Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

Ny studie: Forskere avliver myten om at autistiske barn mangler empati

Barn med autisme føler sterkt med andre, men de viser det på en annen måte. 

Barn ved et bord holder hendene over ørene og ser ned i et lyst rom.
Barn på autismespekteret har utfordringer med å gjenkjenne emosjoner hos andre gjennom ansiktsuttrykk, toneleie eller annet kroppsspråk. De kan også lett bli overveldet.
Publisert

Autistiske barn har ofte blitt beskrevet som uempatiske fordi reaksjonene deres noen ganger ikke passer med situasjonen.

Et barn på autismespekteret kan for eksempel le når noen andre er lei seg, eller bli irritert når noen gråter.

Men en slik reaksjon forteller ikke nødvendigvis at barnet er likegyldig.

– Modellen vi har utviklet viser at barn med autisme blir tydelig smittet av andres følelser, men at de sliter med å regulere de følelsene de får.

Det sier Stian Orm. Han er forsker i psykologi på Universitetet i Innlandet (INN).

Orm har sammen med en gruppe forskere fra University of California Los Angeles (UCLA) nylig fått publisert en vitenskapelig artikkel om temaet.

Når følelsene blir overveldende

For å undersøke empati hos barn med autisme viste forskerne korte videoer til 103 autistiske og 40 ikke-autistiske barn mellom 6 og 13 år.

I videoene viste noen unge mennesker gjennom ansiktsuttrykk sterke følelser som sinne, tristhet, glede og så videre.

Forsker Stian Orm sitter ved et skrivebord med dataskjerm og arbeidsutstyr.
– For å klare å trøste noen er vi avhengig av at vi både lar oss smitte av den andres følelse, men samtidig regulerer våre egne følelser. Det sliter barn med autisme med, sier forsker Stian Orm.

Så ble barna i undersøkelsen spurt om hva personen i videoen følte, hva de selv følte og hvorfor de trodde personen hadde det slik. De ble også spurt om hva de kunne gjøre for å hjelpe.

Forskerne så på barnas svar, hvor de rettet blikket og hvordan kroppen reagerte. Elektroder på fingrene til barna målte fysiologisk respons i huden på det de fikk se.

Konklusjonen var klar.

– De autistiske barna føler sterkt og ofte sterkere av å se videoene enn de ikke-autistiske barna, men så er det i den videre prosessen det går galt, sier Stian Orm.

De skjermer seg

Barn på autismespekteret har nemlig utfordringer med det å gjenkjenne emosjoner hos andre gjennom ansiktsuttrykk, toneleie eller annet kroppsspråk.

De har også utfordringer med å regulere sine egne emosjoner.

– Vi ser at de titter bort fra videoene de ser på. Det gjør de for å skjerme seg fra overaktiveringen de får. Når de ser bort, går de også glipp av informasjon rundt hva barnet på videoen føler på, og hvordan de skal respondere på dette, sier Orm.

Det svekker igjen sjansen for at barn med autisme skal kjenne på de samme følelsene som de barna de ser på videoen, utdyper han.

Siden de sliter med å regulere følelsene de får, blir latter eller det å trekke seg unna situasjonen måter å håndtere en sterk reaksjon på.

– For å klare å trøste noen er vi avhengig av at vi både lar oss smitte av den andres følelse, men samtidig regulerer våre egne følelser. Det sliter barn med autisme med, viser vår forskning, sier INN-forskeren.

Det handler om forståelse

Forsker Stian Orm kjenner temaet også fra egne erfaringer.

Han fikk selv en autismediagnose som ung, og sier at resultatene stemmer både med det han har opplevd og tidligere forskning.

Denne studien er viktig av flere grunner, mener Orm.

– Det ene er jo at vi kanskje avliver en nokså seiglivet myte om at autistiske barn mangler empati. Det andre er jo at dette er viktig kunnskap hvis vi skal klare å hjelpe barn og unge med autisme til å opptre på en «god» eller «riktig» måte når de føler på empati, sier han.

I stedet for straks å tolke en uventet reaksjon fra et barn med autisme som mangel på omtanke, bør vi heller forsøke å forstå hva som ligger bak denne reaksjonen, mener Stian Orm.

– Målet er ikke å kreve én bestemt måte å vise empati på

Et viktig tips er å ha forståelse for at empatiske responser kan se annerledes ut hos forskjellige barn.

– Målet er ikke å kreve én bestemt måte å vise empati på. Det vi bør gjøre er å støtte barna i å forstå situasjonen. De trenger hjelp og noen strategier for å regulere sine egne følelser når de blir overveldet av andres emosjoner, sier forskeren.

Det å vise empati på en god måte kan være viktig for å fungere sosialt.

– Det vil hjelpe dem å bygge gode sosiale relasjoner, og oppleve nærhet til andre. Å le av folk som er sinte, bygger ikke opp under dette. Snarere tvert imot, sier Stian Orm.  

– Hvis folk skal huske en ting fra denne forskningen – hva er det?

– Det jeg håper folk sitter igjen med etter å ha lest denne saken er at barn og unge på autismespekteret er empatiske og har empati, sier forsker Stian Orm.

Kilde

Jeffrey J. Wood og Stian Orm mfl.: The emotion regulation and recognition account of empathy-related processes in autism: a multimodal, multilevel case–control study. J Child Psychol Psychiatr., 2026. Doi.org/10.1111/jcpp.70249

Powered by Labrador CMS