Norge har en helt spesiell regel for valg til nasjonalforsamlingen
Det er den som gjør det mulig for Arbeiderpartiet å fortsette å styre landet helt alene etter årets valg – med kanskje bare 25 prosent av velgerne bak seg.
Publisert
Noen få dager før stortingsvalget mandag 8. september kan hele seks små partier komme over sperregrensen. Og få mye makt.
Står vi overfor politisk kaos i Norge?
– Antakelig ikke.
Oppskrift på politisk kaos
Jonas Stein er statsviter og valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet. Han og forskerkolleger har funnet tre forklaringer på at Norge unngår politisk kaos – selv om vi år etter år styres av mindretallsregjeringer.
Etter valget kan både KrF, Sp, SV, Rødt, MDG og Venstre få relativt mange representanter på Stortinget.
I flere andre demokratiske land ville dette ha vært oppskriften på politisk kaos.
Nyvalg er umulig i Norge
– Den første forklaringen på hvorfor Norge ikke havner i et slikt kaos, handler om at det ikke kan arrangeres nyvalg i Norge.
– Partiene på Stortinget er i nøyaktig fire år tvunget til å sitte der, med samme antallet mandater hele tiden.
Dette er nokså unikt for Norge.
Norge og Sveits er de eneste landene i Europa som ikke tillater at det holdes nyvalg til nasjonalforsamlingen. I USA kan det heller ikke arrangeres nyvalg. Men der velger de president.
Ny regjering – med bare Arbeiderpartiet
– Den andre forklaringen er at vi har en tradisjon for samarbeid og kompromisser i norsk politikk. Kanskje er dette viktigst.
– Og den tredje forklaringen handler om at vi i tillegg har det som kalles negativ parlamentarisme i Norge.
Resultatet av disse tre faktorene er at Norge år etter år kan styres av mindretallsregjeringer.
Disse regjeringene kan enten bare bestå av Arbeiderpartiet eller bare av Høyre. Eller av noen få partier på rød eller blå side, med et mindretall av stortingsrepresentantene bak seg.
– Nå, en uke før stortingsvalget 8. september, mener jeg det mest sannsynlige valgresultatet er at vi får en ny regjering som bare består av Arbeiderpartiet, sier Jonas Stein til forskning.no.
Bare én flertallsregjering de siste 50 årene
I løpet av de siste 50 årene har det kun vært én langvarig flertallsregjering i Norge.
Det var Jens Stoltenbergs andre regjering i årene 2005 til 2013.
Med unntak av Gerhardsen-epoken etter andre verdenskrig, har det nærmest vært regelen at Norge styres av mindretallsregjeringer.
Likevel framstår altså Norge som et politisk stabilt land.
I andre land blir slike mindretallsregjeringer stadig kastet av flertallet i nasjonalforsamlingen, fordi opposisjonen ser seg tjent med at det arrangeres nyvalg. Da kan de få flere stemmer.
Men i Norge er dette altså ikke mulig.
Negativ parlamentarisme
Den siste av de tre forklaringene – negativ parlamentarisme – handler om at regjeringen ikke behøver støtte fra flertallet i Stortinget når den vil bestemme noe.
Den behøver bare at flertallet ikke går imot regjeringen.
Dette er også litt spesielt for Norge og ulikt mange andre land. Der må flertallet i nasjonalforsamlingen erklære tillit til regjeringen – eller så må regjeringen gå av.
Og da blir det ofte skrevet ut nyvalg.
I Norge må vi helt tilbake til 1963 for å finne en regjering – Gerhardsen-regjeringen – som måtte gå av på grunn av et tapt mistillitsvotum i Stortinget.
– Etter valget i år kan Støre og Arbeiderpartiet altså fortsette å styre landet uten å ha tillit fra flertallet i Stortinget. Det kan Ap gjøre så lenge ikke stortingsflertallet erklærer mistillit til regjeringen.
Derfor tror han Støre fortsetter alene
Når Jonas Stein tror at vi igjen vil få en mindretallsregjering bestående av bare Ap og med Jonas Gahr Støre i spissen, har det selvfølgelig å gjøre med at venstresiden gjør det best på de siste meningsmålingene før valget.
– På rødgrønn side har du fem partier med store spenninger seg imellom.
– På borgerlig side har du akkurat det samme.
– For meg virker det derfor åpenbart at vi igjen får en mindretallsregjering, uansett om rød eller blå blokk vinner valget.
Den norske politiske kulturen
I en artikkel i siste utgave av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift peker Jonas Stein på at både Norge og de andre nordiske landene har en politisk kultur som gir manøvreringsrom for mindretallsregjeringer.
Siden politiske motstandere i stor grad stoler på at makten ikke blir misbrukt, har de politiske partiene lite å frykte ved å forbli i opposisjon og tolerere mindretallsregjeringer, skriver Stein i artikkelen. Han viser til forskning gjort av kolleger innen norsk statsvitenskap.
Opposisjonspartiene opplever også at de har betydelig politisk innflytelse på Stortinget.
Brede politiske forlik gir opposisjonen innflytelse. Men gjør det også enklere for en mindretallsregjering å kunne styre.
Det politiske landskapet mer fragmentert
– Både i Norge og en rekke andre europeiske land ser vi at det politiske landskapet er blitt betydelig mer fragmentert de siste årene, sier Stein.
– Det betyr at flere partier får et ord med i laget.
En fersk studie gjort av Jonas Stein og kollega Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo viser at antallet «effektive partier» på Stortinget aldri har vært så høyt som i 2025. Det vil si at vi aldri tidligere har hatt så mange partier på Stortinget med reell innflytelse på politikken.
– Dette gjør det også betydelig mer sannsynlig med koalisjonsregjeringer og mindretallsregjeringer, sier Stein.
Velger å stå utenfor regjeringen
Jonas Stein mener at denne utviklingen har ført til et nytt trekk ved det norske politiske systemet:
Politiske partier i Norge velger å stå utenfor eller forlate regjeringer, fordi de sånn regner med å kunne vinne mer i form av politikk og velgeroppslutning enn om de deltar i regjeringen.
Venstre i 2013, Kristelig Folkeparti i 2013 og Sosialistisk Venstreparti i 2021 valgte alle å ikke gå inn i regjering. Mens Fremskrittspartiet i 2020 og Senterpartiet i 2025 valgte å forlate regjeringen.
Til sist peker Stein på et interessant internasjonalt trekk:
Nyere globale studier tyder på at flere demokratiske land kan være på vei i retning av det norske styresettet, med mindretallsregjeringer bestående av ett eller noen få partier.
Ingen politiske partier i Norge har tatt til orde for at vi bør følge etter resten av verden og innføre mulighet for oppløsning av Stortinget og nyvalg i det politiske systemet vårt.
Kanskje med god grunn.
Referanser:
Jonas Stein: «Hvordan skjer regjeringsdannelse i Norge?», Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, august 2025.
Jonas Stein og Bjørn Erik Rasch: «Executive-Legislative Relations: Negative parliamentarism and its consequences for governing Norway», i «Oxford Handbook of Norwegian Politics», Oxford University Press, 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
