– Ingen grunn til å bli stresset hvis ungen din går i en klasse med mange elever
Verken mindre klasser eller flere lærere gir i seg selv bedre læring eller trivsel, ifølge forskningen. Men det er ett tiltak som har vist god effekt.
Publisert
Små klasser og mange lærere.
Troen på at dette er det beste har ført til at Norge både har hatt regler om klassestørrelse og nå har regler om maks antall elever per lærer.
Men så lærer ikke barna mer likevel. Hvorfor ikke?
Og er det virkelig sant at klassestørrelse ikke har noe å si?
Større klasser for de minste
Reglene om klassestørrelse forsvant i 2003, men skolen følger fortsatt stort sett de gamle grensene, ifølge en kartlegging fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
40 prosent av førsteklassingene går imidlertid i klasser som er større enn de gamle reglene, som tillot 18 barn per klasse på dette trinnet.
Uansett bør ikke størrelsen på klassen føre til bekymring, ifølge skoleforskere.
– Det er ingen grunn til å bli stresset hvis ungen din går i en klasse med mange elever, sier Astrid Marie Jorde Sandsør, professor ved CREATE og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Sandsør er samfunnsøkonom og forsker særlig på hvordan tiltak i skolen påvirker elevene.
I hvert fall når det gjelder læring, så har norske forskere stort sett ikke funnet noen effekt av klassestørrelse, forteller hun.
Før 2003 måtte en klasse deles i to dersom den overgikk de fastsatte grensene. Det ga forskerne mulighet til å studere effekten av å redusere klassestørrelse.
– Når vi snakker om klassestørrelse innenfor det som er vanlig i Norge, altså mellom 15 og 30 elever, så kan vi si ganske sikkert at det ikke har noe særlig å si for læring, sier Sandsør.
Viktigere med god lærer
Barna lærer altså like mye, eller lite, uavhengig av klassestørrelse.
Men kan det hende barna trives bedre i en mindre klasse? Kanskje særlig i starten?
Det vet ikke forskerne like mye om.
– Trivsel er kanskje det de fleste foreldre er mest opptatt av når barna skal begynne på skolen. Men det er ekstremt vanskelig å måle trivsel i 1. klasse, sier Sandsør.
– I tillegg er det mye motstand mot at vi skal måle ting i skolen. Man vil gjerne ha resultater på noe vi ikke får lov til å måle.
Er skoleklassene for små, kan det dessuten være vanskeligere å finne venner. Og å dele opp i mindre klasser kan få konsekvenser for lærerkvaliteten, ifølge professoren.
– Vi har et begrenset antall lærere å ta av. Så du kan få mindre klasser, men risikere lavere lærerkvalitet. Og det er mye viktigere for barna å ha en god lærer enn å gå i en mindre klasse.
Virker opplagt, men har ingen effekt
Norge fjernet altså reglene om klassestørrelse og konsentrerte seg heller om flere lærere.
– Det er en utbredt oppfatning både blant lærere, foreldre og politikere om at små klasser og flere lærere er det beste for læring. Dette har vært i debatten hele tiden, sier Oddny Judith Solheim.
Hun er professor ved Universitetet i Stavanger og leder for Kunnskapssenter for utdanning. Hun var også prosjektleder for Two Teachers, et digert forskningsprosjekt som skulle undersøke effekten av å ha to lærere i klassen.
– Da vi startet prosjektet, var det masse oppslag og kronikker i avisene. Det var litt sånn «i alle dager, hvorfor skal vi bruke så mange millioner på noe som er opplagt og selvfølgelig. Flere lærere må jo føre til mer læring», forteller Solheim.
Men det gjorde altså ikke det.
– Å få inn en ekstra lærer eller endre litt i organiseringen, er i seg selv ikke nok. Det fører ikke automatisk til bedre læring eller mer trivsel, sier Solheim.
Det er først når skolene klarer å bruke de ekstra lærerne på en målrettet og gjennomtenkt måte at det får en effekt.
Undervisning i mindre grupper
For det er ikke sånn at det ikke kan være nyttig med flere lærere i skolen.
De må bare brukes på riktig måte.
For eksempel til å gi undervisning i små grupper på rundt fem elever.
At dette er et tiltak som gir effekt, er funn fra de store forskningsprosjektene Two Teachers og 1+1.
I noen av klassene i Two Teachers tok den ekstra læreren ut grupper av elever og jobbet med dem. De som ble plukket ut, som særlig var gutter med svake skoleferdigheter, fikk god effekt av tiltaket.
I 1+1-prosjektet var det nettopp undervisning i små grupper som skulle undersøkes. Gruppene skulle være på mellom fire og seks elever, og de skulle deles inn etter nivået på elevenes ferdigheter.
I 1+1 fikk alle i klassen slik undervisning i matematikk. Effekten var litt mindre enn i Two Teachers, fordi tiltaket var rettet mot alle, ikke bare dem som hadde ekstra behov.
– Hovedpoenget er at vi ser en effekt på de elevene som får en ekstra lærerdose på en god og gjennomtenkt måte, sier Solheim.
– Man kan ikke bare gjøre mer av det samme, i en mindre gruppe. Man må bruke muligheten til å tilpasse og variere undervisningen, understreker hun.
Kanskje var det også derfor klassedelingen etter de gamle reglene ikke ga noen effekt, spekulerer Solheim. Klassene ble mindre, men undervisningen ble ikke endret så den passet til en mindre elevgruppe.
Skolene trenger hjelp
Ifølge tall fra NIFU er det vanligste likevel at skolene setter inn en ekstralærer eller assistent i en hel klasse. Undervisning i små grupper er mindre vanlig.
– Skolesektoren er ikke lagt opp til å ta inn over seg kunnskapen, mener Sandsør.
– Vi vet at smågruppeundervisning har god effekt, også på lavere trinn. Men det er ikke sånn at skolene plutselig tar det til seg. Mitt inntrykk er at mange skoleledere gjerne skulle hatt litt hjelp til å gjøre disse valgene.
Noen studier har funnet at skolene sliter med å få til smågruppeundervisning fordi de ikke har fysisk plass til det.
Flere lærere, ikke mer læring
Lærernormen fra 2018 legger føringer på hvor mange elever man kan ha i en klasse. På barnetrinnet, fra 1.-4. klasse, skal det være maks 15 elever per lærer. Uten normen vil «flere elever presses inn i klasserommene», mener Utdanningsforbundet.
Men forskningen på to lærere i klasserommet fant altså ingen effekt, og det finner heller ikke evalueringen av lærernormen. Det har blitt flere lærere, men foreløpig ikke mer læring eller trivsel, forteller Solheim.
– Læring og undervisning er komplekst, sier professoren.
– Det er ikke grunnlag i forskningen for å anbefale en bestemt klassestørrelse eller lærertetthet.
Innholdet i undervisningen
– Vi må slutte å tenke så mye på antall og mer på hvordan og når vi bruker lærerne, oppfordrer Sandsør.
For foreldre er det lett å telle antall elever og lærere, men kanskje vanskeligere å vite nok om det andre som foregår på skolen. Her kan skolene bli flinkere til å informere om hvordan de har lagt opp undervisningen, kanskje særlig i 1. klasse, mener Sandsør.
Solheim er enig i at innholdet er viktigere enn tallene.
– Jeg ville vært mer opptatt av innholdet i undervisningen enn klassestørrelse. Og om det deles inn i små grupper.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
