Forskere finner utbredt «tankefeil». – Dette er en kul studie
Kanskje det bare er en tankefeil i dagens samfunn, spekulerer norsk psykologiforsker.
Publisert
Det er rett og slett ganske kjipt å kjenne at innsatsen du legger ned i noe, ikke var til nytte for noe.
Noen ganger er det å snu likevel den mest fornuftige løsningen når du oppdager at veien du har valgt er en stor omvei.
Men vi er ikke alltid villige til å snu likevel. Det viser fire nye studier gjort av amerikanske forskere. Disse er nylig publisert i samme artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Psychological Science.
Ville ikke tilbake til start - selv når de kunne spare tid
Studiene hadde til sammen 2.500 deltakere. Disse ble satt til å fundere på tenkte scenarier eller løse oppgaver med et visst tidspress.
I ett eksperiment ble deltakerne plassert i en virtuell verden ved hjelp av VR-briller.
Noen ble ledet inn på den korte veien fra start, andre på den lange. Gruppen på den lange veien fikk vite at det finnes en kortere vei, men at de måtte snu for å komme inn på den.
6 av 10 valgte den lengre omveien når den kortere veien krevde at de snudde.
I en annen gruppe valgte om lag 7 av 10 den korteste ruten når de kunne komme inn på den uten å snu.
Deltakerne så altså ikke ut til å ville gå tilbake til utgangspunktet.
«Mitt skip er lastet med G... ehm...»
I et annet eksperiment fikk deltakerne bryne seg på en slags «min båt er lastet med»-lek. De skulle si så mange ord de klarte på for eksempel bokstaven G. Midtveis ble de spurt om de heller ville bytte til T, som forskerne vurderte som enklere.
En gruppe fikk poeng for ordene de klarte å komme på. En annen gruppe fikk ikke poeng. I den sistnevnte gruppen skiftet de fleste over til T. Gruppen som allerede hadde sanket poeng, holdt seg oftest til den vanskeligere bokstaven G.
Rundt 2 av 10 valgte å bytte til en enklere oppgave når jobben de allerede hadde gjort, ble annullert. Men også når jobben de hadde gjort ble lagret om de skiftet, ville rundt fem av ti heller fortsette med den mer krevende oppgaven.
Forskerne kaller fenomenet «Doubling-Back Aversion». Altså aversjon mot å rykke tilbake til start.
Tilbake til jegere og sankere
– Du spør om hvorfor evolusjonen ikke har luket ut feilen, men hvorfor skulle den det?
Anine Riege har lest den nye studien og sier hun syns den er interessant. Riege er forsker ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på beslutninger og risikovurderinger.
Hun sier at mye kommer an på hva slags verden vi lever i. Du som leser dette, er sannsynligvis en del av en kapitalistisk verden, hvor tid er penger og dagen i morgen bør være enda litt mer effektiv og lønnsom enn dagen i dag.
Motviljen mot å selge aksjene som har tapt seg ubehagelig mye eller bruktbilen som har kostet titusenvis i reparasjoner, kommer kanskje fra urmennesket i deg.
– Da vi levde som jegere og sankere, ga det kanskje ikke mening å snu og gå tilbake til utgangspunktet. Vi visste jo at det ikke var mat der.
Den gang dagslyset styrte dagen
Det har nok ikke alltid vært slik at en liten omvei har vært så problematisk.
Kort fortalt: Før den industrielle revolusjonen, for et par århundrer siden, hadde folk helt andre prosjekter i livene sine enn vi har i dag. Det var først da industrien kom at tiden ble en slags salgsvare. En ressurs vi selger til arbeidsplassen vår.
– Lenger tilbake hadde ikke folk flest klokker. Dagslyset styrte dagen. Det er noe ved disse tankefeilene som gjør at de kanskje bare er tankefeil i dagens samfunn, forklarer Riege.
Hva med stoltheten?
I og for seg ville det vært smart, skulle man tro, å få luket ut slike feil i det vi ellers liker å tenke på som rasjonelle mennesker. Men så kommer et annet aspekt inn. Det kan jo hende at andre ser at du forkaster jobben du allerede har gjort.
For kan ikke stoltheten stå ganske sentralt her og være vel så viktig som noen timer med forgjeves arbeid?
– Jeg vil tro at stolthet er én av tingene, sier Riege, som mener at årsaken til fenomenet er sammensatt. Identitet tror hun er en annen brikke. «Jeg er jo ikke en som gir meg!»
Dessuten er det jo kanskje morsommere å gå en annen, litt lengre vei enn den samme ruta tilbake til start, poengterer Riege.
Liker ikke det meningsløse
– Dette er en kul studie. Men den er forankret i vår kultur, understreker Riege.
– Det er mange gode grunner til at vi syns det er vanskelig å starte på nytt. Vi liker ikke å gjøre ting som oppleves som meningsløse.
– Vi alle vil gjerne være rasjonelle og tenke smart ut fra økonomisk teori, men jeg finner trøst i at det er begrenset hva jeg kan forstå og sette meg inn i. Dette er ting folk har doktorgrad i, og man kan ikke ha doktorgrad i alt.
Men det kan likevel være fint å være bevisst på slike små hull i egen rasjonalitet, mener hun.
– Denne tankefeilen er viktigst når vi er ute på tur i naturen, at det aldri er en skam å snu. I andre settinger i virkeligheten, står det kanskje ikke mellom liv og død, sier Riege.
Referanse:
Cho, Kristine Y. og Critcher, Clayton R. (2025). Doubling-Back Aversion: A Reluctance to Make Progress by Undoing It. Psychological Science.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
