De som jobber nattskift får vanligvis ikke nok søvn i løpet av døgnet. Nå beskriver en japansk studie en måte å unngå å bli alt for trøtt, døsig og uoppmerksom.

Har du små barn eller mye nattskift? Slik kan du komme deg gjennom det

Japansk forsker foreslår en sovestrategi for å komme seg gjennom nattevakter.  Forskeren mener den også kan hjelpe småbarnsforeldre som sliter med søvn. 

Nattarbeid er ikke spesielt bra for helsa.

Tidligere forskning viser at de som arbeider nattskift, oftere har søvnproblemer enn de som arbeider bare om dag og kveld.

Leger, blant annet, kan bli utmattede og ukonsentrerte av nattarbeid.

Det at skiftarbeid kan ha en negativ effekt på prestasjon og øke risikoen for ulykker og feil, er slått fast i mange studier.

Nå mener en japansk forsker å ha funnet ut det perfekte tidspunktet for soving midt på natten.

For når – og hvor lenge – bør man egentlig sove for å unngå å bli trøtt og sløv?

En kort og en lang

Den japanske forskeren Sanae Oriyama ville teste hvilken sovestrategi som funker best i løpet av en 16 timers nattevakt. Dette er en typisk nattevakt for japanske sykepleiere som jobber på sykehus.

Ifølge Oriyama bør man sove to ganger i løpet av nattevakten.

Den første luren bør være på nøyaktig 90 minutter, og den bør foregå før midnatt. Man bør altså våkne før klokken blir tolv.

Deretter bør man sove en mindre lur på 30 minutter, og denne bør man våkne fra før klokken 03.00.

Bedre enn sammenhengende søvn

– Dette er en strategisk kombinasjon av soveperioder som kan virke positivt på nattarbeidets effektivitet og sikkerhet, sier Oriyama i en pressemelding. Hun er professor i sykepleievitenskap ved Hiroshima University’s Graduate School of Biomedical and Health Sciences.

De to soveperiodene var å foretrekke framfor en sammenhengende lur på 120 minutter, for eksempel.

Den nye studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

Søvneksperimenter

Forskeren Oriyama gjennomførte flere kontrollerte eksperimenter før hun fant ut hvor lange lurene burde være og når de burde tas. 

Deltakerne måtte gjennom simulerte nattskift fra klokken 16 til 9 neste dag.

I løpet av eksperimentene ble deltakerne testet i søvnighet, reaksjonsevne og kognitiv ytelse.

Fakta om studien:

Det var totalt 41 kvinner i 20-årene som deltok i studiene.

Under eksperimentet oppholdt de seg i et vindusløst og lydisolert laboratorium.

Romtemperaturen og lysintensiteten var lik et typisk belysningsnivå på kontorer.

Hver time tok de en såkalt UKT-test. Det er en tidsbestemt mattetest som viser hvor raskt og nøyaktig deltakerne utfører oppgaver.

Deltakernes kroppstemperatur, selvrapporterte søvnighet og trøtthet, hjertefrekvens og blodtrykk ble også målt.

Da deltakerne skulle sove, ble de flyttet til et soverom ved siden av laboratoriet der lyset var dempet etter eget ønske. Søvnparametrene deres ble målt mens de sov.

Nattarbeid kan være farlig

Andrea Rørvik Marti er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Hun mener rådet om å sove en lur eller to underveis i et nattskift, er en god idé.

– Vi vet at nattarbeid kan føre til søvnproblemer, sier Marti til forskning.no.

– På nattskift øker risikoen for feil og ulykker på grunn av søvnighet og redusert reaksjonstid hos de ansatte. I noen tilfeller kan dette ha svært alvorlige følger, sier hun.

Ifølge Marti har det vært mye debatt rundt hvorvidt det å sove en lur eller to i løpet av et nattskift kan motvirke noen av de negative effektene man ser under et nattskift.

Hvis man sover en eller to ganger i løpet av skiftet, kan man redusere risikoen for feil og ulykker fordi det letter litt på søvntrykket, og man blir ikke like søvnig, ifølge Marti.

Søvndrukkenhet kan oppstå

Men soving på nattskift kan også skape problemer.

Marti forteller om det som kalles «sleep inertia» eller «søvndrukkenhet» på norsk.

Dette er noe folk kan oppleve i tiden etter at de våkner fra en lur. Da føler de seg både omtåket og såkalt søvndrukken.

– I denne tilstanden er risikoen for feil ekstra høy, og dette er noe man må være oppmerksom på når man innfører mulighet for soving i løpet av nattskiftet.

Andrea Rørvik Marti har tidligere forsket på hvordan nattarbeid påvirker folks og helse.

En liten japansk studie

Marti har kikket på den japanske studien av Sanae Oriyama og påpeker at den er liten med ganske få deltakere

– Derfor er det vanskelig å trekke veldig sterke konklusjoner ut ifra denne studien alene, sier Marti.

– Det at to kortere lurer i løpet av et nattskift kan ha bedre effekt på søvnighet og prestasjon under skiftet enn én lang lur gir likevel mening med tanke på det vi vet om hvordan søvnen er bygget opp og regulert.

– Men det vil også variere fra person til person hvor lett det er for dem å følge en slik plan, sier forskeren.

Marti påpeker også at studien er gjort med tanke på skiftordninger i Japan, der sykepleiere på sykehus ofte jobber 16 timers skift med mulighet for opptil to timers søvn i løpet av skiftet.

– Det spørs om dette er overførbart til norske forhold med andre skiftordninger og praksiser, sier hun.

Hva med småbarnsforeldrene?

Den japanske forskeren Sanae Oriyama mener studien hennes også kan være til nytte for nye foreldre.

– Resultatene fra studien kan brukes for å minimere søvnmangel hos mødre som har spedbarn, sier hun i pressemeldingen.

Andrea Rørvik Marti tviler på det.

– Jeg tenker at det å planlegge og optimalisere tidspunkt og lengde på lurer først og fremst kan være aktuelt for personer som jobber nattarbeid, og ikke like relevant for nye foreldre, sier hun.

– I en hverdag med baby og småbarn bør man nok heller fokusere på å få sovet så mye som mulig når man har mulighet til det.

Referanse:

Sanae Oriyama: Effects of 90- and 30-min naps or a 120-min nap on alertness and performance: reanalysis of an existing pilot study. Scientific Report. September 2023.

Powered by Labrador CMS