straff i norske fengsler. Men det er også noen fellestrekk.
– Som gruppe har de større helseproblemer sammenlignet med befolkningen som helhet. Det inkluderer psykisk helse og problemer med rus.
Hun forklarer at de også marginaliserte på andre områder. Det er på områder som utdanning, sysselsetting, bolig og økonomi.
– Deres behov for velferdstjenester er derfor høyere enn for befolkningen ellers, sier Toreld.
Innsatte har ikke digitale muligheter
Forskeren peker på flere hindringer i dagens tilbakeføringsarbeid.
Mangel på ressurser, koordinering og motivasjon hos innsatte og ansatte.
Ansatte og innsatte konsentrerer seg om her-og-nå situasjonen, og på gjennomføringen av straffen i fengselet.
Kriminalomsorgen legger ikke godt nok til rette for tilbakeføring i det digitale samfunnet.
Studien viser at innsatte raskt taper terreng i det digitale samfunnet.
Annonse
I fengsler med høy sikkerhet har innsatte som hovedregel ikke tilgang til digitale verktøy. Det er verktøy som blant annet e-post og internett.
Dette skaper et betydelig gap mellom det digitaliserte hverdagslivet utenfor og det nærmest ikke-digitale livet innenfor murene.
– Å håndtere dette gapet krever ekstra tid og innsats. Innsatte trenger hjelp til oppgaver som å betale regninger, søke jobb og bolig. De trenger også hjelp til å holde kontakten med velferdstjenester og støttepersoner, sier forskeren.
De lever i en analog boble
Samtidig viser studien at både innsatte og ansatte opplever mindre tid til samhandling.
Begge parter bruker også tid på å informere eksterne samarbeidspartnere om manglende digital tilgang under soning. Ansatte må dessuten finne ikke-digitale løsninger i kontakten med velferdstjenester.
En annen utfordring studien peker på, er at den løslatte forventes å mestre ulike former for digital kommunikasjon. Og det selv om vedkommende ikke har hatt anledning til å følge med i utviklingen.
Ifølge deltakere i studien gjør dette en allerede krevende situasjon ekstra utfordrende. Spesielt gjelder dette for de som har sonet lange dommer.
– Det skjer endringer i kriminalomsorgen på dette området. Likevel går endringene langsomt. Fengslene fremstår som analoge bobler i et digitalt samfunn, sier Toreld.
Forskerne avdekker at det er flere hindre i prosessen med tilbakeføring til samfunnet. Problemer med koordinering er ett slikt hinder.
Det inkluderer samordning og samarbeid internt mellom ulike avdelinger i fengslene.
Videre er koordineringen mellom fengslene og samarbeidspartnere utenfor murene utfordrende.
Annonse
– Selve overgangen til et liv i frihet kan være krevende
Forskeren peker på flere utfordringer:
Manglende samordning og samarbeid mellom kriminalomsorgen og ulike statlige og kommunale partnere i forvaltningen.
Usikkerhet rundt progresjonen på soningen og dato for løslatelse.
Ulik forståelse av hva som skal til for en best mulig tilbakeføring til samfunnet.
– Manglende koordinering kan føre til at sentrale faktorer ikke er på plass ved løslatelse. Det kan være bolig, inntekt og eventuell nødvendig behandling og oppfølging, forklarer Toreld.
De hun har snakket med forteller imidlertid at forberedelse til livet etter soning ikke kun handler om praktiske forhold som penger og bolig.
– Selve overgangen til et liv i frihet kan være krevende. Det snakkes det for lite om i fengsel, sier hun.
Oppmerksomheten rettes mot her-og-nå
Det er belastende å stadig møte hindringer, uten å finne gode løsninger. Det kan føre til en følelse av avmakt både for de som soner og for de ansatte, forklarer forskeren.
Ifølge Toreld ender både innsatte og ansatte i en slags soningsmodus.
Det er en tilstand der oppmerksomheten rettes mot her-og-nå og gjennomføringen av fengselsstraffen. Livet utenfor fengselet skyves i bakgrunnen.
Dette kan lett tolkes som manglende motivasjon.
– Det kan også forstås som en strategi for mestring for begge parter. Det innebærer en risiko for at forberedelsene til livet etter løslatelse settes på vent. Konsekvensen kan være at overgangen til frihet blir ekstra krevende, sier hun.
Ny modell for samhandling
Annonse
Forskeren lanserer nå en modell for samhandling
Helt sentralt står relasjonen mellom innsatt og ansatt og forventninger de har til hverandre. Videre tar den for seg arbeidet med tilbakeføring og hva det skal inneholde.
Gjennom modellen viser hun at samhandlingen ikke foregår i et vakuum.
Den skjer i situasjoner som påvirker både den ansatte og den innsatte og relasjonen dem imellom.
Toreld anbefaler at innsatte og ansatte utforsker følgende sammen:
Hva tilbakeføring til samfunnet innebærer for den enkelte.
Hvilke aktiviteter som kan bidra til å nå målet.
Hva som kan skape hindringer og hvordan disse kan møtes.
Hvem andre som bør involveres og når.
De bør også legge en plan for arbeidet sammen.
En helhetlig gjennomgang er nødvendig
Dersom det menes alvor med satsingen på bærekraftig tilbakeføring, mener forskeren at det kreves en hel del.
Det forutsetter blant annet en helhetlig gjennomgang av forskrifter og retningslinjer.
Utdanningen av ansatte i og utenfor fengsel, fordeling av ressurser, kultur, holdninger og verdier bør også gjennomgås.
Hun etterlyser mer kunnskap om hva som faktisk fungerer godt.
– Det er også behov for mer kunnskap om aktivitetene som tilbys de innsatte i fengselet. Bidrar de til en vellykket reintegrering til samfunnet? spør hun.
Kilde
Eva Marie Toreld: Tilbakeføring fra fengsel til samfunnet. Doktoravhandling ved Høgskolen i Østfold, 2026.
Mer om studien
Torelds studie bygger blant annet på intervjuer med ansatte i fengsel med høy sikkerhet. Hun har også intervjuet menn som gjennomfører eller har gjennomført en dom i slike fengsler.
Videre har hun snakket med ansatte ved kriminalomsorgens friomsorgskontor og kommunale velferdstjenester.
En rådgivende kompetansegruppe har også bidratt. Den har bestått av personer med egen erfaring fra arbeid med tilbakeføring.
