– Beklager, dette er litt emosjonelt ladet for meg, sier Ella Idsøe fra talerstolen i et auditorium ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun snakker om lanseringen av et nytt nettsted: stortleringspotensial.uio.no

Nettstedet inneholder informasjon om barn som synes skolen blir for lett.

– Dette har vært drømmen min siden 2006 da jeg flyttet til Norge og oppdaget at utanningssystemet ikke hadde kunnet ivareta denne gruppen, fortsetter professoren ved Naturfagssenteret på UiO.

Demotiverte av for lave forventninger

Alle barn har rett til å få utnytta og utvikla evnene sine, ifølge Utdanningsloven.

Men det er ikke alltid realiteten, opplever mange foreldre. Det har vært mye debattert blant annet i forskning.nos debattspalter:

• Skal en fjortenåring som leser fysikk på universitetsnivå, sitte i de samme mattetimene som sine klassekamerater?
  
• Ja! Elever som leser fysikk på universitetsnivå, skal sitte i samme klasserom som andre elever 
• Alle barn er evnerike med stort læringspotensial
  
• Skolen må ikke bli en talentkonkurranse for særlig evnerike barn
  

– Ofte er det kanskje de elevene som strever mest som får mest oppmerksomhet, sier byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden under lanseringen.

Noen elever blir demotiverte av for lave forventninger og for sakte tempo. Disse har kanskje ikke fått god nok oppfølging, sier Høyre-byråden.

Det nye nettstedet er et samarbeid mellom Naturfagssenteret og Oslo kommune.

Blir oppringt av fortvilede foreldre

Professor Ella Idsøe er opprinnelig fra Romania. Som forsker i pedagogikk har hun ønsket å endre det norske systemet.

– Så traff jeg janteloven, som sitter veldig sterkt i ryggmarken på folk, forteller Idsøe til forskning.no.

Hun har blitt oppringt av mange fortvilede foreldre gjennom årene. 

De har fortalt om barn som synes skolen er for lett. Og som nå har fått atferdsproblemer eller vegrer seg for å gå på skolen.

Allikevel har ikke barnet fått tilpasset undervisning, forteller noen. Andre forteller om manglende støtte fra nær familie. 

Én bestemor hadde sagt at barnet ikke burde få vite om egne evner og heller prøve å passe inn. 

– Det er hjerteskjærende, sier Idsøe.

LES OGSÅ:

Lærere mener at de kan for lite om de smarteste elevene

Informasjon til lærere og foreldre

Nå håper Idsøe den nye nettsiden vil støtte både lærere og foreldre.

Nettsiden inneholder informasjon om hva som kjennetegner disse barna og hvordan de kan få de utfordringene de trenger på skolen.

Blant annet har Idsøe og kollegaene hennes samlet flere skjemaer som kan brukes for å oppdage om et barn er evnerikt.

Disse barna trenger nemlig ikke å være skoleflinke.

Mange barn og unge gir litt opp fordi de ikke blir utfordret. Da kan de ende opp med å underprestere.

– En ganske stor gruppe elever 

Og her snakker vi altså ikke om eksepsjonelt evnerike barn.

Så mange som 10–15 prosent av elevene i norsk skole har det som kalles stort læringspotensiale.

Det anslår en offentlig utredning fra 2016, som Idsøe satt i utvalget for.

– Så dette er ikke noen unntaktssituasjon, men en ganske stor gruppe elever, sier  Solveig Kristensen. 

Hun er dekan ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Målet med det nye tilbudet er at disse barna og ungdommene skal få den tilpassede opplæringen de har krav på, slår Kristensen fast.

– Slik at de får muligheter til en rik og fullverdig skolegang ved å få bruke og utnytte evnene sine til fulle.

LES OGSÅ.

Ny forskning: Feil å tro at evnerike barn ikke trenger tilpasset opplæring

Skolen må ikke bli en talentkonkurranse for særlig evnerike barn

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på