Annonse

Hva du ser her kan si noe om hva slags kultur du lever i

Ser du rektangler eller ser du sirkler?

De fleste ser en hel masse rektangler i den Coffer-Illusjonen. Noen sliter med å se sirklene i det hele tatt.
Publisert

Hvis du ser rektangler, så er det høyst sannsynlig at du bor i en by eller et urbant område.

Så du sirkler, så bor du kanskje i en avsidesliggende landsby med runde hytter.

Det var i alle fall resultatet i en studie som har testet hvorvidt kultur påvirker det vi ser.

Store forskjeller

Forskere fra blant annet LSE i Storbritannia og Harvard University i USA viste seks ulike optiske illusjoner til folk fra USA og Storbritannia, og til Himbafolket i Namibia.

For fire av illusjonene var det store forskjeller i hva de to gruppene så. Størst utslag fant forskerne for det som kalles Coffer-illusjonen – en optisk illusjon som består av rektangler og sirkler.

97 prosent av deltakerne fra USA og Storbritannia, som lever i et vestlig industrialisert samfunn, så rektangler først.

96 prosent av deltakerne fra de tradisjonelle Himba-landsbyene så sirkler først.

Resultatene ble publisert som en preprint tidligere i år og oppdatert i sommer. Studien er altså ikke vurdert av andre forskere enda.

Firkantede hus og runde hytter

Funnet støtter en omstridt teori om at det vi ser påvirkes av omgivelsene våre. Ifølge denne ideen så ser folk i urbane områder rektangler i Coffer-illusjonen fordi de er omgitt av rette streker og vinkler i firkantet arkitektur.

I de tradisjonelle landsbyene til Himbafolket bor folk i runde hus, med runde innhegninger av husdyr. Altså ser de sirklene først.

Forskere har dokumentert forskjeller i hva folk ser i optiske illusjoner rundt om i verden i mer enn hundre år, ifølge magasinet Science. Men det er ingen enighet om hva disse forskjellene egentlig betyr.

Mens antropologer og psykologer lenge har ment at kultur og miljø spiller en rolle for synet, så får ikke dette perspektivet innpass hos synsforskere, sier evolusjonsbiologen Joseph Henrich, til Science. Han har ikke vært involvert i den nye studien, men flere av forskerne har tidligere jobbet i labben hans.

Henrich mener studien viser hvor viktig det er å også tenke på hvordan kultur og miljø påvirker når forskere skal forstå hvordan hjernen fungerer. Ellers risikerer de å tro at noe er universelt og gjelder for alle, mens det faktisk er en effekt av forskernes egen kultur.

Joda, de to strekene mellom pilspissene er helt like.

Men denne streken tolker alle likt

Men teorien om at kultur påvirker synet ble imidlertid også kraftig utfordret i sommer. En annen vitenskapelig artikkel konkluderer nemlig helt motsatt.

Her har forskerne tatt utgangspunkt i en annen optisk illusjon.

Müller-Lyer illusjonen viser to like lange linjer, som fremstår som ulike.

Den ene linjen har pilspisser som vender utover, noe som gjør at den fremstår lenger enn linjen som har pilspisser som vender innover.

Ikke kulturelt påvirket

En populær tolkning av denne illusjonen støtter teorien om påvirkningen fra den firkantede arkitekturen. Den tilsier at hjernen vår automatisk oppfatter linjene med pilspissene som objekter og da er jo den ene lengre enn den andre.

Men studier finner at Müller-Lyer illusjonen fungerer også hvis linjene ikke er rette, og når folk får ta på dem i stedet for å se på dem. Illusjonen fungerer også på dyr.

Og som et slags endelig bevis, så ble illusjonen testet på ni barn som var blinde ved fødsel. Barna ble vist den optiske illusjonen med en gang de hadde gjennomgått operasjon for å få tilbake synet. De hadde ikke vært omgitt av rette vinkler og firkantet arkitektur, men også de ble lurt av Müller-Lyer-strekene.

– Det er ganske tydelig at Müller-Lyer illusjonen ikke handler om kulturelt spesifikk eksponering, skriver professor Anil Seth i en kommentar i avisa The Guardian.

To illusjoner, to ulike mekanismer?

Kanskje kultur påvirker Coffer-illusjonen, men ikke Müller-Lyer, spekulerer Seth.

Det kan hende Coffer-illusjonen handler om hva vi legger merke til og dermed påvirkes av omgivelsene, mens Müller-Lyer spiller på noe mer grunnleggende i hvordan hjernen oppfatter ting.

Det kan også hende det faktisk er kulturelle forskjeller som gjør at vi ser ting forskjellig, men at det ikke handler om å være omgitt av rette linjer og firkantet arkitektur.

Teorien om at folk fra ulike kulturer erfarer ting ulikt er nemlig rimelig, mener Seth.

– Det er etter hvert mengder av bevis på at hjernen vår formes til dels av miljøet som vi vokser opp i, skriver han.

Ikke tro på alt du ser

Seth er opptatt av at det også vil være forskjeller innad i grupper, selv om de kommer fra samme kultur. Og at hva forskere på feltet finner, kommer an på hvordan de definerer gruppene.

Kanskje er det forskjeller mellom de som har en mer nevrotypisk hjerne, og de som har ADHD eller autisme, foreslår han.

Mer forskning trengs, og mer forskning er på vei, lover nevroforskeren Seth. Ved University of Sussex er han med på et prosjekt som ser på hvordan folk oppfatter ting som for eksempel slike illusjoner, med tusenvis av deltakere fra mer enn 100 land. 

I mellomtiden er det viktig å huske på at det vi ser ikke alltid er sånn det er, understreker han.

– Den objektive verdenen eksisterer uten tvil, men verden slik vi opplever den er alltid en aktiv konstruksjon.

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS