Dette gjør at de globale utslippene går litt ned i år

Hvert år gjør forskere i Global Carbon Project en analyse av det globale karbonkretsløpet. Både menneskeskapte utslipp og utslipp og opptak fra natur regnes inn. Forskere ifra CICERO Senter for klimaforskning deltar i arbeidet.

Prosjektet startet i 2001. Til tross for at verdens land stort sett er enige om at utslippene av klimagasser må ned, har de globale utslippene for det meste økt år etter år, bortsett fra noen midlertidige fall under finanskrisen og korona-pandemien. 

I 2025 var verdens samlede utslipp av CO₂ rekordhøyt. I år forventer forskerne en liten nedgang. Vil det bli varig? 

Hovedgrunnen

CO2-utslippene er ventet å synke med 0,4 prosent i 2026 sammenlignet med i fjor, ifølge den nye rapporten fra Global Carbon Project. 

– Det er dessverre ikke slik at det handler om strukturelle endringer og klimatiltak, sier Kjetil Aas, klimaforsker i CICERO. 

– Det er en del av bildet, men hovedgrunnen til at det bikker nedover i år, er nedstengningen av Hormuzstredet, som ga høyere priser og lavere tilgang på fossil energi, spesielt olje og gass, sier Aas, som har vært med på rapporten. 

Anslaget er at to tredjedeler av verdens økte energibehov nå dekkes inn ved hjelp av sol- og vindenergi. 

– Dermed har vi synlig bremset opp økningen i CO₂-utslipp, men vi hadde ikke fått en nedgang i år hvis det ikke var for krisen i oljemarkedet. 

Dersom prisene på fossilt går ned igjen, kan utslippene øke igjen til neste år.

– Men fordi dette er en krise som går rett inn i energimarkedet, er det naturlig å tenke at det kan øke farten på omstillingen i enkelte land, sier Aas. 

Motivasjonen for å fase ut fossilt kan bli større når fossile brennstoff oppleves som en  mindre pålitelig kilde enn før, sier han. 

Vil overskride 1,5 grader 

Innholdet av CO₂ i atmosfæren vil nå 427,7 ppm i 2026, som er 54 prosent over nivået i førindustriell tid, ifølge rapporten. 

Det er ikke mye utslipp igjen på karbonbudsjettet, skal den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. 

Vi har mindre enn fire år igjen med dagens utslipp før denne grensen vil brytes. 

– 1,5-gradersmålet fremstår nå helt urealistisk, i alle fall at vi holder oss under uten å få en overskridelse, sier Kjetil Aas. 

På lengre sikt er det en mulighet til å få temperaturen ned igjen dersom utslippene først går til netto null og deretter blir negative. 

– Men at vi i alle fall midlertidig kommer over 1,5 grader, er helt klart nå. 

Liten nedgang i Kina

Kina, som står for hele 32 prosent av de globale klimagassutslippene, får en liten nedgang i år på 0,9 prosent.

Det kommer etter noen år med ganske flat utvikling og stor utbygging av fornybar energi. Flere har ment at utslippene kan begynne å gå nedover snart. 

– Kina har hatt en merkbar nedgang i år. Og så er jo det store spørsmålet om dette representerer toppen, sier Aas.

Samtidig har også Kina vært påvirket av krisen i oljemarkedet, så det er litt tidlig å si om nedgangen vil bli varig, sier Aas. 

I USA er utslippene ventet å gå ned med 1,3 prosent i år. 

– I USA har det vært en ganske langsiktig nedadgående trend. Det skyldes en strukturell endring bort fra kull – den verste energikilden når det kommer til CO₂-utslipp. 

USA har hatt økende utslipp fra gass, men i sum har det gitt et fall i CO₂-utslipp de siste to tiårene, sier Aas. 

– Vi ser noe nedgang i oljeforbruk i år, og det kan nok delvis tilskrives situasjonen vi er i, med stengningen av Hormuz. 

EU-landene står for seks prosent av de globale utslippene, og EU fortsetter å kutte klimagasser. Utslippene er ventet å gå ned med 1,5 prosent i år. 

– I Europa er det i større grad enn i USA bevisst politikk som ligger bak trenden, men EU er også preget av det som skjer i energimarkedet. 

Vil naturen fortsette å ta opp like mye? 

Kjetil Aas jobber selv med den delen av regnskapet som handler om naturens kapasitet til å ta opp karbon – hvordan vegetasjon på land responderer på klimaendringer og økt CO₂ i atmosfæren.

– Vi begynner å se at et varmere klima hemmer CO₂-opptaket, spesielt i tropene, sier Aas. 

Rundt halvparten av utslippene våre tas opp av havet og på land, mens resten blir værende i atmosfæren.

– Dette har vært ganske stabilt over lang tid, selv om opptaket på land svinger mer med værforholdene fra år til år. 

I 2023 og 2024 var det en ganske strek El Niño. Da så forskere at opptaket på land gikk ned. 

– Vi begynte å bli bekymret for om det var varig nedgang i hvor stor kapasitet vegetasjonen har til å ta opp karbon. Med fjorårets tall, og anslag fra 2026, virker det som landjorden har hentet seg mer inn enn det vi fryktet. 

I år har imidlertid en ekstra sterk El Niño slått inn. Det gjør for eksempel at store deler av Amazonas blir tørrere. 

– Effekten kommer vi først til å se neste år. Det at vegetasjonen hentet seg inn et år, er ikke nok til å friskmelde og si at dette går bra. Dette blir ekstra viktig å følge med på videre, sier Aas. 

Lavere utslipp fra avskoging 

Et lite lyspunkt er at CO2-utslippene som skyldes arealbruksendringer, som avskoging har gått ned. 

De totale utslippene (fossile kilder pluss arealbruksendringer) har vokst med 0,3 prosent per år de siste ti årene, sammenliknet med 1,7 prosent forrige tiår. 

– Det har vært en nedgang i avskoging. I år ser det ut til å være noe høyere, men her er det stor usikkerhet, så vi er forsiktige med å legge for mye vekt på enkeltår, sier Aas.

– Det er en del områder hvor det vokser mer skog enn det hugges, Europa har lenge vært et eksempel på det. Man ser det i Kina. Men så er det noen land i tropene som står for store utslipp. 

54 prosent av utslippene fra arealbruksendring kommer fra avskoging i Brasil, Indonesia og Kongo. 

– Den første milepælen

Aas oppsummerer med at de skulle ønske at de totale utslippene i år gikk ned av andre grunner enn at det er krig.  

– Det gjenstår mer arbeid før toppen er nådd. Toppen er den første milepælen vi må nå, men den store jobben er at vi må komme oss ned mot null utslipp eller kompensere ved å ta ut CO₂ av lufta, sier Kjetil Aas. 

LES OGSÅ

FN: 2025 ble et nytt rekordår for mengden klimagasser i atmosfæren

En av Norges største breer delt etter kraftig smelting