– Det er tydelig at myndighetene ønsket å skremme andre fra trolldom, sier
førstelektor Terje Sødal ved Universitetet i Agder (UiA).
Sammen med
førsteamanuensis Camilla Mørk Røstvik er han med i et prosjekt for å få laget
et minnesmerke om hekseprosessene på Agder.
– Å brenne noen på bålet ble ikke hjemlet i loven før i 1687.
Men her til lands brant vi folk før den tid, fordi det var slik trolldomssaker
ble løst i nærliggende land. Å brenne folk på bål er en krevende prosess, og
det er tydelig at myndighetene ønsket å skremme andre fra trolldom, sier Sødal.
Vi har tatt turen til Trollkjerringheia i bydelen Lund i Kristiansand. Her i området ble det brent kvinner på bål for
trolldomsforbrytelser.
– Vi vet at flere kvinner ble brent på bål på eller i
nærheten av Trollkjerringheia på Kuholmen på Lund. Vi vet ikke nøyaktig hvor,
men både navnet og historikken til stedet knytter seg til dette, sier Sødal.
Førsteamanuensis Camilla Mørk Røstvik og førstelektor Terje Sødal er med på et prosjekt for å få til et minnesmerke for de som ble dømt til døden for trolldom i Agder.(Foto: UiA)
Han har tidligere utgitt bok om trolldom, dødsstraff og
kriminalitet i Agder fra 1550 til 1700. Boken heter «Til Skræk og Exempel», og
ble utgitt på Cappelen Damm.
Det er dokumentert at rundt 330 personer ble henrettet for
trolldom i Norge fra rundt 1570 til 1695. Flesteparten av disse var kvinner.
– Fortsetter å gjøre inntrykk
– Det er interessant å se hvordan det å brenne et menneske
på bål fortsetter å gjøre inntrykk mange hundre år etter, sier Camilla Mørk Røstvik.
Da forskerne ba om innspill
fra kunststudenter om hvordan et minnesmerke kunne se ut, var det bålet som gikk
igjen, forteller hun.
– Dette var nok også litt av tanken bak å bruke denne henrettelsesmetoden, sier Røstvik.
Hun er forsker ved UiAs institutt for religion,
filosofi og historie. Hennes forskningsfelt er blant annet feministisk
kunsthistorie, medisinhistorie og studier av hekser i moderne tid.
Sammen med Sødal og flere andre forskere og kunstnere ved
UiA er hun del av prosjektet «Remembering Witches».
Forskerne ønsker et minnested for de som ble dømt til
døden for trolldom på Agder. Se mer om prosjektet i video under:
(Video: UiA)
– Et minnesmerke er med på å sette punktum i denne
historien. Det er viktig å anerkjenne hva som har skjedd, dokumentere det og skrive
det inn i historien. Derfor er et minnesmerke viktig, sier Røstvik.
Fra før av finnes det minnesmerker i Vardø og i Gloppen for
de som ble henrettet i hekseprosessene.
Skulle skilles fra djevelen
Målet med å brenne en kvinne for trolldomsforbrytelser var å
skille henne fra pakten som var inngått med djevelen. Ild ble ansett som det
eneste som kunne bryte denne pakten.
Annonse
Hvis kvinnen hadde innrømmet og angret på
sine forbrytelser kunne hun gjennom ilden få innpass i himmelriket.
– Dette er en virkelighetsforståelse det kan være vanskelig
for oss å sette oss inn i. Men for de som levde på den tiden, var dette helt
reelle makter som påvirket deres liv. Fra deres ståsted ble bålbrenning en
logisk måte å straffe trolldom på, og få ryddet den av veien, sier Sødal.
En spektakulær begivenhet
Å brenne noen på bål var en spektakulær begivenhet, og folk
flokket til retterstedet langveisfra for å få det med seg.
En prest var til
stede, og myndighetene ville at folket skulle få et skikkelig eksempel på hva
som ventet den som leflet med trolldom.
Ifølge kildene ble 20 personer henrettet for trolldom i Agder mellom 1570 og 1695.
Det siste heksebålet her ble tent den 9. september
1670, da to kvinner ble brent for å ha brukt trolldom, blant annet til å etter sigende forårsake to skipsforlis.
