Landdyrene begynte med fiskeaktige skapninger som hadde utviklet bein og kravlet opp på land. De ble de første tetrapodene.
Tetrapodene delte seg i to: I en gruppe som i dag er representert av amfibiene, og i amnioter, som i dag inkluderer reptiler, pattedyr og fugler.
I en ny studie har forskere undersøkt den originale måten å regulere kroppstemperatur for våre urgamle forfedre.
Var amnioter varmblodige? Kunne de produsere sin egen varme, slik som pattedyr?
Eller var de kaldblodige? Da veksler kroppstemperaturen ut fra hvor varmt det er i omgivelsene. Fisk og frosk er kaldblodige.
Krever mer energi
Kaldblodige dyr kan legge seg i sola for å varme seg opp og søke skygge når det blir for varmt.
De er ofte sløve når det er kjølig og trenger tid på å bli varme i sola før de blir mer aktive.
Fordelen er at de trenger mindre energi enn varmblodige dyr, som bruker energi på å lage varme, ifølge Wikipedia.
Forskere har stort sett vært enige om at de eldgamle amniotene var kaldblodige.
Forløpere til pattedyr og fugler utviklet senere evnen til å holde kroppen varm for egen maskin.
Reptiler er i dag fortsatt kaldblodige.
Hva kom først?
Mathieu Gabriel Faure-Brac ble overrasket over en artikkel som ble publisert i 2022.
Forskere la fram bevis for at varmblodighet ble etablert veldig tidlig hos alle amnioter, og at reptiler deretter ble kaldblodige igjen.
Dette er det motsatte av det man har trodd.
Mathieu Gabriel Faure-Brac ville teste om det virkelig kunne stemme. Han er postdoktor ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Forskerne brukte blant annet fossiler av dette dyret, Seymouria i den nye studien.(Illustrasjon: Dmitry Bogdanov, CC BY 3.0 DEED)
30 fossiler
Annonse
Sammen med en internasjonal forskergruppe har han brukt eldgamle fossiler for å teste hypotesen.
Forskerne fikk tilgang på kjempetynne skiver av lårbein fra 30 fossiler.
Disse ble lagt under mikroskopet og tatt bilde av. Deretter målte forskerne størrelsen på vaskulære kanaler i de fossilerte knoklene. Disse kanalene har inneholdt blod, nerver, kollagen og annet.
– Vi prøvde å estimere størrelsen på de røde blodcellene hos de utdødde dyrene, sier Mathieu Gabriel Faure-Brac.
– Det er sterk sammenheng mellom størrelsen på disse kanalene og størrelsen på de røde blodcellene i eksisterende dyr.
Varmblodige dyr har små blodceller, og kaldblodige har store.
Små celler kan frakte oksygen mer effektivt, som er viktig for å kunne være et varmblodig dyr. Det å lage mye varme krever mye energi, og dermed god tilgang på oksygen.
Typisk for kaldblodige dyr
Det forskerne fant ut, går imot resultatene fra den tidligere studien.
– Vi så at nesten alle fossilene vi studerte, hadde veldig store røde blodceller. Det er veldig typisk for det vi forventer å finne i kaldblodige arter.
Fossilene som ble brukt i den nye studien, var fra rundt 250 millioner til 350 millioner år gamle. Dette var før pattedyr og dinosaurer dukket opp.
I studien fra 2022 brukte forskerne også fossiler, men de var yngre enn 250 millioner år, og størrelsen på blodcellene ble ikke undersøkt.
Annonse
Annerledes dyr
– De tidlige amniotene var veldig annerledes dyr enn de som finnes i dag, sier Faure-Brac.
Noen av dyrene var for eksempel øglelignende dyr med kam på ryggen.
Varmblodighet, eller såkalte endotermi, er antatt å ha oppstått minst fire ganger uavhengig av hverandre, men etter starten på perioden trias. Trias begynte for rundt 250 millioner år siden.
Det var i trias at de første dinosaurene og pattedyrene dukket opp.
– Spør du meg, tror jeg de var varmblodige. Det er mye som peker i den retningen.
Ophiacodon var også en av dyrene som er studert i den nye studien.(Illustrasjon: ДиБгд/ Wikipedia)
Kan ikke være helt sikre enda
Faure-Brac sier at den nye studien alene ikke kan motbevise teorien fra 2022.
– Det er et første steg. For meg er dette det første gode beviset på at det ikke stemmer. Men for å være sikre bør vi gjøre flere studier av disse dyrene.
Faure-Brac sier at for å være varmblodig, kreves det flere tilpasninger i kroppen enn det å ha små blodceller.
Han tror disse kan ha utviklet seg til ulike tider og til sammen gjort det mulig for dyrene å være varmblodige.
Annonse
Andre tilpasninger man kan forske videre på er for eksempel respirasjonssystemet i de gamle dyregruppene. Det kan også være mulig å estimere hva slags kroppstemperatur de hadde ved hjelp av geokjemi.
