– La meg vise deg noe.

Professor Ane Timenes Laugen peller noe frem fra vinduskarmen på kontoret på Universitetet i Agder (UiA). Det skraper i skjellstrukturer når hun holder opp ulike eksemplarer av skall fra stillehavsøsters.

– Den lange her fant vi innerst i en bukt i Kristiansand. De hadde hopet seg opp og vokste i store klaser til de dannet et rev. Faktisk kan stillehavsøsters bli så invaderende at de har vist seg å endre gjennomstrømningene av vann på enkelte områder, forklarer hun.

En naturlig konsekvens blir at vann- og oksygenforhold kan bli endret. 

Invasiv art

Når vi kaller stillehavsøsteren for en invasiv art, ligger det også i navnet: Den hører ikke opprinnelig hjemme i norske farvann. 

Om sommeren forbinder kanskje de fleste den med blødende bein etter et uheldig tråkk. Enkelte skjell har nærmest en knivbladlignende overflate. Det har ført til store opprydningsdugnader på badeplasser.

Noe som har fått mye medieoppmerksomhet, er hvordan den kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet – som for eksempel frykten for at den skal utkonkurrere den naturlige hjemmehørende flatøstersen og blåskjell.

Men det er ikke bare sorgen, skal vi tro Laugen:

– Vi har for eksempel sett at blåskjell fint kan bruke banker av stillehavsøsters som levested. De kan også få økt overlevelse ved å gjemme seg blant større stillehavsøsters. 

Hun forteller at det samme gjelder også andre marine dyr og planter. 

– Det er spennende å se den biologiske utviklingen i for eksempel Vadehavet, hvor det har gått fra total overtagelse til sameksistens, sier hun.

Vadehavet er den grunne delen av Nordsjøen utenfor Nederland, Tyskland og Danmark. Den er stort sett tørrlagt ved havvann, og store deler av området er nasjonalparker og står på Unescos verdensarvliste.

Nye bruksområder

I en rapport fra 2022 peker professoren og medforfatterne på potensialet som ligger i stillehavsøsters når den ikke lenger kan bekjempes. Rapporten er en del av prosjektet Høsting av Stillehavsøsters, som Nordisk Ministerråd har finansiert.

I rapportene som inngår i prosjektet, er hovedfokus på stillehavsøsters som matressurs. Alternative bruksområder kan være råstoff til fôr eller industrielle matvareprodukter. Skallene kan utnyttes til byggevarer, veifyll, jordforbedring eller kalk til fjærkreproduksjon.

Spørsmålet er hvor realistisk det er å få til produksjon i stor skala, understreker forskeren.

– Vi har blant annet samarbeidet med kunstnere i Sverige. De vil male skjellene opp til brent kalk og bruke den i kunst og interiør. Dette blir spennende å følge med på, sier Laugen.

Se forsker Ane Timenes Laugen fortelle om stillehavsøsters her:

Venn eller fiende?

Forskerne oppfordrer til å anerkjenne stillehavsøsterensens positive bidrag og dermed ha en mer pragmatisk innstilling til arten.

Hovedforfatter Stein Mortensen oppsummerer det slik i rapporten:

«Stillehavsøstersen er en ny, nordisk ressurs. For å nytte det potensialet denne arten gir, er det både nødvendig og hensiktsmessig å arbeide videre for å utnytte den optimalt, både som matvare og som råstoff i andre sammenhenger. Dette er kun mulig hvis det gjøres avveiinger mellom ulike interesser, verdien av østersen forsøkes økt og at de positive økosystemtjenester som arten bidrar med erkjennes, på tross av at arten betraktes som invasiv.»

Rapporten gir en svært utfyllende liste med fordeler og ulemper som ekspertene har utarbeidet.

– Vi mener det er viktig at arten forvaltes dynamisk. Tiltak som passer der arten er veletablert, bør være annerledes enn der den nettopp er etablert, sier Timenes Laugen.

Følger også med på parasitter

Parasitter er en faktor som forskerne følger nøye med på i tiden fremover.

– Nå skal jeg åpne 25 stillehavsøsters liggende hjemme. Dem skal jeg sjekke for en parasitt som ble påvist i vår. En ny art tar som regel med seg nye parasitter. Det er en av de tingene vi kommer til å følge med på.

Parasitten graver seg inn i skallet til stillehavsøstersen og er vanskelig å oppdage før den er åpnet. Der lager den små mudderblemmer som består av avføringen til parasitten. Det er naturlig nok uappetittlig.

Naturlig filtrering

For forskerne er det nok av spennende bruksområder å se nærmere på i fremtiden.

– Fra Kristiansand til Göteborg er det utrolige mengder av stillehavsøsters. Så langt har vi for eksempel ikke forsket på hvorvidt østersens naturlig filtrerende egenskaper kan motvirke eutrofi.

Eutrofi er kanskje bedre kjent som overgjødsling gjennom avrenning fra jordbruk. Det påvirker vannkvaliteten og levekår for andre arter i havet.

Østers er en såkalt lavtrofisk art. Det innebærer at den er langt ned i næringskjeden. Den henter næringen ved å filtrere vannmasser. 

Lavtrofiske arter kan utgjøre en del av et mer bærekraftig kosthold. I denne sammenhengen er det filtreringen i seg selv som er interessant.

– Tenk om alle de tonnene med stillehavsøsters som fortsatt ligger i kystområdene våre, bidrar til å holde eutrofieringen nede, undrer Ane Timenes Laugen.

Referanse:

Stein Mortensen mfl.: Stillehavsøsters i Norden: Datainnsamling og bestandsvurderinger som grunnlag for forvaltning og høsting av nordiske bestander av stillehavsøsters, Crassostrea gigas. Rapport fra Nordisk ministerråd, 2022. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

• 

  – Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

• 

  Snart kommer årets første flåttbitt. Får du virkelig dårligere behandling i Norge hvis du blir syk?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER