Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Undervisningen i skolen skal være forskningsbasert. Nå vet forskerne mer om hva lærerne trenger

Slik kan skoleforskningen komme lærerne til nytte.

– Det var som regel ikke forskning og styringsdokumenter som styrte utviklingen av arbeidsmåter ved skolene, men prøver og eksamener, sier forsker Camilla G. Hagevold. Hun har 20 års erfaring som lærer og skoleleder.

(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)

Leif Tore Sædberg Leif Tore Sædberg Kommunikasjonsrådgiver

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger

Publisert 23.10.2026 - 00:01

At lærere og skoler aktivt bruker forskning, blir gjerne holdt fram som et ideal i offentligheten.

Men hva er det egentlig som fremmer – og hemmer - god bruk av forskning rundt omkring på skolene?

Camilla G. Hagevold har jobbet 20 år som lærer og skoleleder. Nå jobber hun som forsker i et samarbeid mellom Stavanger kommune og Kunnskapssenter for utdanning (UiS).

Sammen med Serap Keles og Sanna Forsström ved Kunnskapssenter for utdanning har hun sett på hva som kjennetegner bruken av utdanningsforskning på skoler.

– Ofte handler forskningen på dette om enkeltindividene. Det handler om lærerne og skolelederne og hva det er ved dem som fremmer eller hindrer bruk av forskning i skolen. Strukturene rundt blir undersøkt i mindre grad, forteller Hagevold.

Forskerne fant fire suksesskriterier

Dette må til om forskning i skoler skal bli en suksess, ifølge den nye studien:

Relasjoner - til fagorganisasjoner, men også til universitetssektoren.
Bærekraftige strukturer - tid og tilgang til forskning, men også muligheten for langsiktig arbeid.
Ferdighetsutvikling – gjennom lærerutdanningen, videre- og etterutdanning og lokal kompetanseutvikling.
Tillit – både til kolleger, til ledere og til forskningen i seg selv.

– Når det gjelder tillit, var særlig tilliten til ens ledere viktig, sier Hageland.

Dersom ansatte opplevde at det var rom til å prøve og feile, ble det rom for nytenkning ved skolene, utdyper hun.

Men noe gikk igjen i mange studier.

– Det var som regel ikke forskning og styringsdokumenter som styrte utviklingen av arbeidsmåter ved skolene, men prøver og eksamener. Også dette henger sammen med tillit, i negativ forstand. For lite tillit til styringssystemene ser ut til å hindre utvikling av et arbeidsmiljø hvor nyskaping ble oppmuntret, sier Hagevold.

Det er viktig å ta hensyn til lokale forhold

Forskeren håper at disse resultatene kan bidra til at man i større grad går bort fra det individuelle ansvaret for å bruke forskning i skolen.

– Forskning er én av flere kunnskapskilder. Den må integreres med lærere og skolelederes erfaringer. I alle de 109 artiklene vi har studert er forskning definert fra forskernes side. Det er en definisjonsmakt og et kunnskapshierarki som med fordel kan utfordres litt, sier Hageland.

Hun har noen tanker om forskjellen mellom integrering og implementering.

– Når det snakkes om å implementere forskning, er det ut fra en forestilling om at bare lærerne er sann og tro mot forskningen, kan den nærmest brukes direkte i skolen. Uten at man trenger å ta hensyn til lokale forhold og faktorer.

Å integrere forskning i skolen er noe annet, forklarer hun.

Annonse

– Det handler mer om en slags «plukk og velg»-tankegang, for å si det litt enkelt. Da kan lærerne i større grad vurdere hva som er mest relevant og brukbart for sin situasjon.

Er forskning egentlig nødvendig i skolen?

Hva kan så disse resultatene betyr for lærerne i deres arbeidshverdag?

For skoleledere på kommunalt nivå kan studien si noe om hvordan det er lurt å organisere utviklingsarbeidet, mener forskeren.

– I studien trekker vi fram de fire mekanismene relasjoner, bærekraftige strukturer, ferdighetsutvikling og tillit. Med vekt på dem fjerner man seg fra det individuelle perspektivet, og kan få til en integrering, i stedet for en implementering, av forskningen.

Forskere problematiserer også på et vis påstanden om at man skal bruke forskning i skolen.

– Det er ikke slik å forstå at skolene ikke skal bruke forskning generelt. Det handler mer om, fra forskernes side, å ha en forståelse for at idealene innen forskningen ikke alltid treffer skolens virkelighet, med tanke på hvordan de er organisert og strukturert.

Blant lærere og skoleledere finnes det også en forestilling om at statlige retningslinjer og styringsdokumenter er forskningsbaserte, forteller hun.

– Det er slett ikke alltid tilfelle. De er like gjerne ideologisk baserte eller tradisjonsbaserte. Derfor er det viktig at skolene tar i bruk forskning, sier Hagevold.

Referanse:

Camilla Gramstad Hagevold mfl.: Research on Research Use in Schools: A Systematic Review with a Framework Synthesis. Educational Research Review, 2026. Doi.org/10.1016/j.edurev.2026.100825

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.