Annonse
Er Voynich-manuskriptet lureri, eller står det noe ekte der? Dette sier tre forskere
– Min konklusjon er at det er umulig å dechiffrere, sier lingvist.
Publisert
Voynich-manuskriptet er en underlig bok full av fantasifulle illustrasjoner av planter, nakne kvinner og stjerner. (Les mer om bokas historie og forskning på manuskriptet i denne saken.)
Teksten er skrevet med flotte, snirklete bokstaver som ingen har klart å få mening ut av.
På grunn av illustrasjonene er det foreslått at boka tar for seg temaer som urtemedisin og den helbredende effekten av å bade, men det er vanskelig å vite dette så lenge teksten er uleselig.
Står det egentlig noe som helst i boka?
Noen teorier er at manuskriptet er skrevet i kode eller i et konstruert eller utdødd språk.
Eller er boka et resultat av at noen har skrevet ned tulletegn for gøy, i en tilstand av sinnsforvirring eller for å prøve å selge det som en mystisk bok?
Tre forskere gir her sine perspektiver.
Kostbart materiale
Harald Øverby er professor ved Institutt for datavitenskap og analyse på BI og har kjennskap til kryptologi – læren om sikker og hemmelig kommunikasjon.
Han skjønner godt at folk lar seg fascinere av Voynich-manuskriptet.
– Det er kjempespennende. Det er en bok som er karbondatert tilbake til begynnelsen 1400-tallet som ingen klarer å dekode. Det er spennende i seg selv.
– Det er ikke hvilken som helst bok. Den er ganske innholdsrik, og på den tiden var boksider kjempedyrt å produsere. Det var ikke bare å ta noen A4-ark og skrive noe. Den er skrevet på kalveskinn.
Selve skrivingen må ha tatt tid, påpeker Øverby.
– Den ser veldig fin ut og har vært laget av en person med mye erfaring.
Øverby sier det skal være tegn til at boka er godt brukt – den har ikke bare blitt stående i en hylle.
– Det tyder på at noen faktisk har forstått og lest den og har hatt nytte av boka, tenker jeg.
Tror ikke det er bare tull
Det fantes strategier for å skjule innholdet i en tekst på 1400-tallet.
Annonse
– Man hadde utviklet kryptografi på den tiden også. En av de eldste formene for kryptografi man har, er det som kalles Cæsar-koding, etter Julius Caesar. Den er enkel og et såkalt substitusjonschiffer, hvor du bytter ut en bokstav med en annen.
Bokstavene blir for eksempel forskjøvet tre hakk, slik at A blir D.
Det er slått fast at det ikke kan være en slik enkel kode bak Voynich-manuskriptet.
I dag finnes det masse teknikker og kraftige dataverktøy som kan hjelpe til med å knekke krypterte tekster, påpeker Øverby.
Er det fortsatt mulig at Voynich-manuskriptet er skrevet i kode, eller burde koden i så fall ha vært knekt nå?
– Jeg tenker den ville ha vært knekt. Det er så mange som har studert dette dokumentet, blant annet anerkjente kryptoeksperter. Jeg synes det er rart om man klarte å lage krypteringsmekanismer på 1400-tallet som ikke dagens eksperter klarer å løse, sier Øverby.
– Litt av årsaken er at kryptografien som vitenskap har gått veldig mye fremover de siste 100 til 200 årene. I tillegg har man tilgang til datamaskiner som gir helt andre hjelpemidler enn man hadde før.
Samtidig synes han ikke det henger på greip at noen skal ha brukt dyrt materiale og mye tid bare på å lage tull.
Han tror heller boken var skrevet med en skrift som noen kunne lese og bruke.
Hva slags skriftspråk?
Peter Bakker har en annen oppfatning. Han er lingvist ved Aarhus Universitet og har tidligere skrevet et innlegg om det språklige i Voynich-manuskriptet.
Han forteller om hvordan man kan undersøke om teksten er skrevet på et ekte språk.
Annonse
– Først: Hvor mange tegn er det?
I Voynich-manuskriptet er det mellom 23 og 40 symboler, ifølge en studie i Plos ONE fra 2022. Dette kan si noe om hva slags språk som eventuelt ligger bak. Kinesisk skriftspråk har for eksempel mange tusen tegn.
Det finnes skriftsystemer som bare har konsonanter. De kalles abjad. Dette gjelder for eksempel det arabiske og hebraiske skriftsystemet.
I gjennomsnitt er det mellom 10 og 25 konsonanter i språk, sier Bakker.
Noen skriftsystemer bruker tegn for stavelser, for kombinasjoner som ba, ga, di. De har gjerne mellom 30 og 100 tegn, forklarer han.
I alfabetisk skrift, som i de europeiske skriftspråkene, er det et tegn for hver konsonant og vokal, og det finnes har som regel mellom 15 og 35 tegn, sier Bakker.
Basert på antallet tegn er Voynich-manuskriptet enten en abjad eller et alfabetisk skriftspråk. Ordene i manuskriptet ville imidlertid ha vært uvanlig lange dersom de var skrevet med abjad. De samsvarer derfor best ved å være alfabetiske, ifølge Bakker.
Mest lest
En bløff fra 1400-tallet
Det bør være mulig å finne ut hvilke tegn som er konsonanter og hvilke som er vokaler ut fra hvordan de opptrer sammen, og det har folk prøvd på.
Det er også undersøkt om Voynich-manuskriptet følger et typisk mønster i språk der korte ord brukes oftere enn lange. Dette stemmer greit i manuskriptet, forteller Bakker.
Det burde dessuten være mulig å oppdage prefikser og suffikser som opptrer i mange språk. Prefikser er tillegg som kommer i forkant av et ord, som i u-venn og mis-forstå. Suffikser er endelser, som bøyninger av verb eller flertallsformen av substantiv, som i spis-te eller bygning-er.
– Med en så lang tekst burde man være i stand til å finne endelser som går igjen og finne ut om det er verb, for eksempel, men det er ingen som har vært i stand til det, sier Bakker.
Annonse
– Noen ganger oppdager man manuskripter på et utdødd språk, men som regel er det mulig å dechiffrere, selv når det er mye mindre materiale tilgjengelig enn for Voynich-manuskriptet. Likevel er Voynich ikke dechiffrert.
– Min konklusjon er derfor at det er umulig å dechiffrere og at det ikke er et ekte språk. Det er en hoax (bløff, red.anm.) fra 1400-tallet, sier Bakker.
Bakker sier at noe som taler for det, er at ord i Voynich-manuskriptet flere ganger står rett etter hverandre.
– Du kan ta en vilkårlig side og se at det samme ordet gjentar seg to eller tre ganger. Det er ikke noe man finner i et naturlig språk, i alle fall ikke så ofte som i Voynich-manuskriptet.
Noe annet som er rart, er at det ikke er noen rettelser i manuskriptet, påpeker han. Det taler for at teksten er meningsløs.
Det mest gåtefulle
Michelle Waldispühl er professor i tysk og germansk ved Universitetet i Oslo og jobber med prosjektet Descrypt. Det handler om å finne metoder for å analysere og dechiffrere historiske tekster som er skrevet med uvanlig eller kryptert skrift, ved hjelp av blant annet kunstig intelligens.
Det finnes flere eldre tekster som er kryptert eller skrevet med uforståelig skrift, sier Waldispühl.
– Men Voynich-manuskriptet er nok det mest gåtefulle vi kjenner til.
Gåter og kuriositeter har alltid fascinert mennesker, sier hun.
– Det er fenomenalt når man tenker på at et middelalder-manuskript har stått imot dechiffrering i århundrer.
Rohonc-kodeksen har fått en løsning
Det finnes imidlertid et annet, fascinerende manuskript som er litt i samme gate. Det kalles Rohonc-kodeksen. Det er et håndskrevet manuskript fra 1500-tallet med illustrasjoner og skrift som ikke er sett noe annet sted.
Annonse
– Det har ikke fått like mye oppmerksomhet, sier Waldispühl.
Nylig lyktes ungarske forskere i å knekke koden, forteller hun. Det ble presentert i en forskningsartikkel i oktober.
– Det viser seg at Rohonc-kodeksen er skrevet på et kunstig språk. En eller flere personer i et lærd miljø har funnet på et språk og et nytt skriftsystem, litt som Tolkiens alviske språk.
Tidligere var det mange som regnet med at boken var et bedrageri.
– Hypotesen om at det kan dreie seg om et kunstig språk, finnes også for Voynich-manuskriptet, sier Waldispühl.
Tror på fremskritt med kunstig intelligens
Kan hjelpemidler basert på kunstig intelligens føre til at det kommer en løsning også for Voynich-manuskriptet?
– Jeg er overbevist om at den tekniske utviklingen vi ser nå, kommer til å føre til fremskritt av noe slag, sier Waldispühl.
De siste årene har datamaskinbaserte metoder bidratt betydelig til arbeidet med å tyde historiske dokumenter, sier hun. Waldispühl og hennes kolleger har selv utviklet slike metoder i prosjektene Decrypt og Descrypt.
Samtidig er tradisjonell språklig og historisk ekspertise fremdeles minst like viktig, sier hun.
Når KI-verktøy har blitt tilgjengelige for mange, har også mengden forslag økt eksponentielt, sier Waldispühl.
– Det er mange som har løsninger på alt mulig. Men alle må til slutt granskes av eksperter. Om noen faktisk gjør et gjennombrudd med Voynich-manuskriptet, må det først siles ut blant mer eller mindre ville forslag.
Holder en knapp på konstruert språk
I Decrypt har forskerne lykkes i å dechiffrere flere historiske dokumenter. For eksempel krypterte brev skrevet av Maria Stuart, dronning av Skottland, da hun var i fangenskap i England under Elizabeth 1.
Waldispühl var med på å tyde tekster på tysk skrevet i kode. Det viste seg å være brev fra sent på 1500-tallet fra fyrstehuset Habsburg, sendt av Maximilian II, som ville bli valgt til konge i Polen-Litauen.
Waldispühl og kolleger har også forsket på hvordan kryptografiske metoder har forandret seg over tid.
På 1300- og 1400-tallet var den monoalfabetiske substitusjonsmetoden mest brukt.
– Det vil si at man bare erstatter bokstaver med et symbol eller siffer, slik som Cæsar-nøkkelen.
– Men slike chiffer kan lett knekkes. Det innså man allerede da og begynte å utvikle mer utbroderte systemer, for eksempel at det er to eller flere symboler for en bokstav eller at man hadde en ordliste og ikke bare byttet ut en og en bokstav, men også ord. Det gjør det vanskeligere å knekke.
Også slike mer utvidede system er testet på Voynich-manuskriptet uten hell, sier Waldispühl.
Hun holder en knapp på at Voynich-manuskriptet kan være skrevet med et konstruert språk, men understreker at hun ikke selv har forsket på det og måtte ha satt seg mer inn i det.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
